Annonse

En gjennomgang av høringssvarene viser at det er stor motstand mot å fjerne den individuelle retten til spesialundervisning, slik en ekspertgruppe foreslår. Ill.foto: Paal Svendsen

Høring: Svært kritiske til å fjerne retten til spesialundervisning

Ikke fjern den individuelle retten til spesialundervisning, er essensen i høringssvarene som Utdanning har gjennomgått.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

NB! Artikkelen er oppdatert 20. august kl 09.40 med kommentar fra kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Red.

 

I april leverte en ekspertgruppe en rapport der det ble konkludert med at den lovfestede retten til spesialundervisning er unødvendig. Utvalget foreslår at det ikke skal fattes enkeltvedtak og at det ikke skal lages sakkyndig utredning for hver enkelt elev.

Forslaget er sendt på høring og høringsfristen gikk ut i dag. En gjennomgang av høringssvarene viser at de aller fleste er svært kritiske til ekspertgruppens forslag om å fjerne denne retten.

 

– En logikk vi ikke følger

Åtte fylkesmenn har uttalt seg. Samtlige er kritiske til å fjerne den individuelle rett til spesialundervisning.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus skriver at det er behov for en omfattende revisjon av lovverket rundt spesialundervisning, og er usikker på om å fjerne retten er riktig vei videre.

Også Elevorganisasjonen er sterkt imot å fjerne retten til spesialundervisning:

– Dette er en logikk vi ikke følger. Det finnes ikke holdbart grunnlag for forslaget om fjerning av retten til spesialundervisning, skriver Elevorganisasjonen i sitt høringssvar.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er også kritisk til å fjerne denne retten.

 

Bør utredes

Ti av høringssvarene kommer fra institusjoner innen høyere utdanning.

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet understreker at konsekvensene ved å fjerne retten bør utredes grundig før man gjennomfører en slik endring.

Barnehagelærerutdanningen ved Dronning Mauds Minne Høyskole (DMMH) i Trondheim støtter heller ikke denne delen av høringen.

– Retten til spesialpedagogisk hjelp opprettholdes. I stedet for å slanke PPT og Statped foreslår vi at skole og barnehage systematisk forsterkes med spesialpedagogisk kompetanse som skal komme som et supplement, ikke som en erstatning for ordinær pedagogisk personale, skriver DMMN i sitt svar.

 

– Vesentlig forverring

Flere av dem som har svart, representerer barn og unge med ulike utfordringer.

Hørselshemmede barns organisasjon har ingen tro på at de tiltakene som foreslås vil løse problemene.

– Tvert imot er vi redd for tiltakene, dersom de gjennomføres, vil føre til en vesentlig forverring for en allerede sårbar gruppe barn og unge, skriver organisasjonen i sitt svar.

Også Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er uenige i forslaget om å fjerne den individuelle retten til spesialundervisning.

– Det er dårlig faglig fundamentert og ikke konsekvensutredet. FFO mener den må styrkes og at det må innføres sanksjoner for kommunene ved brudd.

Autismeforeningen i Norge mener den individuelle retten til spesialundervisningen må beholdes.

– Rettigheten bør heller styrkes enn svekkes. Elevgruppen det gjelder er en sårbar gruppe som har behov for en sterk rettssikkerhet, uttaler foreningen.

 

– Må bedre opplæringen

Norsk Nettverk for Down Syndrom frykter for tilretteleggingen for barna dersom den individuelle rettigheten til spesialundervisning fjernes.

– Risikoen for at barna som i dag får noe opplæring gjennom retten sin ikke får noe tilrettelegging i det hele tatt, er svært stor gitt analysen knyttet til store forskjeller, manglende kompetanse og forventninger, skriver nettverket.

Også Unge funksjonshemmede krever at departementet ser bort fra forslaget, og bevarer rettigheten slik den står i dag.

– Vi vil ikke under noen omstendighet støtte et forslag som innebærer en betydelig svekkelse av barn og unges rettigheter og rettssikkerhet, skriver foreningen.

Foreningen for hjertesyke barn krever at den individuelle retten til spesialundervisning ikke kan fjernes uten at den erstattes av en annen lovparagraf som ivaretar disse barnas rettssikkerhet i forhold til undervisning.

Heller ikke Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) støtter forslaget om å fjerne retten til spesialundervisning.

– Vi støtter ikke ekspertgruppen i dette forslaget. Det er veldokumentert at mange elever med spesialundervisning får et dårlig tilbud. Løsning bør da være å bedre opplæringen, ikke å ta bort elevenes rettigheter.

 

Vil beholde enkeltvedtak

Norsk Lektorlag er blant de mange som har levert høringssvar, og de støtter ikke en fjerning av enkeltvedtak som grunnlag for rett til spesialundervisning.

«Vår erfaring er at enkeltvedtak i større grad utløser tilstrekkelig ressursbruk enn der eleven har behov for spesialpedagogiske støttetiltak, uten å ha enkeltvedtak. Det å fjerne systemet for enkeltvedtak vil ikke løse problemet.»

Men lektorlaget støtter andre deler av forslagene:

«Behovet for endring er stort. Vi kan ikke la elever som av ulike årsaker mottar spesialundervisning gå 10 år i obligatorisk skolegang hvor det eneste de sitter igjen med er stadige faglige, sosiale og personlige nederlag.»

Norsk Lektorlag støtter ekspertgruppens konklusjon om at det i dag tar for lang tid før elever med særlig behov får den støtte de trenger.

Også Helsedirektoratet stiller seg bak forslaget til at det eksisterende systemet legges om.

Direktoratet ser positivt på at det utarbeides en tjeneste som i større grad vil forsøke å være tettere på de enkelte elevene og den enkelte skolen og barnehage, slik at man i større grad kan komme tidlig inn med både individuelle og systemrettede tiltak.

 

Foreslår utprøving

Kommunenes organisasjon, KS, foreslår å prøve ut intensjonene i hovedmodellen i noen kommuner og fylkeskommuner for å høste erfaringer. Dette kan skje innenfor gjeldende regelverk. En utprøving vil kunne gi kunnskap om en eventuelt har behov for justering i regelverket, skriver KS.

KS støtter deler av forslagene, men vil også ha flere punkter klarlagt. Blant annet så ser de at en tredeling av barn og elever etter behov:

De deles etter:

  • elever som har utbytte av ordinær undervisning,
  • elever som har behov for særskilt tilrettelegging og
  • elever som har behov for omfattende individuelle tiltak.

Sanner: Mer kompetanse der barna er 

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) sier regjeringen ikke har tatt stilling til forslaget fra Nordahl-utvalget, men sier seg enig i at systemet ikke fungerer godt nok. Høsten 2019 vil Sanner komme med en stortingsmelding om blant annet det nevnte forslaget.

– I dag får mange barn hjelp altfor sent, og mange får den av ufaglærte. Dersom vi skal endre dagens system, er det for å kunne gi barna bedre hjelp raskere. Vi ønsker mer kompetanse der barna er, sier han i en epost til NTB.

Utdanningsforbundet har fått utsatt fristen til neste uke slik at sentralstyret får behandlet saken.

Arbeidet med en ny stortingsmelding vil starte nå i høst og til neste år vil St.meld. «Tidlig innsats og inkluderende fellesskap» foreligge.

 

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

 

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________