Leder i Utdanningsforbundet i Oslo, Aina Skjefstad Andersen.
Leder i Utdanningsforbundet i Oslo, Aina Skjefstad Andersen.

UDF-lederen i Oslo:
– Har ikke stått i ledtog med byråd og utdanningsdirektøren

Utdanningsforbundets leder i Oslo avviser at hun har samarbeidet med byråden og utdanningsetatens direktør om en felles mediestrategi om direktørenes lønnshopp.

Publisert Sist oppdatert

– Vi har fått mange reaksjoner fra våre medlemmer etter oppslagene i Dagbladet, og jeg har fått mange etter saken om sms-utvekslingene, sier leder i Utdanningsforbundet Oslo, Aina Skjefstad Andersen.

Men hun avviser at hun har samarbeidet med Inga Marte Thorkildsen og Marte Gerhardsen om en mediestrategi, slik Dagbladet skriver.

– Derimot har jeg uttrykt det samme sinnet og den samme frustrasjonen som medlemmene overfor ledelsen i Utdanningsetaten, sier hun.

Fryktet streik

Mandag publiserte Dagbladet en rekke sms-er mellom skolebyråd Inga Marte Thorkildsen og direktør i Utdanningsetaten i Oslo, Marte Gerhardsen. Sms-ene viser kommunikasjonen mellom byråden og direktøren etter avisens oppslag om blant annet lønnsøkningene til direktørene i Oslo-skolen.

Den 21. oktober i år skrev avisen at fem direktører i Utdanningsetaten i Oslo fikk en lønnsøkning i august. En av dem fikk minst 10 prosent lønnsøkning. Det er i dag 26 direktører i etaten og gjennomsnittslønna for dem er om lag 1,1 millioner kroner.

Lærere i hovedstaden har reagert kraftig på lønnshoppene og i en av sms-ene i Dagbladet sak på mandag kommer det frem at Thorkildsen fryktet streik etter avisens artikler:

«Jeg er sterkt bekymra for at denne debatten om lederlønninger skal ende i streik blant lærerne. Det vil være katastrofe. Jeg setter pris på hjelp, vi trenger å være tydelige nå», skrev Thorkildsen til Gerhardsen i en SMS 22. oktober.

Avviser påstander

Tirsdag hadde Utdanningsnytt et intervju med Utdanningsforbundets leder i Oslo, Aina Skjefstad Andersen, som omtalte lønnsøkningene som ukloke og uhørte.

Men onsdag rettet en del av lærerne kritikken mot sin egen fagforeningsleder.

Årsaken var en ny sak i Dagbladet med sms-er som viste at byråden og utdanningsdirektøren også hadde kommunisert med Aina Skjefstad Andersen.

«Utdanningsforbundets leder i Oslo hjalp skoletoppene finne «et klokt budskap» samtidig som lærerne raste. Andre fagforeninger reagerer nå kraftig, og sier SMS-ene avdekker et samarbeid om mediestrategi «for å gjøre lønnsfesten spiselig» overfor lærerne», skrev Dagbladet.

I en av sms-ene, som var sendt fra Marte Gerhardsen til byråden kort tid etter avisens første sak om lønnsøkningene, heter det:

«(...) Har snakket lenge med Aina i ettermiddag om hva som kan være et klokt budskap. Jeg svarer Dagbladet i morgen».

Men Skjefstad Andersen avviser at dette dreier seg om at hun på noen måte har samarbeidet med byråden og utdanningsetatens direktør om en mediestrategi.

– Derimot har jeg uttrykt det samme sinnet og den samme frustrasjonen som medlemmene overfor ledelsen i Utdanningsetaten, sier hun.

– Hva dreier det seg da om når de referere til samtalen om et «klokt budskap» i sms-en?

– Det eneste «budskapet» jeg har hatt dialog med byråden og direktøren om er, er det vi ble enige om vedrørende ny praksis knyttet til de administrative tilleggene. Det var viktig for meg at våre medlemmer fikk informasjon om at jeg etter deres reaksjoner hadde tatt kontakt og handlet.

– Absurd

En av de som har reagert på sms-ene er Trond Nilsen, leder i Skolelederforbundet i Oslo. Han uttaler til Dagbladet at han tolker SMS-en dithen at Skjefstad Andersen samarbeidet med skoledirektøren om hvordan de kunne gjøre lønnsfesten spiselig overfor de ansatte i Oslo-skolen.

Også det avviser Skjefstad Andersen:

– Det er blitt tolket dithen av jeg har stått i ledtog med direktøren og byråden for å hindre en streik. Det er helt absurd. Det er ingen av oss, hverken jeg eller de, som har noen mulighet til å påvirke resultatet av uravstemningen av lønnsoppgjøret. Og det var jeg som først poengterte overfor Gerhardsen at lønnshoppene kan få utslag i uravstemningen, og at de måtte være klar over at det kan føre til streik, sier hun.

– Det sa jeg for å understreke alvoret i saken.

Den 15. oktober i år ble det enighet i meklingen mellom Unio og Oslo kommune. Resultatet ligger innenfor frontfagsrammen på 1,7 prosent. Fristen for å stemme går ut i dag, den 12. november, klokka 16.

– Men ser du at man kan tolke det dithen at du hjalp skoletoppene med å legge en kommunikasjonsstrategi?

– Det er i så fall helt feil. Slik saken er vinklet kan jeg forstå det, men det medfører som sagt selvfølgelig ikke riktighet. Men jeg var opptatt av at enighet om ny praksis, der vi skal være med i slike saker om lønnsvedtak, ble gjort kjent. At vi kan ha hånda på rattet er bra for våre medlemmer.

– Hva tenker du om kritikken som kommer fra blant annet Skolelederforbundet?

– Jeg må innrømme at jeg har problemer med å forstå denne kritikken. Det er lett å mene noe, men det er handling som fører til endring. Det naturlige ville jo være at de kontaktet oss før de konkluderer i mediene. I denne saken førte mitt initiativ til å få endret praksis rundt de administrative lønnstilleggene. Hvis Skolelederforbundet er imot denne «lønnsfesten», burde de jo applaudere denne endringen, som jo gir en mulighet for å hindre at dette skjer i framtiden.

Kjente ikke summene

Onsdag ettermiddag inviterte Utdanningsforbundet Oslo til åpent medlemsmøte hvor Skjefstad Andersen forklarte sin side av saken. Hun sier hun forstår veldig godt at medlemmene er sine og frustrerte over lønnshoppene for direktørene.

– De ser det i sammenheng med moderasjonen som vi lærere er blitt bedt om å vise i lønnsoppgjøret, sier hun.

Ifølge UDF-lederen hadde hun imidlertid ikke visste hvor store lønnsøkningene var da hun ble kontaktet av Dagbladet første gang, den 21. oktober.

– Like etter fikk jeg oversikten tilsendt, og i et møte med tillitsvalgte samme dag etterspurte flere handling og reaksjoner fra meg og Utdanningsforbundet, sier hun.

– Jeg tok derfor direkte kontakt med utdanningsdirektøren og dagen etter møtte jeg med Gerhardsen og direktør Vidar Lødrup. Der formidlet jeg reaksjonene fra medlemmene og gjorde det klart at praksisen med administrative vedtak om lønn for administrativt ansatte, uten at fagforeningene blir involvert, ikke kan fortsette.

Som Skjefstad understreker i intervjuet med Utdanningsnytt tidligere denne uken er slike vedtak riktignok lovlig. Hun forteller også at dette gjøres på alle nivåer, og kan også gjøres for lønn til lærere, rektorer, kontoransatte og andre ansatte i skolen.

– Frykter du at resultatet av uravstemningen blir streik?

– Den anbefalte skissen etter meklingen i tariffoppgjøret er sendt til uravstemning til våre medlemmer, når resultatet foreligger er det Sentralstyret som skal vurdere resultatet og ta beslutningen etter gjeldene regler. Men sett i lys av de høye smittetallene i Oslo, er det klart at jeg tenker mye på hvilke konsekvenser en eventuell streik med stengte barnehager og skoler vi ha, sier Skjefstad Andersen.

– Angrer du på noe du har gjort i denne saken?

– Det er lett og være etterpåklok, hvis jeg angrer på noe, er det at jeg brukte begrepet «lite nennsomt» i min første kommentar til Dagbladet 21.okt. Jeg hadde på det tidspunktet ikke sett listen over tilleggene som ble gitt, og hadde behov for å sette meg grundigere inn i saken. Jeg liker ikke å uttale meg på sviktende grunnlag og valgte å være varsom på det tidspunktet. Dette ble av noen oppfattet som om vi støttet «lønnsfesten», noe jeg håper at senere kommentarer og handlinger har tydeliggjort at vi på ingen måte gjør.

– Frykter du for din fremtid som UDF-leder etter dette?

– Det har jeg ikke tenkt på. Jeg ble gjenvalgt som leder for Utdanningsforbundet Oslo for nye fire år på årsmøtet i 2019. Det er en oppgave jeg tar på det største alvor. Mitt mandat handler om å jobbe til det beste for våre medlemmer, det mener jeg at jeg har gjort i denne saken.