Thorbjørn Egner-året er i gang

Det er Nasjonalbiblioteket som har ansvaret for å markere forfatterjubileer. Og den offisielle åpningen stod Egners sønn Bjørn, for, ledsaget av Oslos ordfører Fabian Stang. Snorklippingen ble foretatt av Karoline Egner, Bjørns datter.

Elever fra Ruseløkka skole i Oslo hadde øvd på Egner-sanger, og de underholdt av full hals.

Stang leste Kardemommeloven: Du skal ikke plage andre, men være grei og snill, ellers kan man gjøre hva man vil,

Bjørn Egner formildet noen korte biografiske data om sin far: Han startet sin karriere som tagne, grafiker og billedkunstner. En del av hans tegninger vil senere i år bli stilt ut i Tegneforbundet. Til høsten kommer det en biografi om Thorbjørn Egner.

- En viktig del av vår kulturhistorie

Dette uttrykte nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein. Egner var en multikunstner. Han var bl.a. barnebokforfatter, tegner og visedikter. Han påvirket holdningene og dannelsen til tre generasjoner nordmenn. Hvis vi søker på Egner i Nasjonalbibliotekets database, får vi 8609 treff, fortalte Moe Skarstein.

Biblioteket skal samarbeide med Norsk Barnebokinstitutt om jubileet. Instituttet skal ha en stor utstilling av Egners bøker. Det skal åpnes et nettsted der alle Egner-arrangementer rundt om i landet skal legges inn. Alle biblioteker i landet er tilskrevet med oppfordring om å markere Egner-året.

Flere skuespill, mange bøker og barnetimer

Ganske mange av oss har sett Egners kjente skuespill ”Klatremus og de andre dyra i Hakkebakkeskogen” og ”Folk og røvere i Kardemomme by”. Han var en stor dramatiker, som hadde evne til å bygge inn spenning i stykkene sine, samtidig med at han på en naturlig måte underveis i handlingen la inn musikk.

Mange barneører, og sikkert voksnes også, vendte seg mot radioen da Egner hadde barnetimen for de minste. Han bygde for en del av sine framføringer på gjendiktninger av britiske klassikere, nevnes kan A. A. Milne. Dette gjelder Ole Brumm. Og Doktor Dyregod. bygger på historier av Hugh Loftings.

I Egners samtid var også Alf Prøysen og Anne-Cath. Schulerud (senere Vestly) populære i barnetimen.

Egner ga også ut flere visebøker. Vi husker oppstyret da sangen om Vesle Hoa ble fjernet i en nyutgave i 2006 ei visebok av Egner.

Store deler av en hel generasjon norske barn stiftet bekjentskap med Egners lesebøker. Det startet med fire bind ”Småskolens lesebøker” i 1950. Så kom bøker tilpasset de etterfølgende trinnene, og det sekstensbinds leseverket var fullført i 1970.

Nevnes skal også Egners illustrasjoner i bøkene ”Gamle hus i Vågå”, ”Gamle hus i Rauland” og Hans E. Kinks novellesamling ”Hvitsymre i utslaatten”, samt i flere visebøker.

Kardemomme by

Minst en tur til Kardemomme by i Dyreparken i Kristiansand hører med i mange barns erfaringer. Det er nå klart at man samme sted er i gang med  å planlegge nok en Egner-attraksjon, nemlig ”Hakkebakkeskogen.”. Den blir kanskje ferdig i 2014. Og enda lenger fram i tid er målet å få til et Egners hus i Dyreparken.                                                                                       

- Egner sitter i ryggmarken vår

Dette utsagnet kommer fra Lasse Weeden, som er lærer for barna som var til stede og underholdt med sang under åpningen av Egner-året.

- Det er naturlig for oss å bruke Egners viser i skolen, sier han., men han innrømmer at de på skolen ikke leser så mye av Egner som de gjorde tidligere.

- Egner er tidløs, og han laget melodiene til sine egne tekster. Jeg vokste opp med Egners lesebøker den gangen jeg gikk i skolen. Jeg har også brukt disse bøkene til egne unger, sier rektor Elin Brandsæter ved Ruseløkka skole.

Hun forteller at de har Egner lesebøker på skolen, og de hentes fram innimellom. Ett roblem er at bøkene nå begynner å bli ganske slitt.