Spesielt vil vi styrke de praktiske og estetiske fagene

Debatt: SV ønsker en mer praktisk skole med plass til kreativitet og kultur, og en skole der nysgjerrigheten dyrkes.

Publisert

De siste åtte årene har den norske fellesskolen blitt stadig mer teoretisk, stadig mer kjedelig og med stadig flere standardiserte prøver og tester. Og dette uten påviselige bedre resultater i det faglige, men med dårligere trivsel og motivasjon, og et like høyt nivå på frafallet på videregående nivå som før.

Dette ønsker vi i SV å gjøre noe med. Vi i SV ønsker en mer praktisk skole, en skole med plass til kreativitet og kultur, og en skole der nysgjerrigheten dyrkes. Spesielt vil vi styrke de praktiske og estetiske fagene. I grunnskolen har faget kunst og håndverk og musikkfaget relativt sett fått en mindre plass gjennom årene. Det totale antall timer i grunnskolen er blitt utvidet, men kunstfagenes timetall er ikke utvidet, derfor blir disse fagenes relative timeandel mindre i forhold til det totale antall timer.

Dessverre er det mange lærere uten, eller med for lav, kompetanse i disse fagene. To av fem lærere som underviser i musikk på grunnskolen har ingen faglig fordypning målt i studiepoeng. Bare en av fire musikklærere har kompetanse i faget tilsvarende 60 studiepoeng (ett års utdanning) eller mer. Bare en av fem lærere i kunst og håndverk har minst 60 studiepoeng i sitt fag, og nesten halvparten har ingen fordypning i faget.

Legger vi de ulike styringsdokumentene og politiske uttalelser til grunn, synes det som om kunst- og kultur er blant de viktigste kunnskaps- og kompetansefelt for den oppvoksende slekt. Etter en gjennomgang av de ulike læreplanverkene, synes det også som om kunst og kultur er grunnleggende i skolens samfunnsmandat. Derfor burde dette kompetanseområdet blitt mer grunnleggende, både gjennom kunstfagenes omfang og status, og gjennom fokus på estetiske ferdigheter og arbeidsmåter.

Les også: Ap-leder Jonas Gahr Støre: – Vi er på vei mot en alvorlig situasjon i skolen

Men innholdet i de ovennevnte delene av læreplanverket kommer ikke helt fram til elevene, og blir ikke en del av den kunnskap og kompetanse som skal gjelde alle elever i norsk skole. Skolehverdagen er mer preget av de fag der elevens kunnskap kan måles; de «nyttige» og tilsynelatende livsnødvendige fagene. Å inkludere alle, og ta vare på det helhetlige menneske har måttet vike blant annet for skolens utfordring og press for å få rangert skole-Norge blant de øverste i «Pisa- rankingen».

Vi i SV mener at kulturelle ferdigheter og forståelse må i større grad inngå i den basiskompetansen som elevene skal tilegne seg gjennom grunnskoleløpet. Forskning viser at elevenes kulturelle kapital har stor innvirkning på læringsresultatene deres, og vi mener at skolen har et stort ansvar for å utligne og kompensere for elevenes ulike kulturelle ballast. Kulturell kompetanse er avgjørende for å kunne tyde og tolke et komplekst samfunn, og en betingelse for å kunne tilegne seg det mangfoldet av uttrykksformer som vi blir møtt med.

Kulturell kompetanse er ikke bare viktig for de unges orienteringsevne, men også for deres evne til kreativitet, nyskaping og idérikdom. De praktiske og estetiske fagene byr på kunst- og kulturuttrykk som vekker og forsterker følelser og fremkaller både refleksjon og spontanitet hos elevene.

Disse fagene fremmer en vesentlig læringsvilje- og motivasjon, Å praktisk mestre uttrykksformer som litteratur, musikk, drama, multimedia, foto, film, språk, dans og design forsterker elevenes evne til å kommunisere sine faglige ferdigheter, fantasi, kreativitet og forståelse, og bidrar til en kunnskapsbygging som tar utgangspunkt i elevenes egenart og mestring.

Elever som får erfare mestring vil oppleve en langt større læringsmotivasjon og selvtillit til å gå løs på vanskelige utfordringer, skolen må derfor vektlegge fag som fremmer dette i grunnopplæringen. Den praktiske og estetiske opplæringens plass i skolen må styrkes og skolen må vektlegge kulturell kompetanse som et viktig verktøy for utviklingen av elevens kritiske sans og nysgjerrige kreativitet.

Lærere i dagens grunnskole bør ha høy og relevant fagkompetanse. I dag stilles det i varierende grad kompetansekrav til disse yrkesutøverne. En bekymringsfull andel av lærerne som underviser i estetiske fag i dag har ingen faglig fordypning i fagene. For å inkludere alle elever i kunstfagene er det også behov for faglærere som har kompetanse på å tilpasse undervisningen for alle gjennom å ta i bruk ny teknologi og metodikk.

Alle studenter i grunnskolelærerutdanningene må bli kjent med hvordan de kan arbeide med estetiske læreprosesser i alle fag

Det må derfor innføres kompetansekrav for undervisning i kunst og håndverk og i musikk for lærere som underviser i de estetiske fagene. Kravet må være minst 30 studiepoeng på barnetrinnet og minst 60 studiepoeng på ungdomstrinnet. Hver lærerutdanningsinstitusjon må styrke sin kompetanse og tilbud innen estetiske fag, og gi studentene verktøy og kunnskap som setter dem i stand til å inkludere alle elevene. Alle studenter i grunnskolelærerutdanningene må bli kjent med hvordan de kan arbeide med estetiske læreprosesser i alle fag, og hvilke muligheter som gis med kulturskolen og den kulturelle skolesekken.

Dyktige og kompetente kunstfaglærere er en forutsetning for vårt framtidige kulturliv, det fortjener både den profesjonelle og den frivillige kultursektoren, og det fortjener så absolutt våre barn og unge.