With licence to hurt?

Et uttrykk har festet seg i debatten rundt Nina Karin Monsen og hennes Fritt Ord – pris, og det plager meg:

RETT TIL Å SÅRE.

Som betyr:

Ytringsfrihet innebærer enhvers rett til å såre andre med sine ytringer.

Fordi sannheten er så viktig at den må få lov til å bli ytret, selv med sår som følge.

Om dette tenker jeg:

Finnes det en objektiv sannhet?

En sannhet ytret gjennom et menneske av kjøtt og blod, vil den ikke alltid være farget av denne person, og derfor subjektiv? Er den da verdig til å bli fremmet for enhver pris?

Videre tenker jeg:

Hva med ytringsansvar?

Krever friheten til å såre også ansvar for å forutse konsekvensene av det sårende?

Sår svir.

Betente sår kan være dødelige.

Det menneske som tar på seg et slikt ansvar, er i sannhet (over) modig.

Som pedagog består det daglige arbeidet blant annet av dette: Å skape et klima for små mennesker som er raust, aksepterende, inkluderende, ikke-sårende.

Hva nå?

Hva svarer jeg hvis et lite menneske sier: "Jeg har rett til å si hva jeg vil. De andre må tåle å bli lei seg. Så det så!"

Skal vi oppdra til et samfunn der alle går rundt med en "license to hurt"?

Eller er kanskje tildelingen av Fritt Ord – prisen bare en artig "happening" som ikke er noe å ta alvorlig i samfunnet for øvrig?