– Kommunenes økonomi er mer presset enn før

I møterommet Nordkapp på Kommunenes hus i Oslo sitter ti-femten personer spredt rundt i et altfor stort rom. Det er duket for det årlige pressetreffet til KS før lønnsoppgjøret i kommunesektoren sparkes i gang 15. april.

Tor Arne Gangsø, som skal lede lønnsforhandlingene for kommuneorganisasjonen KS, rusler rundt og håndhilser på alle før han inntar gulvet foran forsamlingen.

Fra plansjen bak ham lyser snart tallet 9,2 milliarder. Det er sånn cirka summen som skal fordeles, blant annet til lærere og barnehagelærere. Det viser regnestykket etter at resultatet fra frontfagsoppgjøret landet på 5,2 prosent.

– Et lønnsoppgjør som håndterer så store pengesummer, gjør at sektoren har et spesielt stort ansvar for å komme i land på en fornuftig måte, sier Gangsø og peker på at kommunesektoren er svære greier med over 450 000 ansatte.

– Som landets største tariffområde påvirker vi norsk økonomi mer enn vi liker å tro, sier han. 

Han viser til at det er dyrtid og rentesmell på rentesmell for norske lånekunder, og antyder at en lønnsfest i kommunesektoren i verste fall kan føre til ytterligere prisvekst og stramming av renteskruen.

– En renteøkning slår kraftigere ut enn noen kroner ekstra i lønn, så det ansvaret er vi nødt til å ta med oss. Og jeg er helt overbevist om at partene også er innstilt på å håndtere det på en mest mulig fornuftig måte, sier han.

Statlig lønnsfest

Så kommer han med et lite stikk til statlig sektor, som er i ferd med å stikke fra kommunesektoren på lønnssiden. I fjorårets oppgjør endte kommunesektoren med et resultat litt over rammen fra frontfaget. 

Ifølge Gangsø var bakgrunnen at de ønsket å ta igjen noe av etterslepet til lønnsutviklingen for ansatte i staten og i sykehusene.

Men forsøket på å ta innpå gjennom å fleske til litt i fjor, falt i fisk. For i staten og sykehusene flesket de til enda mer, dermed endte det med at gapet isteden vokste. Gangsø sier dette skaper utfordringer for KS inn i årets oppgjør.

– De statlige aktørene har bevilget seg relativt dyre lønnsoppgjør. Det er krevende for oss. På mange måter er kommunal sektor, staten og sykehusene på jakt etter den samme type arbeidskraft, sier han og fortsetter:

– Det er ingen tvil om at for oss er det en utfordring at staten, som er opptatt av å mane til at vi skal følge frontfaget, så til de grader ligger over frontfagsrammen selv.

– Stram økonomi

Deretter overlater Gangsø gulvet til Helge Eide, områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i KS, som viser de siste tallene for kommuneøkonomien.

– Det er klare tegn på at kommuneøkonomien nå strammes inn, sier Eide.

Han peker på at prisvekst og renteøkninger også preger kommunene, hvor kostnadene vokser mer enn inntektene. Dermed har det vært et betydelig fall i driftsresultatene ute i kommunen. Noe som riktignok kommer etter flere år med solide overskudd.

– Andelen kommuner som har lite økonomisk handlingsrom er mer enn doblet fra 2022 til 2023. 40 prosent av norske kommuner har nå lite økonomisk handlingsrom, sier Eide.

Han viser til at deres budsjettundersøkelse for 2024 peker mot at den pressede økonomien vil fortsette også i det kommende året.

Han forklarer at overføringene fra staten, som er en stor del av kommunenes inntekter, er basert på en antatt lønnsvekst i samfunnet. Dersom lønnsveksten blir høyere, får ikke kommunene overført noe mer penger av den grunn.

– Skulle det bli en høyere lønnsvekst i kommunesektoren enn i andre områder, blir ikke det kompensert. Og 0,1 prosentpoeng høyere lønnsvekst i kommunene, utgjør rundt 350 millioner kroner som da må dekkes inn på andre måter fra kommunene, sier Eide.

– Opptatt av barnehage

Før lønnsoppgjøret samler KS inn tilbakemeldinger fra nær samtlige kommuner om hva de ønsker at skal prioriteres i oppgjøret. Ifølge Tor Arne Gangsø er det, som vanlig, helsesektoren som rapporteres å ha de største rekrutteringsutfordringene.

– Det har vært flere saker i det siste om bemanningskrise i barnehagene, er det noe som kan bli tema under forhandlingene?

– Vi ser at kommunene er opptatt av helse og barnehage. Det er de to områdene som mest tydelig går igjen i tilbakemeldingene. Samtidig er det viktig å understreke at kommunal sektor har bruk for alle yrkesgruppene våre. Noen av disse er kjempestore og gjør mye ut av seg, mens andre er små og mindre synlige, men de er like viktige. Det forhandlinger handler om er å finne balansen mellom alle disse interessene, sier Gangsø.

– Barnehagelærere og sykepleiere ligger i samme gruppe i lønnssystemet, ser dere en mulighet for å slå to fluer i en smekk med å prioritere den gruppa?

– Vi leter alltid etter muligheter, så det blir ren spekulasjon. Men vi har også en annen forventning i tilbakemeldingene fra kommunene, og det er at alle grupper skal få en reallønnsvekst. Den dyrtida vi har preger tilbakemeldingene fra kommunene. De ser at det er mange med lave inntekter som sliter i disse dager, sier Gangsø.

Her er snittlønna til lærere og barnehagelærere.

– Unngå lærerstreik

Utdanningsnytt har tidligere skrevet om at storkommunene Bergen, Trondheim og Stavanger alle er eksplisitte i sine tilbakemeldinger til KS om at de må  «unngå lærerstreik» i årets oppgjør.

– Hvordan ser dere for dere å klare det i år?

– Vi forsøker å formidle at motsetningene kanskje først og fremst er store mellom de ulike yrkesgruppene som skal inn i disse forhandlingene. Så blir det vår  jobb å prøve å finne den balansen som skal til for at vi får til en enighet, sier Gangsø.

Han peker på at KS forhandler med fire hovedorganisasjoner, som er LO, YS, Akademikerne og Unio (som blant annet representerer lærergruppene), og at alle disse igjen består av en lang rekke fagforeninger med dels sprikende interesser i lønnsoppgjøret.

– Så må vi forsøke å finne de løsningene alle kan leve med. Hvis noen skal prioriteres, betyr det at noen vil få litt mer enn andre. Skal vi få det til, må vi få til en aksept. Det er lett for dem som blir prioritert å akseptere et oppgjør, mens det er vanskelig for dem som ikke blir det, sier Gangsø.

Eldrebølge og arbeidskraft

Han viser til at alle kommuner ser at antall eldre vokser dramatisk, mens fødselstallene samtidig er fallende.

– Alle innser at tilgangen på arbeidskraft blir krevende. Derfor snakker vi ikke lenger bare om rekruttering, vi er vel så opptatt av hvordan vi kan beholde, utvikle og mobilisere de medarbeiderne vi allerede har. Så må vi i tillegg være i stand til å konkurrere om arbeidskraften. Derfor ser vi også til lønnsutviklingen i de andre sektorene i Norge.

Gangsø er imidlertid opptatt av å understreke at kommuneøkonomien nå er på vei nedover.

– Lønnsoppgjøret må tilpasses kommunenes evne til å levere tjenester, både innen oppvekst og helse. Så vi er nødt til å finne en løsning som gjør at kommunesektoren står seg også etter dette oppgjøret, sier han.