Aina Skjefstad Andersen håper på flere avklaringer etter striden om lederlønn i Oslo.
Aina Skjefstad Andersen håper på flere avklaringer etter striden om lederlønn i Oslo.

Leder i UDF Oslo:
– Lønnstilleggene i Utdanningsetaten i Oslo har vært både ukloke og helt uhørte

– Lønnstilleggene Utdanningsetaten har gitt, er langt fra greie, men tilleggene er ikke ulovlige og ikke noe fagforeningene er med og drøfter, sier Aina Skjefstad Andersen, leder i UDF Oslo.

Publisert Sist oppdatert

Andersen snakker om de administrative lønnstilleggene Utdanningsetaten har gitt. Hun håper høringen Rødt har tatt initiativ til, vil rydde opp.

– Muligheten til å gi slike lønnstillegg ligger til alle etatsledere i Oslo kommune og kan på søknad fra virksomhetsleder fattes av direktørene. Dette gjelder for alle arbeidstakere i Oslo kommune, ikke bare ledere. Administrative tillegg kan gis til en assistent, en barnehagelærer eller en lærer som for eksempel har fått endret innholdet i sine arbeidsoppgaver, fått større ansvar, eller tatt videreutdanning, sier Andersen,.

Hun legger til at slike administrative tillegg heller ikke er noe nytt.

– Hvis jeg blar tilbake og sjekker tidligere tariffavtaler, så kan jeg i alle fall bekrefte at slike administrative lønnstillegg har ligget i avtalen siden 2003, understreker hun.

Men Andersen skjønner godt at avsløringen av høye lederlønnstillegg vekker harme i en situasjon der medlemmene blir bedt om å vise moderasjon. Samtidig er hun opptatt av at lønnssystemet, bestemmelsene eller praksisen knyttet til administrative tillegg i Osloskolen ikke er noe den nye direktøren, Marte Gerhardsen, innførte etter at hun tiltrådte.

Må skille mellom lurt og lovlig

– Det er viktig å skille mellom hva som er lovlig å gjøre og hva som er lurt å gjøre midt i en pandemi.

– Jeg har vært helt klar på at jeg mener at det å gi disse lønnstilleggene har vært både uklokt og helt uhørt. Men Jeg har også nå sjekket med våre jurister som sier at dersom slike lønnstillegg er gitt, så er avtalen juridisk bindende. Det betyr at det ikke vil være mulig å reversere den, sier hun.

Det foreløpige resultatet av lønnsforhandlingene for Utdanningsforbundets medlemmer i Oslo er nå sendt ut på uravstemning med frist 12. november.

– Det virker som om mange, både egne medlemmer og andre, tror at de administrativt fastsatte lønnstilleggene er noe vi i Utdanningsforbundet er med og framforhandler eller godkjenner. Slik er det ikke, understreker Skjefstad Andersen.

De siste ukene har Dagbladet nesten daglig skrevet om høye lederlønninger, dyre konsulentoppdrag og amerikansk ledercoaching i Utdanningsetaten i Oslo. Alt dette har vakt sterke reaksjoner både blant Utdanningsforbundets medlemmer og andre. Særlig vekker det reaksjoner når andre arbeidstakere er blitt bedt om å vise moderasjon.

Kan få mer innflytelse

– Jeg forstår godt at det kommer sterke negative reaksjoner på det som betegnes som en lønnsfest for toppledere. Men det er viktig å ha klart for seg hva Utdanningsforbundet som fagforening har innflytelse over og hva vi ikke har innflytelse over, sier hun.

Når det gjelder de administrative lønnstilleggene, så blir Utdanningsforbundet informert i etterkant, gjerne et halvt år etter at lønnstilleggene er gitt, sier Andersen.

Men nå kan det skje endringer.

– Vi har nå blitt enige om at slike administrative tillegg skal drøftes med medbestemmelsesutvalget i forkant. Det er et framskritt, sier Skjefstad Andersen.

I slutten av november har Rødt innkalt til høring.

– Det er bra at det nå blir arrangert en høring i bystyret, slik at alle får mulighet til å få med seg hva som er skjedd og hva som er fakta, sier Skjefstad Andersen.