Flerspråklige barnebøker − for flerspråklige klasserom

Mange av barna i norsk skole er flerspråklige, men i skolen har de nesten bare tilgang på norskspråklige barnebøker. Flerspråklige barnebøker med tekst, lyd og bilde kan bidra til å stimulere alle barns språklige utvikling, også de med norsk som morsmål.

Publisert Sist oppdatert

Norsk skole blir stadig mer flerspråklig, og 18 prosent av barn i grunnskolealder har innvandrerbakgrunn (Udir, u.å.). Mange av disse snakker et annet språk enn norsk med familien sin, men på skolen er det sjelden rom for å bruke andre språk. Læreplanen for fagfornyelsen legger vekt på at skolen skal «bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap» (Kunnskapsdepartementet, 2017).

Språk er en viktig del av ens identitet, og for mange barn betyr en språklig identitet en flerspråklig identitet. Lærere flest gjør en stor innsats for å skape et inkluderende miljø, også for barn med ulik kulturell bakgrunn, men mange er usikre på hvordan de kan støtte flerspråklige barns flerspråklige identitet og anvende flerspråklighet som en ressurs. Denne artikkelen presenterer noen måter lærere kan bidra til å styrke flerspråklighet i skolen på, blant annet ved å trekke inn flerspråklige fortellinger gjennom nettstedet Barnebøker for Norge (barneboker.no), som er utviklet nettopp for dette formålet.

Forskning på flerspråklighet

Blant forskere er det bred enighet om at utvikling og anerkjennelse av morsmålet er sentralt for å fremme læringen av et andrespråk (for mange av våre elever vil det være norsk). Flerspråklige barn har fordel av å få bruke og utvikle språkene sine i skolen, og lærere bør dra veksler på barnas språklige kompetanse i undervisningen (Cummins, 2000, 2011).

Når man snakker om mangfold av språk og kulturer, er det en fare for at man bare retter seg mot de minoritetsspråklige barna. Men en inkluderende praksis må ha øye for alle elevene. Språklig bevissthet og flerkulturell kompetanse er like viktig for enspråklige som for flerspråklige elever.

Forskning har påpekt fordeler ved å bringe inn andre språk og skriftsystemer for å øke språklig bevissthet (Danbolt & Kulbrandstad, 2013). Likevel er lærere delte i synet på bruk av ulike språk i skolen (Palm, 2019). En undersøkelse blant grunnskolelærerstudenter viser at studentene opplever flerspråklighet som en utfordring de må lære å håndtere (Iversen, 2019). Samtidig er de innstilt på å finne fram til kompromisser som balanserer ulike hensyn.

Det finnes altså mange gode holdninger og velvilje blant lærere og andre ansatte i skolen, men et gjennomgående trekk er at mange opplever det som krevende å oversette forskning og prinsipper om flerspråklighet til god praksis. De færreste lærere snakker flerspråklige barns morsmål, og mange føler nok at de kommer til kort når det gjelder å anerkjenne elevenes flerspråklige identitet og dra nytte av flerspråklighet som en ressurs. Tospråklige barnebøker gir rom for å utforske, løfte frem og bruke språk som elevene snakker, men som sjelden kommer til sin rett i klasserommet.

Tospråklige barnebøker

Mange tospråklige barn behersker ett av språkene best, og tospråklige barnebøker kan bidra til å forstå ord, struktur og kontekst på tvers av språkene (Thibeault & Matheson, 2020). Arbeid med tospråklige barnebøker kan også gi et grunnlag for større engasjement rundt teksten og språklig bevissthet (Zaidi m.fl., 2020), og er en måte å anerkjenne flerspråklige elevers kompetanse på som en ressurs og grunnlag for samtaler om kultur og språk (Semingson m.fl., 2014; Naqvi m.fl., 2013).

Det finnes flere ressurser for lærere som vil bruke flerspråklige fortellinger i undervisningen, og dette er tekster som elevene også kan lese hjemme sammen med foreldrene. Mange bibliotek har noen tospråklige bøker, og de kan bestille flere fra Det flerspråklige bibliotek. Verdensbiblioteket (verdensbiblioteket.no) og Tema morsmål (morsmal.no) har noen flerspråklige fortellinger, men det trengs også flerspråklige lydbøker og at man kan presentere den samme fortellingen parallelt på norsk og flere andre språk, slik Barnebøker for Norge tilbyr.

Figur 1. Forsiden av Barnebøker for Norge med noen av de tilgjengelige språkene.

Barnebøker for Norge

Fortellingene i Barnebøker for Norge kommer fra African Storybook-initiativet (africanstorybook.org), som publiserer digitale bøker for barn på over hundre språk som snakkes i Afrika. Fortellingene er publisert med åpne lisenser [Se note 1] , som betyr at man fritt kan bruke dem, til forskjell fra praktisk talt alle bøker som gis ut på kommersielle forlag. Det innebærer at bøkene kan brukes vederlagsfritt på skoler i Afrika, men også at de kan oversettes til andre språk og brukes til andre formål, slik som Barnebøker for Norge og søsterprosjekter i andre deler av verden har gjort.

Det var Storybooks Canada som var først ute med dette, med et utvalg av 40 fortellinger på ulike nivåer som ble oversatt til over 20 språk. I den forbindelse utviklet man et nettsted som enkelt lar seg oversette og tilpasse ulike land og språk. Dette har dannet utgangspunktet for flere titalls andre nettsteder som er samlet på portalen globalstorybooks.net.

Barnebøker for Norge inkluderer også nettstedet barneboker.no. Dette er designet for å være lett tilgjengelig, spesielt for barn (og voksne) som ikke kan lese eller ikke kan lese på norsk. Her en liten oversikt over hvordan barneboker.no fungerer:

  • Ett-trykk-tilgang. Hver av de 40 fortellingene er tilgjengelige fra forsiden ved at man trykker på bildet eller tilhørende tittel. Man behøver altså ikke gå via en meny for å finne frem og begynne å lese.
  • Brukervennlig layout. Det er få distraksjoner, lite unødvendig tekst og utbredt bruk av ikoner.
  • Tilpasset mobil, nettbrett og større skjermer. Nettsiden tilpasser seg størrelsen på skjermen, slik at det fungerer fint å lese på en liten mobil eller en stor dataskjerm.
  • Tekst, lyd og bilde. I tillegg til tekst og bilde for hver «bokside» har nesten alle språkene lydinnspillinger (se figur 2). Det innebærer at man kan høre på en fortelling samtidig som man leser, som gjør det lettere å lære seg koblingen mellom tekst og lyd (Friedland mfl., 2017).
  • Parallelle tekster. Hvis man velger et annet språk enn bokmål/nynorsk, kan man enkelt veksle mellom teksten på dette språket og bokmål/nynorsk. På den måten kan man lese den samme teksten på både første- og andrespråket, slik at det blir lettere å forstå ord og innhold.
  • Laste ned eller skrive ut. Fortellingene kan lastes ned som enspråklige eller tospråklige fortellinger, som helsider eller som bokhefter. Det gjør det mulig å lese for dem som ikke har en digital enhet, og hefter kan enkelt tas med hjem. I de tospråklige PDF-ene (på skjerm eller skrevet ut) er teksten på begge språk synlig samtidig. Slik blir det lettere å sammenlikne fortellingen på ulike språk. Man kan også laste ned fortellinger uten tekst eller bilde, slik at elevene kan skrive/tegne selv.
Figur 2. En side i en fortelling med forklaring av knappene.

Flerspråklige barnebøker i undervisningen

En beskrivelse av et opplegg fra en klasse på femte trinn illustrerer hvordan fortellingene kan brukes. Klassen jobbet med temaet språk over fire økter, og det begynte med at læreren introduserte nettstedet, før elevene fikk utforske på egen hånd. Elevene var begeistret over at det var mulig å høre på andre språk enn norsk og engelsk, og var fascinert over hvordan andre språk hørtes ut.

Det var særlig stor interesse og motivasjon blant flerspråklige elever for det språket som ble brukt hjemme. Som lekse skulle de lese fortellingene hjemme på norsk og et annet språk (engelsk eller et hjemmespråk), gjerne med foreldre eller andre i familien. Flere elever var svært begeistret over å høre foreld­rene lese språket sitt. I klassen gjenfortalte de fortellingen de hadde lest hjemme, til læringspartneren. Videre jobbet de med å undersøke ulike skriftspråk, og påpekte likheter mellom det latinske og kyrilliske alfabetet (som var kjent for noen elever) og snakket om skriftsystemer som brukes av andre språk.

Dette engasjementet og interessen for eget og andres språk var verdifull i seg selv, og erfaringene vitner om mulighetene for å anerkjenne elevenes flerspråklige bakgrunn og kompetanse. Kanskje viktigst var at ved at man viste at man verdsatte flerspråklighet, så fikk et par elever anledning til å utvikle sin identitet og fortelle klassen om egen språklig bakgrunn på slutten av de fire timene. Som en elev sa med oppriktig glede i stemmen: «Jeg har samisk slekt og kan snakke litt!»

Utover mulighetene som finnes i dette opplegget, er det mange muligheter til å anvende og lese flerspråklige fortellinger for å jobbe med lesing, skriving, språk og kultur. Alle tekster kan brukes på ulike vis i undervisningssammenheng, men fortellingene på barneboker.no skiller seg fra de fleste andre tekster som leses på skolen, ved at de har parallelle oversettelser og kommer fra Afrika. I det følgende skal vi presentere noen eksempler hvordan man kan bruke disse fortellingene.

Praktisk bruk av flerspråklige fortellinger

Lese på flere språk

Vanligvis leses tekster i skolen enten høyt eller individuelt. Det kan man selvsagt også med fortellinger på flere språk, men variasjonsmulighetene er flere. Man kan høre en fortelling på et annet språk og gjette hvilket språk det er. Elever som snakker det språket, kan oversette (gjenfortelle), og dermed innta posisjonen som språkmektige (husk å avklare og øve med eleven på forhånd). Elevene kan også lese eller høre på fortellingene på ulike språk (norsk, morsmålet, engelsk eller et annet språk). De kan beskrive forskjeller i lyder, intonasjon og bokstaver/skrifttegn (inkl. diakritiske tegn [Se note 2]). Dette kan gjøres enkelt, men også stort. Litt eldre elever kan for eksempel ha et prosjekt om språklig slektskap eller ulike skriftsystemer.

Figur 3. Hvor er katten min? Er den under sengen? Er den oppå skapet? Er den bak sofaen? Er den ved siden av søppelbøtta? Boksiden som vises her er fra pdf-versjonen, der språkene er synlige samtidig. I det digitale formatet trykker man på en knapp for å veksle mellom ulike språk.

Lese på skolen og hjemme med foreldrene

Elevene kan, i tillegg til å lese på skolen, også lese fortellingene hjemme sammen med foreldre eller øvrig familie. Foreldre som ikke kan norsk, gis større mulighet til å engasjere seg i skolearbeidet, for eksempel ved å lese for barna sine eller lytte til lydinnspillingen og snakke om fortellingen med barna.

Gjenfortelle i ulike modaliteter

En fortelling kan ta mange former – det kan være tekst, tegneserie, skuespill eller videofilm, for å nevne noen. Det å gjenfortelle krever både arbeid med fortellerstruktur, slik som innledning og vendepunkt, og språklige uttrykk. Dette kan gjøres forholdsvis enkelt, som å tegne egne illustrasjoner til utskrifter uten bilder eller gjendikte med egne ord, eller gjennom mer tidkrevende aktiviteter som skuespill og alternative avslutninger.

Transspråklige praksiser

De flerspråklige fortellingene kan også danne utgangspunkt for transspråklige praksiser. Elevene kan skrive identitetstekster – personlige tekster som tar i bruk hele elevens språklige potensial ved at de skrives på de språkene eleven behersker (Cummins & Early, 2013; Krulatz & Iversen, 2020). Arbeid med identitetstekster kan bidra til å øke synligheten og statusen til minoritetsspråk og gi foreldre flere muligheter til å støtte barna i skolearbeidet.

Samtale om innhold og kultur

Førlesingsstrategier, som å snakke om hva boka handler om ut fra tittel og forside, bidrar til å forberede elevene på fortellingen. Bøker er et fint utgangspunkt for samtaler, og flere av fortellingene passer godt som utgangspunkt for å ta opp temaer som for eksempel følelser, fattigdom, kjønnsroller og misunnelse. Noen av fortellingene kan betegnes som eventyr, med både likheter med og forskjeller fra norske eventyr. Det er også mange muligheter til å snakke om kulturuttrykk og kulturelle forskjeller, men som lærer bør man være spesielt oppmerksom på å unngå en ensidig og stereotyp fremstilling. Fattigdom og sosiale problemer, som forekommer i noen av fortellingene, finnes både i Afrika og i Norge, på samme måte som oppfinnsomhet og livsbejaelse.

Puslespill med boksider

En fin gruppeaktivitet er å dele ut løse ark fra en fortelling med én bokside per ark, og så be elevene sortere fortellingen i rett rekkefølge (sidenumrene må da klippes bort på forhånd). Dette kan gjøres på mange ulike vis. Det er lettest hvis man bruker en kort fortelling elevene allerede har lest, og det kan gjøres mer krevende ved å blande to fortellinger eller å bytte ut enkeltark med en side på et annet språk som bare én eller et par elever på gruppa kan. Hvis man trekker inn flere språk på den måten, inntar flerspråklige elever en unik posisjon i samarbeidet i kraft av sin flerspråklige kompetanse. Hvis dette gjøres digitalt, kan man bruke lydinnspillingen i stedet for teksten.

Fortelling som forelegg

Å skrive en fortelling er gjerne mer krevende enn å lese, og for mange elever kan det være nyttig å få hjelp med å komme i gang. Man kan for eksempel bruke strukturen i en fortelling til å lage sin egen tekst (muntlig/skriftlig). Fortellingen «Hvor er katten min?» [Se note 3] fungerer godt som forelegg for en enkel tekst som elevene skriver selv, inspirert av originalen.

En rikere leseopplevelse for alle

Flerspråklige fortellinger tjener mange formål, og kan bidra med å berike og variere undervisning og litteratur i skolen og hjemmet. Noen foreldre vil ha helt nye muligheter til å lese med barna sine siden de nå har tilgang til fortellinger på sitt eget språk. For mange barn og familier som ikke er vant til å låne bøker på biblioteket, vil nettstedet oppleves som mer tilgjengelig, og pandemien aktualiserer behovet for digitale læringsressurser. Fortellingene på barneboker.no er ikke ment å erstatte bøker som allerede leses, men å fungere som et supplement til kommersielle bøker og bidra til en større bredde i utvalget. Forhåpentligvis vil flere barn oppdage glede og undring ved lesing, og oppleve at deres eget språk anerkjennes på skolen, kanskje for første gang.

NOTER

1 CC BY og CC BY-NC (https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no)

2 Diakritisk tegn er i skrift et lite tegn (ring, prikk, strek, hake osv.) som føyes til en bokstav for å markere en annen uttale enn for bokstaven uten et slikt tegn, for eksempel å, ø, ö, ç, š, è. (Store Norske Leksikon)

3 barneboker.no/stories/nb/0009/

Litteratur

Cummins, J., & Early, M. (2011). Identity texts: The collaborative creation of power in multilingual schools. Trentham Books.

Cummins, J. (2000). Language, power, and pedagogy: Bilingual children in the crossfire. Multilingual Matters.

Cummins, J. (2011). Literacy engagement. The Reading Teacher, 65(2), 142–146. https://doi.org/10.1002/TRTR.01022

Danbolt, A.M.V. & Kulbrandstad, L.I. (2013). «Sel (säl) är kaka på spanska»: Arbete med litteracitet och flerspråklighet i norska klassrum. I: Å. Wedin & C. Hedman, Flerspråkighet, litteracitet och multimodalitet (s. 16–44). Studentlitteratur.

Friedland, A., Gilman, M., Johnson, M., & Demeke, A. (2017). Does reading-while-listening enhance students’ reading fluency? Preliminary results from school experiments in rural Uganda. Journal of Education and Practice, 8(7), 82–95.

Iversen, J.Y. (2019). Negotiating language ideologies: Pre-service teachers’ perspectives on multilingual practices in mainstream education. International Journal of Multilingualism, 0(0), 1–14. https://doi.org/10.1080/14790718.2019.1612903

Krulatz, A., & Iversen, J. (2020). Building inclusive language classroom spaces through multilingual writing practices for newly-arrived students in Norway. Scandinavian Journal of Educational Research, 64(3), 372–388. https://doi.org/10.1080/00313831.2018.1557741

Kunnskapsdepartementet. (2017). Verdier og prinsipper for grunnopplæringen – overordnet del av læreplanverket. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/

Naqvi, R., McKeough, A., Thorne, K., & Pfitscher, C. (2013). Dual-language books as an emergent-literacy resource: Culturally and linguistically responsive teaching and learning. Journal of Early Childhood Literacy, 13(4), 501–528.

Palm, K. (2019). Grunnleggende lese- og skriveopplæring når norsk er andrespråket. I: E. Selj & E. Ryen, (Red.), Med språklige minoriteter i klassen (3. utg., s. 142–151). Cappelen Damm.

Semingson, P., Pole, K., & Tommerdahl, J. (2014). Using bilingual books to enhance literacy around the world. I Proceedings: 2nd global multidisciplinary e-conference (s. 132–139). European Scientific Institute. https://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.680.7557&rep=rep1&type=pdf#page=140

Thibeault, J. & Matheson, I.A. (2020). The cross-linguistic reading strategies used by elementary students in French immersion as they engage with dual-language children’s books. Canadian Modern Language Review, 76(4), 375–394. https://doi.org/10.3138/cmlr-2019-0071

Utdanningsdirektoratet (u.å.). Utdanningsspeilet 2019, hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/tema/utdanningsspeilet-2019/fakta-om-grunnskolen

Zaidi, R. (2020). Dual-language books: Enhancing engagement and language awareness. Journal of Literacy Research, 52(3), 269–292. https://doi.org/10.1177/1086296X20939559

Nettsteder det blir referert til i artikkelen

Om forfatterne:

Espen Stranger-Johannessen er førsteamanuensis i pedagogikk ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet. Han har blant annet forsket på bruk av digitale barnebøker i Uganda og har utviklet nettsiden barneboker.no sammen med Liam Doherty.

Liam Doherty er ph.d.-stipendiat ved instituttet Language & Literacy Education ved University of British Columbia i Canada, hvor han forsker på flerspråklighet, språklig sosialisering og gjensidig veiledning blant jevnbyrdige som lærer kinesisk.

Powered by Labrador CMS