For at flere elever skal oppleve mestring, bør 10.-trinnselevene allerede få begynne å velge mellom ulike pensum og undervisningsgrupper i kjernefag som matematikk, engelsk og norsk, skriver Ingebjørg Felde. Illustrasjonsfoto: Pixabay
For at flere elever skal oppleve mestring, bør 10.-trinnselevene allerede få begynne å velge mellom ulike pensum og undervisningsgrupper i kjernefag som matematikk, engelsk og norsk, skriver Ingebjørg Felde. Illustrasjonsfoto: Pixabay

Det bør gjøres endringer i 10. klasse for å lette overgangen til videregående

Debatt: Mange 16-åringer opplever helt unødvendig at de plutselig ikke forstår og mestrer stoffet lenger. Dette kunne kanskje vært unngått dersom de var bedre forberedt fra ungdomsskolen.

Publisert   Sist oppdatert

Når de nye læreplanene nå legges, mener jeg det bør gjøres endringer på ungdomsskolens 10. trinn. Dette er overgangsåret mellom felles grunnutdanning og all videre jobb og utdanning. Elevene på 10. trinn bør få velge mellom ulike pensum og undervisningsgrupper i fagene matematikk, norsk og engelsk. Dette vil gi mer mestring og motivasjon til alle og bidra til mangfold, likeverd og respekt for individuell utvikling.

Rundt 60.000 16-åringer avsluttet ungdomsskolen i vår, de fleste har nå kommet godt i gang på videregående. Noen opplever endelig en meningsfull hverdag, mens andre er uforberedt på det økte læringstrykket. De fleste har valgt fagretning, fra klassisk teori til avansert, praktisk håndverk, hvis karakterene holdt. Alle møter en ny hverdag, nye mennesker, og kanskje blir man sjøl litt ny, også. Men egentlig starter jo overgangen tidligere, på ungdomsskolens 10.trinn. Overgangen innebærer dypere valg, større sjølstendighet og individualitet, i spennet mellom forventning og indre motivasjon. Det kan være verdt å se nøyere på hva dette overgangsåret skal inneholde.

Målet må være at alle får utfordringer som oppleves som relevante.

Jeg har fulgt denne overgangen med sønnen min og klassen hans, og sett hvor viktig det er at 10. trinn har et innhold som motiverer til videre utdanning, gir god yrkesveiledning og støtte i retningsvalg. Grunnskolen skal gi elevene en felles grunnutdanning som er tilpasset det samfunnet vi lever i, med varierte yrkesvalg og livslang læring. Det bør gjøres endringer på 10. trinn, slik at overgangen til videregående blir lettere. Opplevelse av mestring og kontroll gir motivasjon. For at flere elever skal oppleve mestring, bør 10.-trinnselevene allerede få begynne å velge mellom ulike pensum og undervisningsgrupper i kjernefag som matematikk, engelsk og norsk, kanskje også i kunst og håndverk. Ingen skal behøve å oppleve at det bare er én høy standard som gjelder, og at de ikke er «gode nok». Alle skal på den annen side bli faglig utfordret, og kunnskapshullene må tettes. Målet må være at alle får utfordringer som oppleves som relevante. Sønnen min og vennene hans utviklet seg individuelt gjennom ungdomsskoletida. De fikk varierte interesser og blomstret på hver sin måte. Ingen elever er like. At alle likevel måtte lære akkurat det samme, med samme aktiviteter og samme eksamen, kunne være uheldig. Valgfagene i ungdomsskolen bør kunne brukes som modell for å utvide valgmulighetene til også å omfatte de mest teoritunge fagene!

Forberedelse til å møte læringstrykket på videregående

To måneder etter avsluttet 10.trinn skal de samme elevene med den største selvfølge velge enten P1-matematikk (praktisk matte) eller T1-matematikk (teoretisk matte). For mange betyr det et matematikkpensum med lavere teoretisk kompleksitet og mer praktisk tilnærming. For andre betyr det en krevende overgang til P1-matematikk med betydelig høyere grad av teoretisk kompleksitet. Der gås det fort fram, med nytt tema hver time. Det er tøft, og det er ikke rart at mange blir stresset. Mange 16-åringer opplever helt unødvendig at de plutselig ikke forstår og mestrer stoffet lenger. Dette kunne kanskje vært unngått dersom de var bedre forberedt fra ungdomsskolen.

Individuelt tilpasset undervisning er en illusjon

I spagaten mellom å prøve å finne ut hvem man er, uten å skille seg ut, ligger det en stor sårbarhet. Hvordan møtes den i skolen?

Vi som er foreldre, håper at ungdommene våre skal få individuelt tilpasset undervisning, og at de blir sett. Men de fleste innser nok at det i praksis er umulig for én lærer å imøtekomme alle elevene i ei klasse med mange elever med ulike behov og ferdigheter. Individuelt tilpasset opplæring betyr egentlig bare at elevene får litt forskjellige oppgaver i samme lærestoff. Det skapes helt unødvendig «vinnere og tapere» i klasserommet når alle konkurrerer om oppmerksomheten. Noen får briljere mens andre legger bånd på seg, noen får for store og noen for små utfordringer. Samtidig skjer det mye identitetsutvikling hos elevene fra 8. til 10. trinn, og de individuelle forskjellene blir større. I spagaten mellom å prøve å finne ut hvem man er, uten å skille seg ut, ligger det en stor sårbarhet. Hvordan møtes den i skolen? Rettferdighet betyr ikke at alle får like mye, men at alle får det de trenger! Vi ønsker jo som Ibsen i «Et dukkehjem», at vi tas på alvor som det mennesket vi er i alle relasjoner, også i skolen. Humanisme!

Unødvendig stempling av unge mennesker

Det er i kjernefagene norsk, matematikk og engelsk det merkes best. I praksis er det slik at lærestoffet er det samme for alle, men læringsutbyttet varierer. Jeg spør meg om de allmenne felles læringsmålene kan føre til en helt unødvendig stempling av unge mennesker. Statsministeren snakket i årets nyttårstale om «skrubbsår på innsiden, som ikke oppdages». Jeg tror at skolen nettopp kan produsere slike skrubbsår når alle må måles etter samme standard, på en karakterskala fra 1 til 6. Mange biter tennene sammen og holder ut. Det ville vært så mye bedre for disse elevene å oppleve mening, mestre, forstå, lykkes og være gode. Det er målene og innholdet som er feil, ikke elevene eller lærerne.

Ulike pensum med hver sin pedagogiske tilnærming til stoffet

Enkelte, tilfeldige skoler tilbyr ekstra matematikkpensum fra videregående, men forsøkene på differensiering virker tafatte. Jeg mener på ingen måte at det er skolene som skal få dele klassene etter ferdigheter, men tror tvert imot at elevenes egne retningsvalg må ligge til grunn for egne valg. Hver valgmulighet må utgjøre en helhet med eget pensum og egen pedagogisk fundert tilnærming til stoffet, og hvert alternativ må gi mulighet til full måloppnåelse. Alt annet er stigmatiserende. Forslaget mitt gjelder bare for noen fag, og bare på 10. trinn. Forslaget vil likevel påvirke grensesnittet mellom det kollektive og det individuelle som i dag går ved overgangen til videregående.

Framtidas velferdssamfunn trenger variert kunnskap og kompetanse

«Lære for å møte verden» er mottoet for skolen her i bygda vår. Ungdomsskolen er moden for en ny korrigering nå, nettopp for å «møte verden» slik den er i dag, 50 år etter at den ble innført. Å få velge mellom differensierte retninger i de mest teoritunge fagene vil kunne gi mestringsopplevelser for flere elever. Visst vil det koste penger, og visst vil det behøves flere lærere. Framtidas gode velferdssamfunn avhenger nettopp av at ungdomsgenerasjonene tilegner seg variert kunnskap og kompetanse, og skolen bør derfor ha høyeste prioritet.