Barn som forteller om psykiske problemer, bør ikke alltid behandles

Å diagnostisere og behandle barn og unge som forteller om psykiske problemer kan øke risikoen for at de faller ut av skole og arbeidsliv.

Publisert Sist oppdatert

Det er konklusjonen i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet «Søkelys på arbeidslivet».

Forskerne Simen Markussen og Knut Røed konstaterer at det er tydelige forskjeller mellom kommunene i sannsynligheten for at barn og unge blir diagnostisert med en psykisk lidelse. Samtidig konstaterer de at i kommuner der statistikken viser at relativt mange ungdommer risikerer psykisk diagnose, der er det også mange unge som har problemer med skole og arbeidsliv.

Disse forskjellene kan ikke aleine forklares med forskjeller mellom ungdomsgruppene i de ulike kommunene.

Mer skade enn gagn

Derfor meiner de at dette kan være et tegn, eller en indikasjon, på at det de kaller et «sykdomsfokus» i visse tilfeller kan gjøre mer skade enn gagn.

Les denne: Å snakke om psykisk helse er ikke terapi

Forfatterne spør om sjukdomsfokuset er blitt for stort, sammenlikna med de unges alminnelige problemer og utfordringer, og om det finnes mekanismer i samfunnet som leder mot overdiagnostisering av unges psyke.

Forfatterne understreker sterkt at de ikke må tolkes dit at all diagnostisering og behandling av psykiske lidelser hos barn og unge er skadelig. Men de meiner dette kan være tilfellet for mindre grupper med symptomer på psykisk lidelse, der det ikke er opplagt at det er ønskelig med diagnose og behandling.

Sjøloppfyllende profeti

Det kan være en risiko for at en psykisk lidelse vil kunne vil påvirke adferden til familien, skolen, mulige arbeidsgivere og NAV-kontor, på en måte som øker risikoen for å ikke komme i jobb. Faren er at en diagnose blir en sjøloppfyllende profeti.

Samtidig fastslå forskerne at skillet mellom ordinær arbeidsledighet og arbeidsledighet forårsaket av helseproblemer er uklar. Det er også godt dokumentert at svingningene i søknader om sjukdomsbegrunna stønader svinger i takt med etterspørselen etter arbeidskraft.

Forskerne minner om at det har vært en sterk økning i tallet på barn og unge som melder fra om psykiske problemer. Samtidig er stadig flere under 30 år uten arbeid. Grunnene er flere, men andelen helserelaterte trygdeytelser til personer under 30 år har økt kraftig.