Skoleforsker Peder Haug har ingen tro på at det er bra å gå et skoleår på nytt. Foto: Marta Lystad Johansen
Skoleforsker Peder Haug har ingen tro på at det er bra å gå et skoleår på nytt. Foto: Marta Lystad Johansen

Skoleforsker: – Å gå klasse om igjen er et gufs fra fortiden

– Å måtte gå om igjen en klasse er et nederlag både for skolen og den det gjelder. Det er som et gufs fra fortiden, sier skoleforsker Peder Haug.

Publisert

Professor Peder Haug jobber ved Institutt for pedagogikk ved Høgskulen i Volda. Han har blant annet forsket på begynner opplæring i skolen og skolereformer.

I Danmark gikk 1431 barn første klasse om igjen i fjor. I tillegg ventet om lag 4050 barn med å begynne på skole et år.

– Det var så stor skam å måtte gå om igjen at det håper jeg ikke vi begynner med i Norge igjen. Vi må tilpasse skolen til de elevene vi får, det er ikke elevene som skal tilpasse seg skolen, sier Haug.

Også skoleforsker Terje Ogden mener at det ikke er tilrådelig å gå et år om igjen.

 

Testet barn

Før 1975 testet man i Norge barn før de skulle begynne på skolen for å se om de var skolemodne. Var man ikke det så måtte en vente med å begynne på skolen. Loven ble endre og skolen skulle ta imot alle elever.

– Før den tid skulle elevene være opplæringsdyktige, så endret man loven til at det var skolen som skulle tilby tilpasset opplæring til alle. Sånn bør det være, sier Haug.

– Hvorfor får man ikke til å gi alle den samme opplæringen?

– Forskning på begynneropplæring har vært stemoderlig behandlet. Vi bør absolutt finner mer ut hva som er fornuftig begynneropplæring. Vi vet lite om hva som skjer, men hører mye om prestasjonspress tidlig på skolen.

– Hadde det vært en idé å skrote seksårsreformen?

– Det tror jeg ikke er mulig nå. Det er mange skoler og kommuner som får til å gi en god begynneropplæring, det hadde vært interessant å se på hva de som lykkes gjør for å få det til.

– I Danmark ventet 4050 barn med å starte i første klasse i fjor. I Norge ventet 330. Skulle flere ha ventet med å starte på skolen?

– Det er ønskelig at elevene følger alderskullet sitt, det har så mange fordeler med seg å ikke være eldre eller yngre.

 

Enkeltindividet

Da Reform 97 ble innført skulle elevene få det beste fra skole og barnehage og skolehverdagen skulle inneholde en viss mengde lek.

– Da vi i 2003 fikk resultatene fra Tims og PISA ble det en omveltning og læringstrykket økte. Det var jo riktig å gjøre noe, men som sagt vi vet lite om hva som foregår i 1.-klassene og hva som virker.

Forskeren mener at det må være førsteprioritet å gjøre skolen så bra at den fyller alles behov.

– Det handler om mennesker. Enkeltindividet skal bli sett og få den opplæringen som passer han. Veldig lett å tro at det som gagner skolen også gagner individet, sånn er det ikke, sier skoleforsker Haug.