Lovforslaget om vurdering av barns språkkunnskaper mangler oppmerksomhet omkring barnas beste, skriver Berit Bae.
Lovforslaget om vurdering av barns språkkunnskaper mangler oppmerksomhet omkring barnas beste, skriver Berit Bae.

Manglende oppmerksomhet mot barns beste

Debatt: Lærerprofesjonens etiske råd bør følge bedre med på nye tiltak og lovgivning som gjelder barn og unge.

Publisert

I forslaget til lovendringen rettet mot vurdering av barnehagebarns norskferdigheter, et forslag jeg ikke støtter, er det ikke foretatt en konsekvensutredning og viet oppmerksomhet mot hva som kan være barns beste. Så vidt jeg kan se, er dette hensynet heller ikke eksplisitt drøftet og viet oppmerksomhet i de mange høringssvarene som har kommet inn.

Kanskje skyldes dette at Barnekonvensjonen og paragraf 104 i Grunnloven er lite kjent i fagfeltet? Hva som er barns beste, inneholder vanskelige vurderinger og må basere seg på oppdatert fagkunnskap, og kanskje er ikke denne fagkunnskapen godt nok kjent hos myndighetene?

Jeg ser grunn til å minne om at både Grunnloven og Barnekonvensjonen legger føringer for beslutninger som gjelder barn og unge, og barns beste skal legges stor vekt på. Dette går fram av Grunnlovens § 104, hvor det sies:

«Ved handlinger og avgjørelser som gjelder barn og unge, skal barns beste være et grunnleggende hensyn.»

Som jeg har tatt opp i mitt høringssvar, er ikke hensynet til barns beste drøftet i lovforslaget, og det er heller ikke vurdert hvilke konsekvenser forslaget kan få for barn i barnehage.

Les også: Tar vi hensyn til barnets beste?

Denne manglende vektleggingen på barns beste står i kontrast til den måten føringer fra Grunnloven og Barnekonvensjonen om barnets beste er bygget inn i forslaget til ny lov for grunnopplæringen (NOU 2019:23 Ny opplæringslov). Her er hensynet til barnets beste grundig vurdert. Det er lagt stor vekt på i både i gjennomføringen av utvalgsarbeidet og i den endelige utformingen av lovforslaget.

Føringene fra grunnloven og barnekonvensjonen tas på alvor: «Kjernen er at lovgivning og andre regler som retter seg mot barn, må bygge på prinsippet om barnets beste og på vurderinger av hvilke konsekvenser reglene har og kan få for barn» (NOU 2019:23 Ny opplæringslov, s. 58)

Hovedpoenget i mitt høringssvar var å peke på at paragraf 104 i Grunnloven og hensynet til barns beste - bygget på relevant fagkunnskap - må legges vekt på i utforming av barnehagepolitikk. Det er forbausende at ikke Kunnskapsdepartementet eksplisitt har viet oppmerksomhet til dette prinsippet, nedfelt i Grunnloven, men også tankevekkende at en drøfting av dette mangler i de mange høringssvarene.

Her har kanskje Lærerprofesjonens etiske råd en jobb å gjøre?

Her har kanskje Lærerprofesjonens etiske råd en jobb å gjøre? Jeg vil minne om at Utdanningsforbundet i Lærerprofesjonens etiske plattform er forpliktet i forhold til prinsipper i FNs Barnekonvensjon. «Vårt arbeid bygger på verdier og prinsipper nedfelt i universelle menneskerettigheter, spesielt FNs konvensjon om barnets rettigheter. Disse rettighetene skal fremmes og forsvares i barnehage og skole» (Lærerprofesjonens etiske plattform, Utdanningsforbundet.no).

Jeg har lyst til å utfordre Lærerprofesjonens etiske råd til å følge bedre med på aktuell lovgivning og tiltak som gjelder barn og unge. Jeg skulle ønske rådet kunne innta en aktiv rolle som vaktbikkje overfor myndigheter og andre organer, som viser manglende oppmerksomhet mot hensynet til barns beste, enten det er i barnehage eller skole.

Powered by Labrador CMS