– En god skolestart handler derfor også om å skape gode overganger for barna fra barnehage til skole og ikke minst at de møter trygge lærere som er eksperter i begynneropplæring, skriver Kent Gudmundsen, utdanningspolitisk talsperson for Høyre. Arkivfoto: Marianne Ruud
– En god skolestart handler derfor også om å skape gode overganger for barna fra barnehage til skole og ikke minst at de møter trygge lærere som er eksperter i begynneropplæring, skriver Kent Gudmundsen, utdanningspolitisk talsperson for Høyre. Arkivfoto: Marianne Ruud

Tidlig innsats på barnas premisser

Det er på høy tid at flere tar tidlig innsats på alvor. Det fortjener barna våre.

Publisert

* Kent Gudmundsen er utdanningspolitisk talsperson for Høyre.

 

Barn er forskjellige, har ulike interesser og lærer derfor ulikt. Forskningen sier det samme. Som far til to brenner jeg for at våre barnehager og skoler møter barna på deres premisser slik at alle kan føle mestring og inkludering. Det burde være en selvfølge. Likevel ser vi at norsk skole ikke klarer å utjevne sosiale forskjeller eller skape mestringsfølelse for alle. Da er det på høy tid at flere tar tidlig innsats på alvor. Det fortjener barna våre.

 

Det er ingen motsetning mellom læring og lek, og lesing, skriving og regning er ferdigheter – ikke fag. Det vi trenger, er ikke mindre kunnskap og læring, men mer variert pedagogisk opplegg både i barnehager og barneskoler. Barn lærer ulikt. Derfor må vi sikre en tidligere innsats på barns premisser og hvor læringen ivaretas. Forskning innen utviklingspsykologi støtter opp under dette og bekrefter klare sammenhenger mellom tidlig stimulering og læring helt fra barnas første leveår. Slik kunnskap må tas på alvor om når vi skal sikre alle barn like muligheter i livet.

 

Vi må gi rom for gode opplevelser, lek og vennskap. En selvfølge for de fleste, men også helt avgjørende skal vi gi alle barn et trygt og godt læringsmiljø slik at man utvikler seg faglig og sosialt. En god skolestart handler derfor også om å skape gode overganger for barna fra barnehage til skole og ikke minst at de møter trygge lærere som er eksperter i begynneropplæring.

 

Det bør vekke engasjement når vi vet at en gutt med foreldre som har lav utdanning i gjennomsnitt ligger et halvannet år bak i språkutviklingen, sammenlignet med de andre elevene ved skolestart. Barn som har et avgrenset ordforråd ved start i første klasse har ofte leseutfordringer gjennom hele grunnskolen. Derfor vil det være helt avgjørende at vi lykkes med å stimulere språk og begrepsforståelse tidlig for alle barn.

Les også: Vanskelig balanse mellom lek og læring i barnehagen

I 2012 konkluderte SSB at tidligere skolestart med «førskolepreg» i seksårsreformen for norsk skole ikke hadde hatt effekt på elevenes læring. De trakk frem at en mulig årsak til at barna ikke lærte mer var at «programmet var lite intensivt og strukturert.». De som taper mest på en ustrukturert skolehverdag og en «vente-og-se»-holdning, er elever med minoritetsbakgrunn og elever fra ressurssvake hjem.

 

Kunnskapsløftet med et sterkere kunnskapsfokus var derfor et viktig grep i norsk skole. Gjennom overordnede kompetansemål, innføring av nasjonale prøver, fokus på grunnleggende ferdigheter og en satsing på at flere lærere og skoleledere fikk kompetanseheving, har man sett en gradvis endring ute i skolene – og mye tyder på at norsk skole er på riktig vei. Gjennom den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2016 ser vi at elevene på 4. og 5. trinn har hatt framgang i lesing og ligger godt over gjennomsnittet. Utviklingen er særlig stor for barn med minoritetsbakgrunn. I TIMSS 2015 er de norske elevene på 5. trinn blant de beste i Europa i matematikk. Flere fullfører også videregående skole og får fagbrev.

Les også: PIRLS 2016: Norske elever leser nest best i Norden

Det er verdt å merke seg at sterkere kunnskapsfokus heller ikke har gått på bekostning av elevenes trivsel. I en undersøkelse av læringsmiljøet for de yngste elevene ser vi at elever på 1.–4. trinn trives godt på skolen, de liker fagene – men kanskje aller viktigst; de liker læreren sin og har fått gode venner. Tar vi i bruk tall fra Elevundersøkelsen, ser vi at om lag 90 prosent av elevene på 5. trinn trives svært godt eller godt på skolen.

 

Vi skal kunne glede oss over denne fremgangen, men det må ikke bli en sovepute. Det er fortsatt for store forskjeller rundt om i landet, og det er fortsatt for mange barn som opplever å bli hengende etter i fagene slik at de mister mestringsfølelse og læringsglede. Nå fornyer vi læreplanene og forenkler. Fokuset på kunnskap og ferdigheter ligger fast, men det blir større rom for lærerprofesjonen til å sikre dybdekunnskap og kreativ læring i fagene.

 

Høyre og regjeringen har gått i front for den nye femårige lærerutdanningen. Her er temaer som lek, begynneropplæring og praktisk læring fremhevet. Vi har videreutdannet over 27.000 lærere og satser nå på flere tusen lærerspesialister. Her har vi som mål at mange av disse blir begynnerspesialister i hvordan de yngste barna lærer best.

 

Nå til sommeren vil 60.000 førsteklassinger ha lagt bak seg et skoleår – hvordan de opplevde dette, kan bli avgjørende for videre skolegang. Mitt og Høyres klare mål er at de skal møte et trygt og godt læringsmiljø – og ikke minst møte lærere og en skole som tar hensyn til deres styrker og behov, samtidig som de lærer å lese, skrive og regne tidlig. Slik får vi tidlig innsats på barnas premisser.