Ny pris til "Lærernes hus"

"Smykkeskrinet" er et konferansesenter bygget for Utdanningsforbundet på en trang og vanskelig tomt mellom to eksisterende bygårder. Bygningen er utformet av et lite og ungt arkitektkontor, Element Arkitekter, med Cathrine Vigander, Vidar Knutsen og Hallvard Huse som partnere.

Bygget har også fått flere andre priser og ble i tillegg nominert til Statens byggeskikkpris tidligere i år. Det er mye i bruk og tilbakemeldingene fra tillitsvalgte, medlemmer og andre som besøker "Lærernes hus" er gode.

Prisutdelingen skjer 12. oktober.

JURYENS UTTALELSE:

Det første som møter en besøkende i Osterhaus gate er

den store glassfasaden med silketrykk mellom de eldre

pussfasadene på begge sider. Ekstra virkningsfullt er dette

grepet i kveldssituasjonen hvor lyset strømmer ut gjennom

fasaden.

Opp en liten trapp og gjennom hovedinngangsdøren bringes

en inn i et enormt åpent rom hvor den lyse betongen er det

dominerende materialet – både i vegger og gulv. Betongen

er utført med et meget høyt presisjonsnivå og er kombinert

med andre materialer på en overbevisende måte; glass, tre

og tekstil. Tekstilen er en kunstnerisk utsmykning av May

Bente Aronsen på den ene sideveggen. Denne gir med sin

skarpe rødfarge en vakker kontrast til de avdempede fargene

forøvrig. Betongen føles ikke påtrengende fordi rommet er

gjennomlyst slik at de store betongflatene i det høyloftede

rommet både omslutter og trekker seg tilbake. Dette er et

generøst vestibylerom og møtested for større og mindre

grupper som ankommer for å delta i Forbundets seminarer.

Fra dette nivået beveger en seg opp en presist utformet trapp

som også er i betong – både i trappeløp og rekkverk. Trinnene

er markert med innstøpte rustfrie stålvinkler, en meget

elegant løsning. Halvveis oppe svinger trappen og beveger

seg i lave opptrinn langs den spektakulære glassveggen mot

gaten. På glasset er trykt bokstaver og ord som symboliserer

Utdanningsforbundets overordnede målsetting om å utvikle

evnen hos unge mennesker til å formulere, skrive og snakke.

Skyggene fra bokstavene og symbolene på glassveggen

treffer på en solrik dag både betongflatene og personer

som går på innsiden. Den grafiske utformingen er utført

av kunstneren Jorunn Sannes. Skrift har jo alltid vært et

sentralt grunnlag for kunnskap og sivilisasjon. Biblioteket i

Alexandria har som kjent en bokstavvegg i betong som en

del av fasaden.

Trappen er i seg selv et møtested og gir en flott bevegelse

mellom de to viktige forsamlingsrommene. Når den avsluttes

i annen etasje kommer en inn i selve foredragssalen som

har kapasitet for 300 personer. Denne har en hel glassvegg

mot baksiden av huset. I tillegg kan den deles i to mindre

saler. I øverste nivå finnes en liten kafé med utgang til en

solrik takterrasse. I underetasjen er plassert garderober

og toiletter. Treflater er satt inn på en interessant måte i

portrommet.

Planen er enkel og oversiktlig – samtidig som bygningen i

seg selv er ganske kompleks. Den har integrert et avansert

vvs-anlegg med oppvarming basert på jordvarme fra ti

150 meter dype brønner, men alle kanalføringer er skjult i

en dobbelvegg av betong og innstøpt i dekkene. Huset er

dermed forsynt med vannbåren varme som, kombinert med

en bevisst utnyttelse av betongens termiske masse, gir et

svært gunstig energiregnskap på bare 80 kw/t pr m2. En

regner at investeringene i disse installasjonene er nedbetalt

i løpet av 5 år – regnet i sparte energikostnader.

Heishuset som trappen beveger seg rundt er utført i

plassstøpt betong i likhet med alle øvrige flater. Det har

vært en meget krevende støpeprosess hvor nøyaktig

plassering av plateforskaling og bolter gir en ytterligere

presisjon til overflatene. Arkitektene har lagt vekt på at

linjene i plateskjøtene korresponderer i alle etasjer. Denne

presisjonen framheves ytterligere av de krevende vertikale

møtene mellom betongflater og glassfasader på begge sider

av bygningen.

Betongen er utført med hvit Ålborg Portland sement og

vanlig grå stein som tilslag.

For en arkitektonisk sett usedvanlig gjennomført og

meningsfylt bruk av betongmaterialet tildeles Smykkeskrinet

Betongtavlen 2010.