Annonse

Færre elever enn før tas ut av klassen for å få spesialundervisning, ifølge Utdanningsdirektoratet. Ill. foto: Anne Lise Flavik

Store forskjeller i spesialundervisning i barnehager og skoler

Antall barn og unge med spesialundervisning varierer sterkt etter hvor de bor. Forklaringen kan være ulike vurderinger og tolkninger fra kommune til kommune.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Det viser en oversikt som Utdanningsdirektoratet har laget og nå presenterer i et statistikknotat. Tallene viser at det er stor variasjon i hvordan retten til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og til spesialundervisning i skolen slår ut.

– Andelen barn og elever med spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning synker i overgangen fra barnehage til grunnskole og også fra grunnskole til videregående opplæring, sier avdelingsdirektør Irene Hilleren i Utdanningsdirektoratet.

Hun peker på at det også er store forskjeller i hvor mange timer med spesialundervisning elevene mottar.

Store variasjoner

Oversikten viser at 6 prosent av femåringene i barnehagene fikk spesialpedagogisk hjelp i 2017. På første trinn i grunnskolen får 3,9 prosent av elevene spesialundervisning og andelen stiger utover til 10,7 prosent på 10. trinn. Kun 3 prosent får spesialundervisning i første trinn på videregående skole. Det er langt flere gutter enn jenter som får spesialundervisning.

– Andelen barn som får spesialpedagogisk hjelp øker med alderen. For ettåringer er andelen 0,4 prosent, mens den øker til 6 prosent for femåringer. Blant barn med utsatt skolestart får 82 prosent spesialpedagogisk hjelp, sier Hilleren.

 

Forskjeller fra kommune til kommune

Finnmark (10 prosent), Troms (9,8 prosent) og Nordland (9,6 prosent) har høyest andel elever med spesialundervisning, mens Akershus, Oppland og Østfold ligger lavest med henholdsvis 6,4, 6,9 og 7 prosent.

Det er også stor forskjell mellom kommunene, også i samme fylke. Bare i Østfold fylke varierer andelen elever med mellom 3 og 11 prosent mellom kommunene.

Ifølge notatet kan forskjellene på kommunenivå blant annet komme av at skoleeiere har ulik tilnærming til hva som kan løses innenfor tilpasset opplæring og hva som krever spesialundervisning. Også ulike tolkninger av opplæringsloven kan ligge til grunn.

 

Færre tas ut av klassen

Det er også en nedgang i andelen som får spesialundervisning utenfor klassen, fra 72 prosent i skoleåret 2013–2014 til 60 prosent i 2017–2018.

Andelen barn med spesialpedagogisk hjelp er høyere i kommunale barnehager enn i private barnehager, mens i grunnskolen er det omvendt, der er andelen høyere i private skoler enn offentlige.

På videregående skole er det flere elever får spesialundervisning på yrkesfag enn på studieforberedende.

Nesten halvparten av vedtakene om spesialundervisning gjelder over 191 timer eller mer. Her skiller Oslo seg ut med et gjennomsnitt på 271 timer for 43 prosent av vedtakene.

(©NTB)

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!