Den nye avtalen gir bedre forutsetninger for individuell oppfølging av elevene for kontaktlærere i store klasser, men er den god nok? spør kronikkforfatteren.
Den nye avtalen gir bedre forutsetninger for individuell oppfølging av elevene for kontaktlærere i store klasser, men er den god nok? spør kronikkforfatteren.

Flere endringer i arbeidstidsavtale for lærerne er til det bedre for lærer og elev

Debatt: I fare for å terge på meg mange lærere våger jeg å komme med et innspill til flere endringer jeg mener er til det bedre for lærer og elev: Flere endringer i arbeidstidsavtale for lærerne!

Publisert

Jeg startet lærerutdanningen i overgangen mellom revidert læreplan i 1987 (M 87) og læreplanen av 1974 (M 74), og har vært med på flere reformskifter. Jeg har hatt ulike roller knyttet til opplæring i over 30 år og er nå rektor ved en kombinert barne- og ungdomsskole. Det får meg til å gjøre noen refleksjoner. Kunnskapsløftet 2020 (LK 20) var relativt godt planlagt, og vi var godt i gang med forberedelsene. Så kom pandemien. Vi er mange skoleledere som måtte endre fokus fra utvikling til beredskap. Det er nok kanskje hovedårsaken til at vi hører lite om hvordan det egentlig går med denne reformen, pandemien skygger for LK 20.

Les også: Ny arbeidstidsavtale: Flere lærere får mer tid til å være kontaktlærer

Det som skiller LK 20 fra tidligere reformer, er at det samtidig kom betydelige endringer i vurderingsforskriften. Dermed dukker det opp et dilemma: Er SFS 2213, som regulerer lærerens arbeidstid, tilpasset de nye endringene og forventningene? Selv med de endringene som ble avtalt 17. januar? I forskrift til opplæringsloven står det i paragraf 3–3 Vurdering i fag: «Formålet med vurdering i fag er å fremje læring og bidra til lærelyst undervegs, og å gi informasjon om kompetanse undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget.» Begrepene «løpende» og «systematisk» er tatt ut av forskriften og erstattes av at underveisvurderingen skal være en integrert del av undervisningen.

I underveisvurderingen i fag skal elevene: a) delta i vurderingen av eget arbeid, reflektere over egen læring og faglige utvikling b) forstå hva de skal lære og hva som blir forventet av dem c) få vite hva de mestrer d) få råd om hvordan de kan arbeide videre for å øke kompetansen sin. Denne opplistingen av prinsippene er ikke ment som en prioriteringsliste. Alle prinsippene er en del av underveisvurderingen og må sees i sammenheng. Gjennom underveisvurderingen får lærer og elever informasjon om den faglige utviklingen. Underveisvurdering i grunnskolen er all vurdering fra første trinn og fram til standpunktvurdering på ungdomstrinnet. Det er tydeliggjort at rene vurderingsøkter skal begrenses til et minimum, men være en integrert del av opplæringen. Det er også et uttalt krav at med LK 20 skal fokuset flyttes fra kompetansemål i fag til dybdelæring og tverrfaglige tema som tar opp i seg overordnet del. Kjerneelementer i faget, fagrelevans og sentrale verdier skal vektes mer enn tidligere.

Tas det i SFS 2213 høyde for den nye praksisen som LK 20 og ny vurderingsforskrift legger opp til? Hvordan skal lærerne få gjennomført planlagte og strukturerte samtaler med hver elev hvor eleven får delta i vurderingen av sitt eget arbeid, reflektere over sin egen læring og faglige utvikling? Hvordan skal læreren sørge for at hver elev får en forståelse av hva han/hun skal lære og hva som blir forventet? Hvordan skal læreren sørge for at hver elev får vite hva han/hun mestrer og får råd om hvordan han/hun kan arbeide videre for å øke kompetansen sin?

Den nye avtalen gir fortsatt lite rom for planlagte samtaler i den tiden elevene er på skolen, for faglærere og kontaktlærere med klasser under 21.

Dette får en kun til dersom det settes av tid til planlagte fagsamtaler i den tiden elevene er på skolen. Den nye avtalen gir fortsatt lite rom for planlagte samtaler i den tiden elevene er på skolen, for faglærere og kontaktlærere med klasser under 21. De fleste lærerne vil fortsatt være knyttet til undervisning, ofte alene med store grupper, i den tiden elevene er på skolen. Den nye avtalen gir bedre forutsetninger for individuell oppfølging av elevene for kontaktlærere i store klasser, men er den god nok? Innholdet i ordningen med leseplikt, arbeidstid på skolen og ubunden tid er ikke endret, men lærerne har fått økt fleksibilitet når det gjelder hvor de kan utføre jobben. Den nye avtalen bruker begrepet «planfestet arbeidstid» i stedet for «arbeidstid på skolen» Fremmer det samarbeid? Samarbeid mener jeg er nøkkelen til å møte morgendagens krav i skolen.

Les også: Slik er historien om lærernes arbeidstid

Avtalen gir ikke nok rom for lærerne til å gi tilstrekkelig og kvalitativt god nok underveisvurdering når læreren har undervisning mesteparten av tidene elevene er på skolen. Mye av dette vurderingsarbeidet bør gjøres individuelt sammen med eleven, og det er en krevende øvelse i klasseromssituasjonen. I august 2017 ble kap. 9 A i opplæringsloven endret for å styrke elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Den stiller som kjent mye strengere krav til å forebygge, avdekke og stoppe mobbing. Dermed er læreren pålagt mange oppgaver utover det å gi tilpasset opplæring til den enkelte elev.

Gikk du glipp av dette innspillet? Positive sider ved hjemmeundervisningen

Pandemien har lært oss at skolen må tåle raske skifter og omlegginger av opplæringen, og lærerne har vært fantastiske. Fra mars 2020 og utover, har lærerne vist stor kreativitet og omstillingsevne. Vi ante jo ikke hva som skulle bli den nye hverdagen. Det ble færre voksne per kohort, økt fokus på aktiviteter ute, og det ble mindre skiller mellom friminutt og undervisning. Lærerne har måttet dekke flere fag i samme kohort enn tidligere. De lærerne som hadde de ulike kohortene, måtte sørge for voksendekning hele dagen. Arbeidstidsavtalene ble sagt opp, og skillene mellom planfestet tid og undervisning ble mindre tydelige. Lærerne har vært endringsvillige og løsningsorienterte og gjorde en formidabel innsats. Pandemien har vist at lærerne er omstillingsdyktige. Periodene med hjemmeskole krever opplegg som i større grad er selvinstruerende og tverrfaglige. Oppdrag i tråd med ny læreplan, på tvers av fag og som tar opp i seg overordnet del. Det gir muligheten til å legge til rette for læring gjennom tverrfaglige opplegg hvor elevene blir mer ansvarlige for å utføre arbeidet. Nå er det nok mange ting som ikke fungerer optimalt i hjemmeskole, og det er utfordringer med trafikklysmodellen, men lærerne har vist at de kan løse ting på nye måter når forholdene ligger til rette.

Hvor vil jeg med dette? Jo, jeg tror vi må tenke nytt. Lærerne skal ikke tvinges inn i en ny arbeidstidsavtale som krever mer binding for bindingens skyld. Det virker mot sin hensikt. Det er muligens klokt å holde på tredelingen av avtalen, men jeg ser to behov. Jeg ser behov for at lærerne må få mer tid til individuell oppfølging av elevene i den tiden eleven er på skolen. Dette er også i tråd med ferdigheter for det 21. århundret, som var mye av grunnlaget og argumentasjonen for ny læreplan. Noen av disse er kommunikasjon og samarbeid, kreativitet og innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning, metakognisjon og å lære å lære. LK 20 handler mindre om reproduksjon av fakta og mer om ferdigheter og verktøy til å løse nye utfordringer. Da blir lærerens rolle som mentor og veileder viktig.

Innspill: Det gjør vondt å lese dette vurderingsskjemaet

Det andre behovet er at vi må utvide den planfestede tiden i løpet av skoleuken, slik at lærere kan planlegge opplegg sammen i tråd med LK 20, i deler av den ubundne tiden. Skoleåret blir dermed enda mer komprimert, men målet er vel at lærerne skal bruke mindre ubunden tid til rent vurderingsarbeid, og at dette skjer i samhandling med eleven?

Rambøll-utvalget, som undersøkte SFS 2213, konkluderte i sin tid med at mange skoler gir av tidsressurspotten til redusert undervisning for kontaktlærerne, og det er bra. Utfordringen er at alle lærerne skal gjennomføre underveisvurdering, og mange har lite rom til dette, særlig på barnetrinnet. Ifølge den samme rapporten ønsket ikke skoleeiere og skoleledere å fjerne årsrammene for undervisning og øke handlingsrommet for lokale avtaler. Jeg tror likevel tiden er moden for å tenke nytt. LK 20, ny vurderingsforskrift og kap. 9 A i opplæringsloven krever mer av læreren når det gjelder individuell oppfølging, og da må det gjøres noen grep.

Regjeringen må be om en pakke til skolen, i samme gate som pakkene til pandemien og strømkrisen. I den pakken må det også ligge redusert leseplikt og ytterligere tilpasning av arbeidstidsavtalen.

Vi står foran et hovedtariffoppgjør, og nå er muligheten her til å gjøre noe med lønn. Det må til for at vi skal beholde og rekruttere gode lærere. Regjeringen må be om en pakke til skolen, i samme gate som pakkene til pandemien og strømkrisen. I den pakken må det også ligge redusert leseplikt og ytterligere tilpasning av arbeidstidsavtalen. De siste årene er startlønn for lærere blitt prioritert og særlig lektorer med tillegg, det er bra, men majoriteten av lærere har lang ansiennitet og ikke så lang utdanning. Disse sakker stadig akterut og må bli sett! I tillegg til lønn må det gjøres noe med leseplikten for alle. Den må reduseres slik at lærerne får frigjort tid til individuell oppfølging av elevene. Det må etableres en forståelse av at undervisning og individuell oppfølging blir likestilt, at begge deler er nødvendig for at elevene skal oppleve mestring og trygghet. Dette vil endre hverdagen for lærerne, men jeg tror det vil bli til det bedre.

Elevene i fokus i den tiden de er på skolen, planlegging av, og samarbeid om undervisning i tiden før og etter elevene er på skolen. Den nye arbeidstidsavtalen for lærerne viderefører prinsippet om gjensidig tillit, og det er bra. Skoleeier må stole på læreren, men det må samtidig legges til rette for lærersamarbeid. Gode tverrfaglige undervisningsopplegg krever samarbeid!

Jeg er overbevist om at det er til elevens beste om vi legger til rette for at lærerne får bedre tid til å følge opp den enkelte elev. Det vil krever økte rammer til skolen, men vil være en god investering på sikt. Elevene er fremtidens viktigste kapital. I motsetning til krisepakken til strømkundene vil en pakke til lærerne være en langsiktig investering med god avkastning. Nye planer, lover og forskrifter krever gode avtaler, og det krever økte rammer. Pandemien har vist at lærerne har stor evne til omstilling. Benytt muligheten, og betal prisen!

Powered by Labrador CMS