Utdanningsminister Anna Ekström presenterte mandag regjeringens plan for å endre videregående opplæring.
Utdanningsminister Anna Ekström presenterte mandag regjeringens plan for å endre videregående opplæring.

I Sverige får næringslivet nå større innflytelse på videregående opplæring

I likhet med Norge sliter Sverige med å rekruttere nok elever til yrkesfagene. Nå satser svensk regjering nesten 200 millioner kroner på å lovfeste endringer som vil legge mer vekt på arbeidslivets behov enn elevenes valg.

Publisert Sist oppdatert

– Vi må få til et bedre samsvar mellom arbeidsmarkedets behov og programtilbudet i videregående opplæring. I dag utdanner vi flere enn vi behøver til noen bransjer og færre enn vi behøver til andre bransjer. I stedet må vi dimensjonere utdanningene på en måte som fører til at flere får jobb. Da styrker vi også den enkeltes mulighet for deltakelse i samfunnet og bidrar til bedre integrering, sa utdanningsminister Anna Ekström (S), under et pressetreff arrangert av Utdanningsdepartementet mandag.

Ekström vil at studieforberedende program, yrkesfaglige program og de yrkesrettede utdanningene i kommunal voksenopplæring skal dimensjoneres mer etter hva arbeidsmarkedet etterspør. Hun la også vekt på behovet for å møte klimakrisen og skaffe flere grønne jobber.

Les også: Utdanningsforbundet reagerer på at millioner til utstyr i yrkesfag fordeles ved loddtrekning

– Fullført videregående opplæring er den viktigste faktoren for fast tilknytning til arbeidsmarkedet, men valg av utdanningsprogram påvirker også mulighetene for å komme i jobb. I tillegg forventes behovet for arbeidskraft med yrkesfaglig utdanning å øke kraftig de neste årene, sa Ekström.

Hun la til at hun allerede da hun ble utnevnt til utdanningsminister i 2016 tok opp at hun mente at dimensjoneringen av videregående opplæring og kommunal voksenopplæring burde samsvare bedre med arbeidsmarkedets behov.

– Det markedsføres utdanninger som skal gjøre deg til en framgangsrik influenser, samtidig som industrien mangler arbeidskraft på en rekke områder, som bygningsarbeidere, elektrikere, rørleggere. Også helsefagarbeidere trengs og listen kan gjøres lengre, sa hun.

Ikke bare elevenes valg

På pressetreffet presenterte Ekström den sosialdemokratiske regjeringens forslag der hovedbudskapet var at regjeringen vil legge mer vekt på hva slags arbeidskraft Sverige har behov for i årene framover enn på elevenes valg. Det nye prinsippet for dimensjonering skal lovfestes.

– Næringslivet og offentlig sektor skal få være med å bestemme dimensjoneringen. Det skal ikke lenger være slik at bare elevers etterspørsel etter plasser på ulike programmer er styrende, sa hun.

Statlige myndigheter skal også få et større ansvar for dimensjonering og regionene får en plikt til å framskaffe et godt grunnlag for planleggingen av videregående opplæring. Disse grunnlagene skal inneholde tydelige opplysninger om behovet for å endre opplæringstilbudet. Regionene får dessuten et tydeligere ansvar for rekruttering av arbeidskraft. Næringslivets medvirkning blir avgjørende for å beregne antall plasser og for å sikre kvaliteten på yrkesutdanningene.

– Allerede i dag har regionene et ansvar for å samarbeide med næringslivet og offentlig sektor om arbeidskraftbehovet. Arbeidet kan gjøres i ulike fora, blant annet de bransjespesifikke, der man kan ta inn råd fra forskere og næringslivsledere. Men foraene må også utvides, siden vi ikke bare skal ta hensyn til dagens kart, men også forsøke å tegne framtidens, sa hun.

Les også: Regjeringen lover kraftfull satsing på yrkesfagene

Stort økonomisk løft

Kommunene får 170 millioner kroner ekstra i årene 2023 til 2026. Regionene og Gotland kommune får i tillegg 21 millioner kroner ekstra for å planlegge bedre samarbeid mellom videregående opplæring og regionene som beregner kompetansebehovet. Gjennom Skolverket gis det også 12 millioner i 2022 og 14 millioner i 2023 til statlige myndigheters arbeid med regional planlegging.

Lovendringen trer i kraft 1. juli 2023 og skal evalueres og mulig justeres i 2025. Lovendringen som kreves for å få iverksatt det regionale planleggingsarbeidet skjer allerede i august 2022.

Om det økonomiske sa Ekström at dette er den største satsingen den svenske regjeringen gjør i kommunesektoren og at bakgrunnen er at kommunene skal sette planene ut i livet.

Debatten om dimensjonering av videregående opplæring er også opp til debatt i Norge, senest gjennom fullføringsreformen som nå har tverrpolitisk oppslutning i stortinget.

Fullføringsreformen ble vedtatt i Stortinget i juni 2021.

Høyres stortingsgruppe er nå i ferd med å konkretisere noen av forslagene. Det fortalte Høyres stortingsrepresentant Jan Tore Sanner til Utdanningsnytt i forrige uke.

Det er bred politisk enighet også i Norge om behovet for å satse på yrkesfagene. Det viste en debatt mellom kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) og Høyres Margret Hagerup i Stortinget i forrige uke.

Vil motvirke kriminalitet og utenforskap

Ekström mener det regjeringen nå gjør vil bidra å minske sjansene for utenforskap og øke sjansene for integrasjon.

– Det vi nå gjør, vil også bidra til å bryte med den segregasjonen som driver unge inn i kriminalitet. For når barn ser at både mor og far tar utdanning og kommer seg i jobb, så har det stor betydning for den oppvoksende generasjonen, sa hun.

Gjennom å gi flere unge og voksne større valgmuligheter i videregående opplæring, særlig innen yrkesfag, er det også et håp at det vil bidra til større sjanse for å etablere seg på arbeidsmarkedet.

– Mange utenlandsfødte hadde allerede en yrkesutdanning da de kom til Sverige, men de kan ha behov for å komplettere den, fordi det er et krav om validering fra kommunenes side. Derfor må både kommuner, friskoler og tilbydere av voksenopplæring dimensjonere sine utdanninger klokt.

Den svenske regjeringen presenterte denne uken også en annen reform som vil få betydning. Regjeringen lover studiestøtte til de som ønsker å omstille seg på arbeidsmarkedet. Studiestøtten er ifølge Ekström helt avgjørende for å få voksne til å skaffe seg ny kompetanse midt i livet.

På spørsmål fra en journalist i TT Nyhetsbyrån om hvilke fag som bør krympes, svarte Ekström at det vil vise seg når regionenes planleggingsgrunnlag blir kjent. Men det som allerede er pekt på, er at mange elever går studieforberedende program uten å søke seg til høyere utdanning.

– De søker seg til arbeidsmarkedet uten den yrkeskompetansen som bedriftene etterspør. Jeg ser nå for meg at flere elever nå vil søke seg til yrkesfaglige programmer i hele Sverige, sa hun.

– Skal ikke tvinge elever

Ekström viste til at mange yrkesfaglige programmer er nedlagt på grunn av manglende søkere. Hun nevnte Malmø som en kommune med stor etterspørsel etter arbeidskraft innen for eksempel bygg- og anleggsfag, men med mangel på elevplasser i videregående opplæring innen fagfeltet.

På spørsmål om det går an å tvinge elever til å velge yrkesfag, sa Ekström at regjeringen ikke har noen planer om det. Men målet er at bedre informasjon til søkerne om utdanningstilbud og behovet for arbeidskraft i ulike bransjer skal få flere elever til å velge annerledes.

Hun fikk også spørsmål om det holder med flere opplæringsplasser for å få elever til å søke yrkesfag, eller om det også må andre tiltak til for å gjøre utdanningene mer attraktive. Til det svarte Ekström at elevenes mulighet til å velge utdanning selv er en viktig grunnsten i det svenske utdanningssystemet. Men at for å kunne gjøre gode valg, trengs det god informasjon.

Her vil hun nå legge et stort ansvar på arbeidslivets parter.

– Myndighetene kan legge til rette for flere plasser på ulike programmer, men for å tenne gløden i elevenes hjerter for disse tilbudene, så må arbeidslivets parter ta ansvar for å fortelle hvilke heftige og spennende jobber som finnes i deres bransjer, sa hun.

På spørsmål fra SVT om det også handler om å gjøre bransjer mer attraktive gjennom økt lønn og bedre arbeidsvilkår, sa Ekström seg enig i det, og hun vil at bransjene skal ta ansvar for å tilby gode lønns- og arbeidsvilkår.

Grønn omstilling og klimakrise

Utdanningsministeren er spesielt opptatt av klimakrisen og grønn omstilling. Hun nevnte blant annet batterifabrikker og andre grønne næringer som eksempler på fagområder der hun mener det bør etableres utdanningsplasser lokalt.

Hun la til at for å få til grønn omstilling må regjeringen legge opp til å utruste befolkningen med en kompetanse som gjør det mulig for Sverige å være ledende på feltet.

– I dag styres dimensjoneringen i videregående opplæring først og fremst av hva ungdommene etterspør. Og i den kommunale voksenopplæringen er tilbudet, på tross av store statlige satsinger, for smalt og ikke innrettet mot de bransjene som har behov for arbeidskraft, sa hun.

Powered by Labrador CMS