– Lover å jobbe knallhardt for økt bemanning

Det har gått nøyaktig en uke siden Rødt åpnet sitt landsmøte på Sundvollen i Buskerud. Nå skal vedtakene følges opp. 

Lederen for programkomiteen, Mímir Kristjánsson, har allerede brettet opp ermene og er klinkende klar på hva han skal ta fatt på:

– Vi kommer til å jobbe knallhardt framover for å øke bemanningen, både i skolen og i barnehagene. Det er rett og slett for få fagfolk på jobb i dag, noe som fører til høyt sykefravær og at altfor mange lærere blir utslitt og søker seg til andre jobber. Så det må vi gjøre noe med, sier Rødt–politikeren til Utdanningsnytt.

Etter å ha vært i tenkeboksen en stund, bestemte han seg i fjor høst for å gå for fire nye år på Stortinget. 

Under Rødts landsmøte brukte han mye taletid på utdanningspolitiske saker.

– Ett av de viktigste vedtakene vi har gjort på landsmøtet, handler om hvordan vi skal få ned timetallet i grunnskolen. Dagens barn går 1359 timer mer på skole enn jeg gjorde. Vi er langt bedre tjent med en kortere skole som vi bruker mer ressurser på, enn å stadig pøse på nye timer hele tida. Nå har vi vedtatt både å reversere seksårsreformen og å kutte det totale timetallet i resten av grunnskolen, sier Kristjánsson.

Nei til ungdomsskole-kutt

Han ser også en klar sammenheng mellom redusert  timetall og økt bemanning.

– Redusert timetall er en vei til økt bemanning, fordi vi da kan prioritere flere lærere i de timene vi har, framfor å smøre tynt utover, sier han.

Men det han aller helst ville at Rødt skulle gå for, er å kutte ett år på ungdomsskolen. Det fikk han ikke gjennomslag for.

– Den største uenigheten i komiteen handlet om hvordan vi skal kutte i timetallet. Jeg og flere andre har ment at vi burde kuttet et helt år på ungdomsskolen. Men det store flertallet i komiteen, og på landsmøtet for øvrig, mente at vi heller bør kutte timer underveis i løpet – slik at barna får mer fritid gjennom oppveksten, og for å forhindre at unge må starte på voksenlivet tidligere enn i dag. Det er en interessant debatt der jeg bare må innse at jeg er i mindretall i mitt eget parti, fastslår han.

Til Rødts landsmøte kom det opprinnelig inn 2441 forslag fra Rødt–lag landet rundt. Forslaget til program var på 108 sider fordelt på 43 kapitler. Fra talerstolen sa programkomiteens leder:

– 2441 forslag. Ta det tallet inn over dere, kamerater. Da skjønner dere nok at det har vært vanskelig for programkomiteen bare å rekke over alt sammen. Og jeg skal til og med innrømme at det har vært stunder der jeg har sittet foran excel–arkene mine sent på nattestid og tenkt; faen ta dere alle sammen, sa  Kristjánsson til latter og applaus salen.

Leksefri skole

Underveis på landsmøtet var det mye vandring rundt i salen for å klare å lande alle punkter. På utdanningsfeltet mener Kristjánsson at vedtakene om å reversere seksårsreformen og kutte i timetallet  i grunnskolen er noe av det som skiller Rødts politikk fra andre partiers.

– Det utvidete timetallet har særlig kommet i matte, norsk engelsk og naturfag. Uansett hva spørsmålet har vært, har svaret fra Høyre og Arbeiderpartiet vært mer skole. Så når vi ikke kan bekjempe klasseforskjeller i arbeidslivet lenger, fordi det har gått av moten, så skal vi bekjempe forskjeller i skolen. Når elevene scorer dårlig på internasjonale tester, må vi gi elevene enda flere prøver. Og når skoletrøtte ungdommer ikke orker flere timer, da vil Høyre åpne for å kutte i sommerferien og ha flere naturfagstimer, sa han på landsmøtet.

Så stilte han følgende spørsmål: Hva har vi igjen for at barna går to år mer på skolen? Selv svarte han:

– Ingenting tyder på at resultatene er blitt bedre.

Etter en debatt der delegater var både for og imot, vedtok partiet at skolen skal være leksefri. Det ble også flertall for et vedtak om mindre testing og at elever skal ha fysisk aktivitet hver dag.

Kompromiss om skjermtid

Også i debatten om å begrense barns skjermbruk, gikk programkomiteens leder og resten av komiteen på et nederlag. Kristjánsson argumenterte hardt for å begrense barns skjermtid.

– De siste årene har vi sett hvordan digitale kommersielle giganter har gjort sitt inntog i skolen. Vi har utsatt ungene for et gigantisk eksperiment. Uten å vite hvilke konsekvenser økt skjermbruk har, har vi rullet ut Ipad’er og Chromebook’er til unger fra seks år. I dag vet vi mye mer om konsekvensene av skjermbruk enten det dreier seg om konsentrasjonsvansker, psykiske problemer, læringstap eller mobbing og utseendepress på digitale plattformer.

En enstemmig komité gikk inn for en rekke konkrete tiltak for å begrense skjermbruken, blant annet ble det vedtatt å gå inn for at ingen elever skal få personlige digitale enheter før 4. klasse.

– Vi vil ha nasjonal aldersgrense på sosiale medier som håndheves av staten og ikke av Snapchat. Vi vil ha nasjonalt mobilforbud i skolen og innføre et prinsipp om at lunsjpausen skal være skjermfri. Det står også at vi vil skjerme barn under 13 år for smarttelefoner, sa han.

Disse  punktene ble stående. Men på ett punkt møtte han motbør fra lærerdelegater i salen.

De ville stryke punktet «begrense skjermtid i skolen» fordi de mener læreres metodefrihet må respekteres. Til slutt ble vedtaket at setningen blir stående med følgende tillegg: «Læringsbrett, PC og andre digitale verktøy brukes når læreren mener det gir en merverdi i opplæringen». 

– Litt det samme for meg, fordi retningen i programmet uansett ligger fast, oppsummerte programkomiteens leder.