Skriftlige advarsler - spørsmål om klageadgang

Ombudsmannen undersøkte om advarslene måtte ses på som ordensstraff, og dermed som enkeltvedtak som det var anledning til å klage på, eller om det kun var tjenstlige tilrettevisninger uten klagerett.

Konklusjonen var at advarslene framsto mer som sanksjoner enn som retningsgivende avklaringer på arbeidsforholdet. Konsekvensen av dette var at klagerne i realiteten hadde fått en ordensstraff, og at de derfor hadde klagerett etter forvaltningsloven paragraf 2, annet ledd, annet punktum.

Advarslene som var gitt hadde følgende ordlyd: ”Du har ikke fulgt opp din del av avtalen ved at du har forsømt pålagte arbeidsoppgaver og har hatt ulegitimert fravær. Skoleadministrasjonen anser dette som kritikkverdig oppførsel og vurderer det som alvorlig”.

I forbindelse med at advarslene ble gitt ble det også uttalt at det ikke er ikke adgang til å klage på den skriftlige advarselen, og dersom oppsigelse ikke var kommet fra A og B, ville Skoleadministrasjonen ha gitt dem oppsigelse.

Sivilombudsmannen uttalte blant annet følgende i sin avsluttende uttalelse:
Kommunen hevdet at advarslene kun var å anse som tjenstlige tilrettevisninger. Ombudsmannen viste til grensen mellom tjenstlig tilrettevisning og ordensstraff.
Kommunen har også i sin personalhåndbok gjort et skille mellom tjenstlig tilrettevisning og ordenstraff.

Om det foreligger tjenstlig tilrettevisning eller ordenstraff må vurderes ut ifra en skjønnsmessig vurdering av de reelle forhold. Formålet med forføyningen vil stå sentralt i vurderingen. Det vil også være av betydning hvor inngripende og betydningsfull forføyningen er i forhold til de enkeltes arbeidsforhold.

Ombudsmannen poengterte at ordlyden i advarslene, som i hovedsak måtte sies å være kritikk av klagernes handlemåte, talte for at dette var å anse som en ordensstraff. Særlig ble det vist til bruk av uttrykk som at klagerne hadde ”forsømt pålagte arbeidsoppgaver” og at opptredenen ble ansett som "kritikkverdig oppførsel” og oppfattet som ”alvorlig”.

Sivilombudsmannen fant det forståelig at klagerne oppfattet det som en sanksjon at det ble gitt tilbakemelding til rektor, og at dette underbygde at dette måtte ses på som en ordensstraff.

Det ble ikke skrevet noe om konsekvensene av de kritikkverdige forholdene i advarslene, men ettersom Skoleadministrasjonen skrev at klagerne ville ha fått oppsigelse, dersom de ikke hadde sagt opp selv, så la sivilombudsmannen til grunn at kommunen måtte mene at advarslene var tilstrekkelig grunnlag for oppsigelse. Dette taler etter Sivilombudsmannens syn også mot at advarslene måtte anses å være tjenstlige tilrettevisninger.

Som følge av dette ble klagerne gitt medhold, og kommunen ble bedt om å behandle saken på ny på dette punktet. Sivilombudsmannen uttalte seg ikke om realiteten i saken, bare om karakteren av reaksjonene, se foran der det framgår at det i denne saken var klageadgang.

(Utdanning nr. 15-2005)