Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt
Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

Barnehagebarn må øve på å spise fort

Som skoleforberedelse måtte barnehagebarna øve på å spise matpakka fort, på tall og bokstaver og på å knytte skolisser. Foreldra kaller opplegget demotiverende for skolestarterne.

Publisert   Sist oppdatert

Dette kommer fram i oppsummeringa Utdanningsetaten i Oslo har gjort av informasjon som etaten har henta inn av barn og foreldres opplevelse av overgangen fra barnehage til skole og aktivitetsskole nå i høst.

I barnehagens rammeplan står det at barnehagen skal legge til rette for at måltider og bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna.

Helsedirektoratet tilrår at barna i barnehagen bør få god tid til å spise, minst 30 minutter.

Trist

Seniorforsker Eva Rustad de Brisis kaller det trist at barn må øve på å spise fort for å være skoleklare.

– Det tar tjue minutter fra vi begynner å spise til vi kjenner den første følelsen av metthet. Spiser vi for fort, er risikoen at vi spiser for mye, sier hun.

Helsedirektoratet anbefaler tjue minutters spisetid for skolebarn.

– Det er vel og merke etter at alle forberedelser, som å vaske hender, er unnagjort. De minste skolebarna kan trenge lengre tid, presiserer de Brisis, og fortsetter:

Undersøkelser fra Utdanningsdirektoratet viser at en tredel av norske elever ikke får så mye som tjue minutter å spise på. Det kan bety at barna ikke får den energien de trenger i en skoledag. Samtidig får de ikke del i alle de andre gode sidene ved et måltid, som prat og samvær, sier hun.

Kjedelig

Til sammen 16 barn med foresatte ved to skoler er intervjua i undersøkelsen fra Utdanningsetaten.

Barna ved den ene skolen kaller barnehagens skoleforberedelse for kjedelig. De ville heller ha lekt mer stedet for å sitte og øve på ulike ferdigheter.

Foreldra deres stiller spørsmål ved de barnehageansattes forståelse av å forberede skolestarterne. Også de sier at skolens opplegg var kjedelig, og dessuten demotiverende.

Foreldra ved den andre skolen sa at de ønska et tettere og tydeligere kommunikasjon med skole og aktivitetsskole om overgangsrutiner og organisering.

– Ikke øv på kjipe ting

– Å forberede skolestartere skal ikke være å øve på kjipe ting, sier Anne Greve, professor i barnehagepedagogikk ved Oslo Met – Storbyuniversitetet. Hun er også styremedlem i Utdanningsforbundet Oslo.

– Barn som lærer at på skolen, der får du ikke leke og ikke spise, de gleder seg ikke til skolestart. Slikt skaper bare et dårlig bilde av skolen, sier Greve.

Også byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, Inga Marte Thorkildsen, sier det er trist at barn må øve på det hun kaller dørgende kjedelige ting fordi de skal begynne på skolen.

– Det er bekymringsfullt og må stoppes, sier hun.

Thorkildsen understreker at skolen skal være et godt sted å leke, og et sted med god tid og gode rammer rundt måltidene. Hun viser til det nye byrådets byrådserklæring som hun sier underbygger dette.

– Samtidig er jeg sikker på at barnehagepersonalet som har lagt opp skoleforberedelsene slik, har gjort det i beste meining, fortsetter byråden.

– Vi arbeider nå med en ny standard for overgangen mellom barnehage og skole. Blant målene er at barna skal få gode møter med skolen før de begynner. De skal kjenne igjen barnehagen i skolehverdagen. Ikke minst av den grunn må leken være viktig, sier Inga Marte Thorkildsen.

Usikre på om informasjon kom fram

Alle barna som er intervjua, syntes det var vanskelig å forstå at de ikke hadde begynt på skolen når de hadde begynt på aktivitetsskolen. Skillet mellom skole og aktivitetsskole var vanskelig å forstå.

Foreldre fra begge skoler har i samarbeid med barnehagen fylt ut et skjema om viktig informasjon om barnet, som hva det var interessert i og hva det eventuelt var redd for. Men foreldra var usikre på om skolen og aktivitetsskolen hadde lest skjemaene.

Enkelte foreldre ønska også at skolen hadde vært mer til stede under den første uka på aktivitetsskolen, slik at elevene kunne fått møte kontaktlærer og bli litt kjent.

Oslo-standarden

Utdanningsetaten har gjort intervjuene med barn og foreldre som en del av revideringen av Oslo-standarden for samarbeid og sammenheng mellom barnehage, skole og aktivitetsskole.

Intervjuene ble gjennomført tre dager etter skolestart. Barn og voksne ble ikke intervjua sammen.