Utvalg vil ha varslerombud

Utvalget, som har vært ledet av Anne Cathrine Frøstrup, overleverte sin utredning til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) torsdag.

De fleste varslersakene går bra, understreket Frøstrup. Hun viste til at i 49 prosent av sakene mente varsleren at det hjalp, mens 3 prosent svarte at situasjonen ble verre. Likevel kan det gå riktig ille når det først går galt, med enorme personlige – og kanskje livslange – kostnader, påpekte hun.

– Dette er det altfor mange nedslående eksempler på, sier hun.

Det varierer en del mellom sektorer hvor godt varslingssystemet fungerer. I Politiets Fellesforbund svarte bare 24 prosent av de spurte at situasjonen ble bedre etter varsling, mens i Sykepleierforbundet var 43 prosent positive.

Utvalget har ikke gått inn i enkeltsaker, men Frøstrup mener de har et godt bilde av hva som svikter når det går galt.

– Arbeidsgiver unnlater å handle, unnlater å trykke på «den store knappen». Ofte håper man at det vil gå over, sier hun til NTB.

Varslersaker har de siste månedene ofte blitt knyttet til metoo-saker. Mange handler om hendelser i politiske organisasjoner. De omfattes ikke av arbeidsmiljøloven, og ligger dermed utenfor ekspertutvalgets mandat.

– Vi har ikke vurdert hvordan varsel om seksuell trakassering bør håndteres på ulike samfunnsområder, men varsling om trakassering som finner sted på arbeidsplassen gjør jo det, sier Frøstrup.

Utvalget har vurdert om flere grupper bør omfattes av varslingsreglene, men kom til at det bør videreføres som i dag.

De foreslår at det opprettes et eget ombud som kan gi råd, støtte og bistand til varslere i konkrete saker. Ombudet kan også bistå den det varsles mot, samt arbeidsgiver og andre som er involvert i prosessen.

I tillegg til å være en kilde til kunnskap på feltet, vil ombudet kunne tilby mekling. I spesielt alvorlige saker, med stor samfunnsmessig betydning, skal ombudet kunne ta initiativ til uavhengige undersøkelser, mener utvalget.

I tillegg bør det opprettes en nemnd som skal håndtere sakene. Nemnda bør kunne ta stilling til om arbeidsgiver har fulgt opp skikkelig eller om det har funnet sted gjengjeldelse mot varsleren. Et flertall mener også at nemnda bør kunne tilkjenne erstatning og oppreisning, mens mindretallet mener dette fortsatt bør være domstolenes ansvar.

Varslersaker skal fortsatt ligge under arbeidsmiljøloven, konkluderer utvalget, men vil at et punkt om ytringsfrihet skal tas inn. I tillegg ønsker utvalget at loven blir skrevet om så den blir klarer og tydeligere å forstå.

– Det er ikke nødvendigvis innholdet i lovverket som er problemet, men at reglene kan være vanskelige å forstå og at for mye er «gjemt» i forarbeidene, mener Frøstrup.

Det er særlig en presisering av begrepene «kritikkverdig forhold» og «forsvarlig fremgangsmåte» som bør klargjøres, ifølge utvalget. Det bør også gå fram at man ikke kan hevde å varsle når forholdet kun gjelder misnøye med eget arbeidsforhold.

Det er rom for betydelig forbedring når det gjelder kunnskap og kompetanse hos norske arbeidsgivere, mener Frøstrup.

I fjor styrket regjeringen lovverket slik at alle bedrifter med fem ansatte eller flere er pålagt å ha egne rutiner. Det settes også krav til hva disse rutinene skal bestå av.

(©NTB)