Mandag avga professor Anne Lise Ellingsæter den offentlige utredningen «Offentlig støtte til barnefamiliene» til barne- og likestillingsminister Solveig Horne. Utvalget foreslår blant annet å fjerne kontantstøtten for å finansiere gratis barnehage.
Utvalget har regnet ut at det vil koste 11,6 milliarder kroner å innføre gratis barnehage. 9 milliarder kroner av dette beløpet vil «hentes inn» ved å målrette barnetrygden, og slik gi lavere barnetrygd til høyinntektsfamilier. Satsene for barnetrygd for andre grupper skal samtidig heves, foreslår utvalget.
SV, Venstre og halvparten av Høyres programkomité har tidligere gått inn for å gjøre barnehager gratis.
Mener det er bra for likestillingen
Ann Mari Milo Lorentzen sitter i Utdanningsforbundets sentralstyre og er leder av forbundets likestillings- og diskrimineringsutvalg. Lorentzen er positiv til mange av de forslagene som Ellingsæter-utvalget kommer med, og er godt fornøyd med at utvalget har et likestillingsperspektiv.
Hun er særlig positiv til forslaget om gratis barnehage og sterkt subsidiert SFO. Det vil kunne bidra til at barn som i dag ikke er i barnehage eller deltar på SFO, og som har behov for det, vil kunne delta, sier Lorentzen.
– Det vil være med på å bidra til et mer inkluderende samfunn for barn og unge med minoritetsbakgrunn, og det vil kunne være med på å utligne forskjeller mellom sosiale grupper. Det vil også gi økt muligheter for å få særlig mødre ut i arbeidslivet, sier Lorentzen til Utdanningsnytt.no.
Skeptisk til gjennomføringen
Men Lorentzen er skeptisk til hvordan en eventuell gratis barnehage vil se ut i praksis for de ulike barnehagene. Det gjelder særlig med tanke på forslaget til Ellingsæter-utvalget om å ha kvartalsvis opptak til barnehagene.
– Generelt vil det kunne by på utfordringer med å ha nok kapasitet til å ta inn flere barn, og særlig med tanke på å ha nok barnehagelærere og øvrig personell i barnehagene til stede, sier Lorentzen.
Hun sier at slik det er i mange barnehager i dag, så er det tilstrekkelig antall barnehagelærere til stede, og barnehageplassene fylles opp ved opptakene til barnehagene i august.
– Hvis det blir opptak hvert kvartal, vil man måtte ha kvalifisert personell «i bakhånd», slik at det er nok antall barnehagelærere til stede når det blir flere barn i barnehagen for hvert kvartal, sier Lorentzen. Et kvartalsvis barnehageopptak vil også kreve at kommunene får friske midler til å kunne imøtekomme dette.
Erfaringer med gratis kjernetid
1. august 2015 ble det innført gratis kjernetid til alle fire- og femåringer eller barn med utsatt skolestart. Det gjelder for familier med en samlet inntekt på 417.000 kroner eller lavere. Fra 1. august 2016 er ordningen utvidet til å også omfatte treåringer.
Nina Drange er forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), og har forsket på effekten av gratis kjernetid i barnehager i bydeler i Oslo.
Sammen med forskningsinstituttet Fafo utførte Drange og SSB en evaluering av tilbudet om gratis kjernetid for fire- og femåringer i bydelene Alna, Stovner, Grorud, Bjerke og Søndre Nordstrand. Evalueringen var i perioden 2011 til 2014.
– Gratis kjernetid førte til en økning på om lag 15 prosent høyere deltakelse i barnehagen, som tilsvarte 11 prosentpoeng høyere deltakelse for fire- og femåringene, sier Drange til Utdanningsnytt.no.
Hun sier at bydelene aktivt gikk inn for å rekruttere flere barn i den alderen til barnehagen.
– Det gjør at det er litt vanskeligere å si om det var det faktum at kjernetiden var gratis, eller om bydelenes rekruttering var årsaken til økningen. Men det er naturlig å tro at pris vil ha en effekt på familiers valg om å sende barn i barnehagen, sier Drange.
Liten økning i yrkesdeltakelse
De fant liten økning i barnehagedeltakelsen hos ikke-innvandrerfamilier. Det vil altså si at størsteparten av den økte deltakelsen var fra familier med innvandrerbakgrunn.
Undersøkelsen viste ikke noen særlig økning i foreldrenes yrkesdeltakelse selv om barna fikk gratis kjernetid.
Men hun sier at utvalgets forslag om å gjøre barnehage gratis for alle, og ikke basere det på inntekt, kan ha en effekt på foreldrenes yrkesdeltakelse.
– Forsøksordningen gjelder nå familier med årsinntekt under 417.000 kroner. Slik det er i dag, kan det hende at det ikke lønner seg for den ene forelderen å finne arbeid hvis den andre forelderen tjener opp mot 400.000 kroner. Da risikerer familien å måtte betale for barnehagen hvis begge foreldrene er i jobb, siden de da tjener mer enn 417.000, sier Drange.
– Positivt for læring
Det kan også se ut til at gratis kjernetid var positivt for barnas læring.
– Vi fulgte barna og så på resultatene deres på kartleggingsprøver i 1.-, 2.- og 3. klasse, og elevene som bodde i bydeler med tilbud om gratis kjernetid, gjorde det bedre på skolen enn elever som ikke hadde fått tilbud, sier Drange.
– Kalkulert med behov for flere ansatte
Utvalgets leder Anne Lise Ellingsæter bekrefter at utvalgets forslag vil innebære at det blir behov for flere pedagoger enn i dag.
-- I forslaget vårt ligger det inne i beregningene at man trenger ekstra personalressurser ved kvartalsvis opptak i barnehagen. Utvalget har ikke gått inn og finregnet på hvordan dette skal gjøres i praksis, men det er kalkulert inn i kostnadene, sier Ellingsæter.
