Marit Arnstad (Sp) er svært skeptisk til kontrakter som kobler elevenes resultater til rektors lønn. Arkivfoto: Senterpartiet
Marit Arnstad (Sp) er svært skeptisk til kontrakter som kobler elevenes resultater til rektors lønn. Arkivfoto: Senterpartiet

Marit Arnstad utfordret Sanner om rektorkontraktene

– Er det slik at detaljerte målkrav og indikatorer knyttet til elevresultater blir benyttet i ansettelsesavtaler med skoleledere? spurte Marit Arnstad under stortingsdebatten om tillitsreformen 11. mai.

Publisert

– Det eneste komiteen står sammen om her i dag, er å undersøke om det er sånn at mål- og resultatkrav kan ha vært benyttet i ansettelsesavtaler for skoleledere. Det er graverende dersom dette er tilfellet. Mitt spørsmål til statsråden er, dersom en slik undersøkelse som departementet nå skal gjennomføre, skulle vise at skolelederes ansettelsesavtaler inneholder slike krav, vil regjeringen da sørge for at dette ikke kan skje? sa Marit Arnstad, som er parlamentarisk leder og utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet.

Dette forslaget vedtok Stortinget enstemmig:

«Stortinget ber regjeringen undersøke i hvilken grad detaljerte målkrav og indikatorer knyttet til elevresultater benyttes i ansettelsesavtaler med skoleledere og rektorer. Videre ber Stortinget regjeringen vurdere konsekvensene av dette sett i lys av overordnet del av læreplanen og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) svarte at han støtter forslaget om å undersøke saken. Han la til:

 – Jeg er ikke kjent med at dette skjer, men vi skal undersøke det, særlig for å se hvordan dette står opp mot overordnet del av læreplanen, slik det står i forslaget til vedtak. Men det er ikke slik at regjeringen, eller jeg som statsråd, kan overprøve skoleeier, la han til.

Arnstad sa at hun var usikker på hva statsråden mente med svaret. Hun la til:

– Synes statsråden at det er greit at norske skoler har ansettelsesavtaler med skoleledere som inneholder måle- og resultatkrav til elever som styrer eventuelt både lønn og skolens økonomi?

Sanner svarte: – Først må vi undersøke om dette er et problem. Hvis dette skulle være en realitet, så skal jeg kommentere det og komme tilbake til Stortinget med hvordan vi kan følge dette opp.

 

Arnstad ba Sanner lytte til flere enn eget fagdirektorat

Marit Arnstad (Sp) sa at det er viktig at Sanner lytter til sitt eget fagdirektorat. Samtidig sa hun at han også må lytte til stemmer fra skolene: – En av fire lærere sier de har fått pålegg som ikke er i tråd med det de ville anbefalt i sin profesjonsgjerning. En av tre lærere sier at rapporterings- og dokumentasjonskravene har økt betydelig i løpet av de siste årene, sa Arnstad og fortsatte:

Sanner avsluttet med å si at mye går bra i norsk skole: – Elevene er mer til stede, flere fullfører og består, og elever med det svakeste utgangspunktet er de som løfter seg mest. Det viser at mye gjøres riktig både nasjonalt og av lokale skoleeiere og ikke minst av lærere i klasserommet, sa han.

Arnstad sa at den blåblå regjeringens mantra har vært at alle andre bare er opptatt av penger, mens regjeringen er opptatt av innhold.

 

Arnstad pekte på det hun ser som hovedproblemene i skolen

– Men når vi nå legger fram et forslag som dreier seg om system og organisering, og ikke nødvendigvis kroner og øre, da er det også galt. For nå sier komitéleder Roy Steffensen fra Fremskrittspartiet at vi slår inn åpne dører.

– Vi mener det er to store problemer i dagens skole. Det ene er for mange rapporterings- og dokumentasjonskrav. Dette tar tid som kunne vært brukt til læring og fagutfoldelse. Det andre er for mange tester. Det er for mye smilefjes og sure fjes helt ned på barnetrinnet. Det er denne typen regimer vi ikke ønsker oss i norsk skole og som dagens forslag er ment å gjøre noe med, sa hun.