Elevundersøkelsen er en konsumentkartlegging hvor kundene (elevene) kan skrive hva de liker/misliker med tjenesten (undervisningen), påpeker Gunnar Aasbø. Ill. foto: Ole Martin Wold

«Elevens subjektive oppfatning» er elefanten i rommet

Kunnskapsministeren må gi skoleledelsen klare føringer på hvordan «krenkeparagrafen» skal tolkes.

Kjære utdanningsminister,

Takk for svar! Du lar riktignok sekretæren din svare, men slik er vel arbeidsdelinga i en travel politisk hverdag. Jeg er glad for konklusjonen: «Norske elever må tåle en skolehverdag der mange har fag, enkeltemner, lærere og tilbakemeldinger som de synes er tunge. Men mobbing og trakassering skal de ikke finne seg i, og et minimum er at vi pålegger rektor og skoleeier å undersøke hva som har skjedd. Det skulle bare mangle.»

 

Lovtekst som kilde

I historiefaget har vi en metodedel hvor elevene blir kjent med ulike kildebegreper og bruken av disse. Vi lærer at en lovtekst er en normativ kilde som sier noe om hva man ønsker å oppnå eller hvordan man mener ting bør være. Hele Norge stiller seg bak formuleringene i paragraf 9a-5:» elever i norske skoler skal ha juridisk vern mot mobbing, vold, diskriminering og trakassering». 

Man lærer videre at denne kilden kan si noe om tiden den er fra, både opphavsmann og opphavssituasjon. Mitt brev til deg går inn i kategorien berettende/kognitiv kilder. Jeg skriver om noe som er det vi kaller empiri. Det er opplevd virkelighet av mange i skolen i dag. La oss bruke lovteksten som normativ kilde: Opphavssituasjonen er slik å forstå at det i norsk skole i det Herrens år 2017 var mange lærere som mobbet og krenket elever. Beviset på dette tok man fra Elevundersøkelsens 2 prosent. Roald Killingbergtrø kommenterer statssekretærens svar til meg med å henvise nettopp til Elevundersøkelsen. «Er den til å stole på? Er den et eksempel på forskning, eller er den bare en enkel test? Når skal dens resultater underkastes en fri og uavhengig forskning, der det blir foretatt replikasjonsstudier som kan bekrefte eller avkrefte resultatene? Han legger i parentes til: «som man roper i skogen, får man svar!»

Elevundersøkelsen er en konsumentkartlegging hvor kundene (elevene) kan skrive hva de liker/misliker med tjenesten (undervisningen). Elevens subjektive oppfatning er og en berettende kilde som sier noe om hvordan virkeligheten oppleves. Men en historiker kan ikke svelge alle beretninger rått. Vi må anvende kildekritikk. Det oppleves ikke i ditt svar til meg.

 

Elevens subjektive oppfatning

Det snakkes i dag om elefanten i rommet. Uttrykket referer til et problem som ingen ønsker å diskutere. Hvorfor? Fordi det vil medføre belastninger av ulike slag. Når jeg gjennom mitt engasjement i denne saken vil kalle «elevens subjektive oppfatning» for elefanten i rommet, gjør jeg det fordi det er nødvendig å varsle myndighetene som ikke daglig står i klasserommet om tingenes tilstand. Lærere som kjenner tidsånden der, stiller seg bak min beskrivelse. Da holder det ikke at statssekretæren sier i svar til meg at paragraf 9a-5 ikke er noen blankofullmakt. Kunnskapsministeren må gi skoleledelsen i det ganske land klare føringer på hvordan denne paragrafen skal tolkes. Les brevet mitt en gang til. Inviter meg til ditt kontor. Alle vi som bryr oss om norsk skole, må ta noen samse tak.

 

Gunnar Aasbø er cand.philol. /lektor

Powered by Labrador CMS