Irske 16-åringer tar et «friår» på skolen

– Klar, ferdig, gå!

Geografilæreren Conall har nettopp diskret vist eleven Molly May en papirlapp med et begrep. Hun nikker, og i det startskuddet har gått lener hun seg lett over pulten, mot de andre i gruppa hennes. Målet er å få dem til å gjette rett begrep, og som agn kaster hun ut ulike forklaringer. 

– Er det havet, foreslår en av dem.

De sitter også lent framover, med lysende øyne og ivrige stemmer. Men forslaget er feil.

– Det er Irland, sier en annen.

Læreren Conall nikker bekreftende, og setter en triumferende strek på tavla, som han har delt inn i tre. Ett poeng til gruppe én.

Et ekstra år på videregående

De befinner seg på St. Marys College, som tilsvarer en norsk videregående skole, i Irland. Den ligger i Dublin, i det rolige nabolaget Cabra. Vinduene langs den ene veggen av klasserommet gir utsyn til en stor fotballbane. Fra fotballbanen har man innsyn til et romslig klasserom med ulike kart langs veggen.

De skal være på denne skolen ett år lenger enn det som kreves for å få sitt “leaving certificate”, altså studiekompetanse. I 1974 begynte nemlig noen irske skoler å teste ut det som kalles “transition year”, et slags organisert friår for elevene. Målet er å gi dem et avbrekk fra den vanlige skolegangen, før de tar fatt på de to siste, teoretisk tunge, årene på videregående. 

Innenfor noen rammer får skolene legge opp dette året som de vil, men fokuset er å gi dem livskunnskap, muligheten til å prøve seg på ulike yrker, dyrke interessene sine og bli bedre kjent med både seg selv og de andre.

Det var riktignok ikke før i 1994 at det begynte å bli mer utbredt, og i dag har 99 prosent av irske skoler dette tilbudet, ifølge The Guardian. Her på St. Marys College har de valgt å gjøre året obligatorisk.

Kjøretimer og utflukter

Geografitimen er dagens andre økt. I morges hadde klassen faget natur, som ikke må forveksles med naturfag, der dagens program var å snakke om det de hadde sett på en skogstur noen dager tidligere. Etter lunsj skal de ha faget kunst og design, deretter musikk, og til slutt frivillig arbeid. 

Timen avbrytes av en kort, digital melodi. Det viser seg å være en moderne skoleklokke, og elevene reiser seg, tar med seg ryggsekkene sine og forlater rommet.

– Dette året er mer avslappende, sier Molly May.

Hun og venninnen Tori navigerer seg vant gjennom den travle korridoren, ned trappa og inn i den store, åpne kantina der de spiser lunsj.

– Du får lære deg mer, og får muligheten til å få livs- og arbeidserfaring, forteller hun.

De har fått besøke ulike arbeidsplasser og er ofte på dagsturer. Nylig har de hatt både kjøretimer og førstehjelpskurs.

– Vanskeligere å undervise

Vegg i vegg med elevenes kantine, har lærerne sitt pauserom. Veggene er malt lilla, og ved et av de svarte, runde bordene har geografilæreren Conall satt seg ned.

– Den leken vi lekte har de bedt om før. De forventer nesten at du skal gjøre noe gøy med dem, hvis ikke klager de, sier han. 

Geografi er et av fagene som de også har i de ordinære skoleårene. Et av kravene til undervisningen dette året er at lærerne verken skal undervise i pensum fra året før, eller årene etter. Om de skal det, må de gjøre det på en annen måte.

– Det gjør det vanskeligere, sier Conall.

Nora Jane, som vanligvis underviser i kjemi og biologi, har satt seg ned ovenfor ham.

– For meg er det fint å kunne gjøre noe annet med dem. Jeg har dem i tegnespråk én gang i uka, og har også hatt dem i mindfulness, forteller hun.

Effektene

Aidan Clerkin er forsker på Irelands Educational Research Center.

– Den røde tråden er at elever pleier å være veldig fornøyde med å få en pause fra de høye kravene og stresset, og også med det å lære utenfor skolen, sier han.

Det meste av forskningen som er gjort på overgangsåret er kvalitativ, altså basert på enkeltpersoners opplevelser, intervjuer og observasjoner. Clerkin har tidligere prøvd å måle elevenes modning kvantitativt, altså med talldata.

Han fulgte en gruppe studenter fra tre år før overgangsåret, til og med ett år etter, og sammenlignet disse med studenter som ikke gikk overgangsåret. Ved å benytte seg av skalaer fra psykologien, målte han blant annet elevenes mestringstro og subjektiv alder.

– Det var færre målbare forskjeller enn jeg hadde forventet, med tanke på alt som har kommet fram i de kvalitative undersøkelsene, sier han.

Det skal riktignok sies at elevene som gikk overgangsåret hadde en høyere subjektiv alder.

Det har også sett ut som at elever som valgte å gå overgangsåret, ender opp med å få bedre karakterer, men Clerkin vil være forsiktig med å si at dette handler om overgangsåret i seg selv.

– Jeg tror det handler om forholdet mellom lærer og elev, noe som igjen skaper et positivt læringsmiljø, sier han.

Kritisert som et slapt år

Overgangsåret har riktignok blitt kritisert for å være et slapt år, noe Clerkin mener kan være en rimelig kritikk.

– Dette året er uvanlig sammenlignet med de andre skoleårene, fordi det innebærer så mye frihet for skolene, lærerne og elevene til å gjøre noe ut av det, sier han.

Det som kommer fram i forskningen, er at det er nødvendig med en dedikert og energisk ledelse, som har som oppgave å koordinere nettopp overgangsåret. 

– Det ligger et ansvar på lærerne og skolen til å gi studentene mulighet til å gjøre det beste ut av det, men det krever også at studentene selv gjør det beste ut av det, sier han.

Sprer seg

Det irske overgangsåret har spredd seg til den andre siden av kloden, nemlig Sør-Korea. For ti år siden introduserte de et program som delvis er basert på den irske ordningen.

– Det startet som et “fri-lærings”-semester, og nå er det et helt år, sier Clerkin.

Dette ble innført på grunn av en bekymring over at sørkoreanske elever var stressede, hadde dårlig mental helse, og var for fokusert på eksamenene.

– Jeg har hatt møter med grupper fra Sør-Korea flere ganger, og jeg har også møtt grupper fra Singamore og Japan. Det ser ut til å være interesse for å innføre overgangsåret i Øst-Asia, der de pleier å gjøre det veldig bra på skolen, sier han. 

Fant ut hva hun ville bli

Det er oppbruddsstemning i kantina. En flokk elever i blå skoleuniformer er på vei tilbake til første time etter lunsj.

En av dem er Tori.

– Jeg ville valgt å ta overgangsåret, selv om det ikke var obligatorisk. For å være et år eldre når jeg begynner på universitetet, sier hun.

Hun beveger seg ut fra kantina, gjennom gangen og opp trappa. Hun skal ha kunst- og håndverk, før dagen fortsetter med musikk, og til slutt frivillig arbeid.

Overgangsåret har gjort at Tori har blitt bedre kjent med seg selv, og også de andre på kullet hennes. Hun har fått prøve å jobbe som barista, og i en barnehage. Det har gjort henne helt sikker på hva hun vil gjøre etter videregående. Hun forteller entusiastisk:

– Jeg vil bli førskolelærer. Jeg tror jeg kan være veldig flink med små barn.