Forslaget om tvungen språkkartlegging er symbolpolitikk

Debatt: Regjeringens forslag om plikt til å vurdere norskkunnskapene til alle barnehagebarn trosser barnehagelærere, forskere og fagutdanningene.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen vil ha lovpålagt plikt til å vurdere norskkunnskapene til alle barnehagebarn. De trosser dermed barnehagelærere, forskere og fagutdanningene som roper høylytt «nei». Byrådet i Oslo støtter protestene, for dette forslaget tar tiden vekk fra barna og hjelper ingen til bedre språk.

«Jeg kjenner ingen som jobber i barnehagen som synes dette er lurt», sa barnehagestyrer Marie-Anne Ski til Dagsavisen i forrige uke. Jeg har grunnleggende tillit til barnehagepedagogenes vurderinger i denne saken. Det er de som hver dag jobber med å stimulere til et rikt og inkluderende språkmiljø med og rundt barna. Det er de som bygger relasjoner og skaper nysgjerrighet og læring gjennom lek, dialog og aktiviteter. Det er dette som er pedagogens kjerneaktivitet.

Regjeringens trassige begeistring for mer papirarbeid og administrasjon kommer ingen − hverken pedagoger eller barn − til gode. Tvert imot, det stjeler både tid og krefter fra barn og ansatte, og det provoserer en hardtarbeidende, viktig yrkesgruppe, som samfunnet er helt avhengig av.

Tillit, dialog og ressurser

I Oslo kommunes høringssvar sier vi: Lovforslaget framstår som en mistillit til barnehagens vurderingspraksis, noe som igjen ikke bidrar til å utvikle best mulig inkluderende språkmiljøer for barnehagebarn.

Les også: Barn blir ikke inkludert av å bli testet i norsk

Kommunens største innvending mot forslaget, er at en vurderingsplikt av norskspråklige ferdigheter flytter fokuset bort fra den pedagogiske innsatsen og en helhetlig tilnærming til barns allsidige utvikling og inn mot en avgrenset del av barns ferdigheter.

Relasjoner, tillit og lagbygging er noen av stikkordene for Oslo kommunes verdigrunnlag. Vår politiske innsats handler om å sikre pedagoger og barnehageansatte de rammene de trenger for å gi barna en rik og god barndom, med lek og læring i barnehagen. Vi jobber for at de som jobber med de minste, i alle ledd, skal få den kompetansen og den støtten som de trenger. Det burde være regjeringens hovedoppgave også.

Hør, hør på fagfolka!

Det er opprettet en gruppe på Facebook, «Ikke rør barnehageloven!», som en reaksjon på regjeringens forslag. Den ble startet av en masterstudent i barnehagekunnskap ved Oslo Met og teller nå 2200 medlemmer. Et eget opprop «Si nei til ny språkvurdering», hadde mandag samlet 1769 underskrifter. Initiativtaker og barnehagestyrer Malin Olsen understreker at «flerspråklighet er ikke en språkvanske!». Videre mener Utdanningsforbundets leder Steffen Handal at «forslaget om å vurdere alle barns språkkunnskaper før skolestart mangler faglig belegg».

Og som om ikke det var nok: Seks fremtredende professorer gir regjeringen tydelig beskjed i sitt høringssvar: «Som erfarne forskere innen pedagogikk og barnehagepedagogikk ønsker vi å uttale oss om regjeringens forslag til endring av barnehageloven. Vi støtter ikke regjeringens forslag om å innføre en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper. Hvorfor en slik kartleggings-iver?» spør de.

Regjeringen er uklok når den vil tre nok et upopulært forslag nedover barnehagene. Det er demotiverende å ikke bli lyttet til. Og regjeringens forslag er symbolpolitikk uten faglig støtte i sektoren. De ansatte er dessuten sterkt preget etter 11 måneder med koronapandemi, og særlig i de områdene regjeringen vil treffe med kartleggingsforslaget sitt. Det virker nok ekstra provoserende.

Støtte til pedagogens arbeid

I Oslo satser vi på et inkluderende leke- og språkmiljø, og vi får skryt for dette fra de som skal gjøre jobben og fra foreldreutvalget for barnehagene i Oslo.

Blant annet får bydelene 10 millioner til språkstimulerende tiltak for barn utenfor barnehage. Typiske tiltak er åpen barnehage og andre lavterskeltilbud, som egne språkgrupper. Et eksempel kan være Språkstigen i Bydel Grünerløkka: Minoritetsspråklige førskolebarn uten barnehageplass tilbys plass i språkgruppe (Språkstigen) før skolestart. Tilbudet er gratis og barna kan begynne «på dagen». På Språkstigen tilbys lek, turer og språkstimulerende aktiviteter to dager per uke.

Det er også satt av 4 millioner i året til norskspråkopplæring for ansatte i barnehage. Ansatte skal innfri språk- og kompetansekrav slik at alle barn gis mulighet til å lære godt norsk og utvikle språket før skolestart. Alle flerspråklige barn skal møte ansatte med kunnskap om flerspråklighet og få den støtten og hjelpen de trenger».

Godt og systematisk pedagogisk arbeid avhenger av kvalifiserte ansatte og flere pedagoger. Oslo har som mål at 50 prosent av de ansatte i barnehagene skal være barnehagepedagoger. Regjeringens mål er 43 prosent. Ambisjonene burde vært langt høyere.

I Oslo øker vi bemanningen der det er flest barn med behov for ekstra oppfølging, også språklig. Regjeringen burde prioritere midler til det samme, særlig i levekårsutsatte områder.

Jeg håper regjeringen lytter og snart vil begynne å vise tillit til våre flinke fagfolk i barnehagene.

Jeg håper regjeringen lytter og snart vil begynne å vise tillit til våre flinke fagfolk i barnehagene. De bør snarest legge sitt sneversynte kartleggingsfokus til side og i stedet komme med ressursene som skal til for reelt å løfte kvaliteten til det beste for barnas trivsel, mestring og språkutvikling. Det haster!