Rommen skole i Oslo er en av skolene som er med på byrådets nye skolesatsing. Skolen fikk fem ekstra lærerstillinger høsten 2016. Her er byråd Tone Tellevik Dahl på besøk på skolen for å finne ut av hvordan de ekstra lærerne jobber. Foto: Marianne Ruud

Utvalgte skoler i Oslo får ekstra lærere

Skoler med stort elevmangfold får 112 ekstra lærerstillinger. Innsatsen rettes mot elever på 1.-4. trinn på 34 skoler. Byråd Tone Tellevik Dahl kaller ordningen positiv forskjellsbehandling.

Publisert

– Vårt mål er at alle elever skal utvikle grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter tidlig i skoleløpet. Det er bakgrunnen for disse ekstra lærerstillingene, sier Tone Tellevik Dahl (Ap), byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo.

Disse skolene får flere lærere

   

Bjørndal skole

5

Mortensrud skole

5

Tøyen skole

5

Vahl skole

5

Rommen skole

5

Veitvet skole

5

Klemetsrud skole

2

Lusetjern skole

2

Prinsdal skole

4

Seterbråten skole

3

Toppåsen skole

3

Gamlebyen skole

3

Rustad skole

4

Ellingsrudåsen skole

4

Furuset skole

3

Gran skole

2

Haugen skole

3

Haugenstua skole

3

Jeriko skole

2

Lindeberg skole

3

Lutvann skole

3

Skjønnhaug skole

2

Stovner skole

3

Trosterud skole

4

Tveita skole

2

Vestli skole

4

Ammerud skole

4

Grorud skole

3

Lakkegata skole

3

Linderud skole

3

Nordtvet skole

3

Rødtvet skole

3

Svarttjern

2

Bjølsen skole

2

 

 

Seks skoler fikk bevilget penger til ekstra lærere allerede inneværende skoleår. I februar 2017 har vi besluttet hvilke 28 skoler som skal få penger til ekstra lærerstillinger til høsten. De seks skolene som fikk ekstra lærerstillinger i fjor høst, får beholde disse i skoleåret 2017/18.

Etter å ha søkt om å få delta i ordningen, har skolene fått fra to til fem ekstra lærere hver.

– Dere velger å bevilge ekstra lærerstillinger til noen utvalgte skoler og ikke til andre. Hvordan forsvarer du denne forskjellsbehandlingen?

– Vi har valgt å prioritere skoler med mange elever med vedtak om særskilt norskopplæring og skoler der elevene over tid har ligget på lavt nivå i lesing og regning. Dette er skoler som har mange minoritetsspråklige elever, og som derfor trenger ekstra lærere for å kunne gi alle tilpasset opplæring, sier Tellevik Dahl.

 

Flere lærere er ikke nok

– Tidligere hadde vi Groruddalssatsingen, som gikk ut på at det ble bevilget ekstra penger til visse bydeler. Nå prioriterer byrådet igjen skoler i bydeler med mange minoritetsspråklige elever. Er du redd for å bli kritisert for det?

– Alle skoler har elever som sliter med lesing, skriving og regning. Men på skoler der et flertall av elevene er minoritetsspråklige, kreves det flere lærere for å gi tilpasset opplæring for alle. Det har vi forskningsmessig belegg for. Da må jeg som skoleeier tørre å ta konsekvensen av det. Derfor har vi valgt å kalle dette positiv forskjellsbehandling, sier Tellevik Dahl til Utdanning og legger til:

– Flere lærere i seg selv er ikke nok til at elevene får økt læringsutbytte. Derfor målretter vi innsatsen mot elever på 1–4. trinn som sliter med lesing, skriving eller regning over kortere eller lengre tid. De ekstra lærerne skal være tett på disse elevene. De skal kunne tilby intensivopplæring utenfor klasserommet samtidig som elevene beholder tilknytningen til klassen sin, sier hun.

 

Mer til tidlig innsats

Byrådet bevilger i tillegg penger til fem «tidlig innsats–veiledere» som skolene skal kunne benytte seg av. Dette er lærere med spesialisert kompetanse og mye erfaring.

Tellevik Dahl forteller at de ekstra lærerstillingene byrådet nå bevilger penger til, kommer i tillegg til lærere som slutter eller nye som ansettes som følge av vekst i elevtallet. Lærerstillingene som det ble bevilget ekstra penger på statsbudsjettet overføres alle skoler i Oslo. Disse stillingene kom som følge av budsjettforliket mellom regjeringen og støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti. De statlige stillingene retter seg også mot elever på 1. til 4. trinn.

 

Ser behov for enda flere lærerstillinger

– Utdanningsforbundet er i disse dager ute med en kampanje rettet mot å øke lærertettheten i grunnskolen generelt. I kampanjen vises det til at særlig de store byene sliter med for store klasser. Utdanningsforbundet vil ha maks 15 elever per lærer på 1. til 4. trinn. Er du enig?

– Jeg er enig i at det er behov for enda flere lærerstillinger i Osloskolen. Derfor forbedrer vi også den generelle økonomien i Osloskolen. Det forrige byrådet betalte bare 80 prosent av kostnadene for nye elever i Osloskolen. Vi har gradvis trappet opp. Fra 1. januar 2017 økte vi til 100 prosent. Det gir skolene økt handlingsrom til å ansette flere lærere. Men heller ikke dette er nok. Høyre-byrådet kuttet 292 millioner kroner i Osloskolen de fire siste årene de styrte. Det direkte kuttet ute på skolene tilsvarer 240 lærerstillinger i Osloskolen.

– Regjeringen har valgt å kutte den rødgrønne regjeringens satsing på ekstra lærerstillinger til elever på ungdomstrinnet. Det betyr at Osloskolen vil miste flere av sine ungdomstrinnslærere til høsten. Kommer byrådet til å kompensere for dette kuttet?

– Nei, det er regjeringens ansvar. Jeg er overrasket over at også ungdomsskoleelevene skal være med å finansiere regjeringens skattelettelser, sier Tellevik Dahl og legger til:

– De lærerne som blir rammet har i alle fall fast ansettelse i Oslo kommune, så de mister ikke jobben.

Utdanning har så langt ikke lykkes med å få en kommentar fra Høyre og Venstre i Kultur- og utdanningskomiteen i Oslo kommune.

 

 

 

Powered by Labrador CMS