Ordbok til besvær

I Utdanning nr.2, under Litt av hvert, skriver William Gunnesdal om noen nye bøker for bruk i skolen. Jeg er begeistra for at Utdanning også omtaler bøker som gis ut for bruk i det samiske skoleverket, men kunne kanskje ønske at kompetansen var litt høyere på vurdering av bøkene, slik at man ikke bare gjengir forlagets egen omtale av bøkene ukritisk.
 
En av bøkene som blir omtalt er Sámi-dáru-sámi sátnegirji. (samisk-norsk-samisk ordbok), utgitt på Davvi Girji OS.
 
I forlagets skriv om boka heter det at boka, med sine 7500 samiske og 7000 norske oppslagsord, dekker behovet for elever med samisk som annetspråk.
Det forlaget unnlater å nevne, er at denne ordboka har vesentlige mangler.
 
Alle andre ordbøker vi hittil har hatt å hjelpe oss med, angir ordenes bøyningsmønster. I samisk er det et tydelig, men rikt regelverk for grammatisk bøyning av nomen og verb, og en viktig del av språkopplæringa består i å lære å beherske disse. En skoleordbok MÅ altså forventes å angi bøyningsmønstrene for disse ordklassene, og denne nye ordboka anser jeg for å være ubrukelig i språkundervisninga.
 
Jeg har vært i kontakt med forlaget om dette, og jeg oppfatter det slik at de innrømmer at ordboka ikke er egnet til bruk i grunnskolen overhodet.
Den utmerkete lille samisk-norske skoleordboka vi tidligere hadde å hjelpe oss med, Nils Jernslettens Álgosátnegirji, er utsolgt fra forlaget og blir ikke trykket i flere opplag.
 
Derfor står vi nå i den situasjon, at skal vi ha en samisk-norsk ordbok som angir bøyningsmønstre, må vi kjøpe den store ordboka med 35.000 oppslagsord. Denne koster 450 kroner, og er altfor stor til å være hensiktsmessig for grunnskoleelever. For den samiske skolen er dette selvfølgelig et tilbakeskritt.
 
Jeg håper at forlaget virkelig gjør som de muntlig har gitt lovnad om - produserer en brukendes ordbok fortere enn svint. Inkludert i en slik brukende sordbok er angivelse av bøyningsmønstre, en del stedsnavn - og forhåpentligvis en redaktør som tør å sette navnet sitt på produktet.