Rektorene uenige om norskundervisning for minoritetene
Noen Oslo-rektorer vil beholde en egen plan for norsk som andrespråk. Andre er mer opptatt av at skolene får beholde ressursene til å drive tilpasset opplæring for minoritetsspråklige elever.
Gran skole har 85 prosent minoritetsspråklige elever. Natvig Andreassen kunne fortelle om stor framgang de siste årene. For tiden holder fire av hennes tidligere elever på med jus- og medisinstudier.
Natvig Andreassen ser på morsmålsundervisningen som helt grunnleggende. Dessuten mener hun at elevene i 4. og 5. klasse må få spesiell oppmerksomhet. På dette alderstrinnet får mange minoritetsspråklige elever problemer med forståelsen.
Stolt av elevene
- Mange elever utvikler et papegøyespråk. Derfor er de tospråklige lærerne så viktige, sa hun.
Natvig Andreassen fortalte også at elevene nå er blitt flinkere til å lese bøker etter at det er blitt rettet mye oppmerksomhet mot hvor viktig lesing er. Skolen legger dessuten vekt på forfatterbesøk, historiefortelling, bokvaker og premiering. Fra høsten skal elevene ha ett kvarters høytlesning hver dag.
- Jeg er veldig lei av å høre om alt som er galt. Jeg er så stolt av elevene mine. Og hos oss stiller alle foreldrene opp. Når vi nå har begynt å slå sammen to elevgrupper for å få mer rom for å drive tilpasset opplæring, har foreldrene vist stor interesse, sa Natvig Andreassen.
Mødrekurs og moskésamarbeid
Hun la til at hun ønsker seg egne mødrekurs.
- Jeg har stor tro på tiltaket med å sjekke barnas språk på fireårskontrollen. På den måten blir det lettere å sette inn de tiltak som trengs tidlig, mener hun. I tillegg ønsker hun seg flere tospråklige pedagoger og mer tid til foreldreoppfølging.
Natvig Andreassen har også innledet et samarbeid med den lokale moskeen. De hjelper blant annet til med å oversette informasjon til urdu, som sendes til foreldrene.
Går sterkt imot å fjerne planen
Rektor ved Tøyen skole, Tor Helgesen, går sterkt imot å fjerne læreplanen i NOA. Tøyen skole er en 1- til 7-skole med 340 elever. Rundt 90 prosent er minoritetsspråklige. 85 prosent av elevene følger NOA-planen. Urdu, somalisk og arabisk er de største språkgruppene.
Helgesen har vært rektor på Tøyen siden 1996. Han sier skolen har satset intenst på å gi elevene et bedre opplæringstilbud de siste årene og det har også vært satset mye på skole-hjem-samarbeid. Undervisningen foregår i små og store grupper etter behov.
Også Helgesen etterlyser bedre kompetanse hos lærerne. Han mener derfor at etterutdanning er viktig. Rektor ser det også som et problem at mange minoritetsspråklige elever mangler et større ordforråd på norsk. Begreper som "reverumpa" og "livet i fjæra" må forklares, sa Helgesen.
Han frykter at skolen vil gå inn i en periode med mye usikkerhet og forvirring dersom NOA-planen forsvinner. Å fjerne planen er et skritt tilbake, sa Helgesen.
Elevenes læringsutbytte viktigst
Rektor ved Vahl skole, Trine Hauger, mener elevenes læringsutbytte er viktigst. Hun stilte spørsmål ved om en egen NOA-plan er helt nødvendig. Hauger kan gjerne tenke seg å prøve ut en felles norskplan, men mener det er avgjørende at ressursene beholdes i skolen.
På Vahl skole er 95 prosent av elevene minoritetsspråklige. Hauger sa at elevgruppen er sammensatt, men at mange foresatte har lav utdanning og inntekt. Det byr på spesielle utfordringer for skolen. Urdu, arabisk, somalisk og vietnamesisk er de største språkgruppene.
Også Hauger ønsker seg bedre kompetanse blant lærerne. Alle hennes tospråklige lærere har søkt om stipend for å ta etterutdanning.
- Ulikhet er vårt største fortrinn og vår største utfordring. Vi må ha tro på at alle kan og vil lære. Skolen må legge vekt på kognitiv, faglig og språklig opplæring. Dessuten satser vi på et godt samarbeid mellom de norske og de tospråklige lærerne, sa hun.
Hauger fortalte også om den spesielle metoden skolen har valgt i lese- og skriveopplæringen kalt SLS-trappa (skrive-lese-skrive-trappa). Elevene lærer å skrive seg til lesing.
