Annonse

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) ble introdusert av mangeårig journalist, analytiker og tidligere Unge Høyre-politiker Aslak Bonde. «Hvem eier forskningen?» var tema da statsråden innledet til politisk debatt under Forskerforbundets konferanse i Oslo denne uken. Foto: Marianne Ruud

Isaksen vil ha åpenhet om forskningsresultater

Regjeringen vil at offentlig finansiert forskning skal publiseres åpent i stedet for i dyre abonnementsordninger. Men dagens forretningsmodell legger ikke opp til det.

Annonse

Følg Utdanningsnytt på Facebook!

– Mer åpenhet og bedre sirkulasjon av kunnskap er avgjørende for å maksimere forskningens gjennomslagskraft, sa statsråd Torbjørn Røe Isaksen da han denne uken innledet på Forskerforbundets konferanse «Hvem eier forskningen?»

Kunnskapsministeren svarte klart og tydelig på ett av konferansens hovedspørsmål: «Er offentlig finansiert forskning allemannseie?»

– Jeg mener svaret er ja, sa han.

Isaksen svarte like tydelig på neste spørsmål: «Legger dagens forretningsmodell opp til en slik åpenhet?»

– Jeg mener svaret er nei, sa han og kom med følgende begrunnelse:

– I dag er situasjonene slik at det offentlige betaler for forskningen tre ganger. Først betaler det offentlige for å få gjennomført forskningen, så betales det for tiden forskerne bruker til kvalitetssikring av forskningen gjennom fagfellevurdering og til slutt for å få vite hva forskerne fant ut, betales det for dyre abonnementsordninger, sa han. Men han la til:

– Dere skjønner sikkert at dette er satt på spissen.

For han sa også at den jobben forlagene gjør med publisering tilfører forskningen en merverdi.

– Jeg kommer fra et parti hvor det å tjene penger ikke er et fyord. Men vi vet samtidig at forretningsmodeller som er dysfunksjonelle ikke overlever, la han til.

 

Vil ha debatt om Brekke–utvalgets forslag

Temaet Forskerforbundet satte på dagsorden var spenningsforholdet mellom forskning, næring og politikk. Det ble stilt spørsmål rundt akademisk frihet, politikeres og næringsinteressers bruk av forskning, hva som skjer med tilliten til forskningen og hensynet til en bærekraftig samfunnsutvikling.

Kunnskapsdepartementet mottok i juni 2016 en utvalgsrapport med forslag til nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater. Utvalget ble ledet av religonsforsker og Høyre–politiker Torkel Brekke. Anbefalingene fra utvalget er blant annet å opprette et nasjonalt vitenarkiv og en finansieringsordning som belønner publisering i åpne tidsskrift.

Torbjørn Røe Isaksen tok på konferansen for seg behovet for nasjonale retningslinjer, incentiver for åpne kanaler, etablering av et vitenarkiv, opprettelse av en høynivågruppe, samt en styrking av kanalregisteret for tidsskrifter.

 

Mener åpen tilgang er riktig vei å gå

– Det er bred enighet rundt prinsippet om at åpen tilgang er en riktig vei å gå. Forskerforbundet sier seg langt på vei enige i at det skal være åpenhet rundt all offentlig finansiert forskning. Men vi snakker da om fagfellevurderte og ferdige forskningsprosjekter, og ikke om all forskning. Vi skal dessuten ta hensyn til opphavsrett, sa statsråden og fortsatte:

– Forskerforbundet og andre har kommet med kritiske bemerkninger til enkelttiltak. Her mener jeg den mest interessante delen av debatten ligger. For hvordan skal vi få til et system som ivaretar forskjellige hensyn? Forskerforbundet har interessante forslag til løsninger, men ikke alle svarene.

– Høringssvar til Brekke– utvalget hadde frist 1. november. I departementet har vi begynt å gjennomgå dem, men vi har ikke kommet til noen endelig konklusjon ennå, sa statsråden.

Han mener åpenhet er viktig av mange grunner.

– Det handler om å bidra til høyere kvalitet på forskningen, at forskere kan bygge videre på hverandres funn, at de kan kritisere og etterprøve hverandres resultater, samt at de kan spre ny kunnskap raskt slik at den kan spille en rolle i å møte store samfunnsutfordringer.

Som eksempel nevnte Isaksen utbruddet av Ebola–epidemien i Afrika. Siden viruset brøt ut i mai 2014 har sykdommen trolig tatt livet av 11.000 mennesker. En vaksine ble utviklet tidlig på 2000–tallet. Men siden det ikke ble gjennomført klinisk forskning på mennesker, var vaksinen ikke tilgjengelig.

– Det som skjedde nå var Folkehelseinstituttet som en av flere samarbeidspartnere for første gang igangsatte kliniske forsøk under en pågående epidemi. Vaksinen har vist seg å gi gode resultater. Dette viser hvordan forskning kan redde liv når den når raskt ut, sa Isaksen.

 

Grønt skifte, mindre oljefond

Statsråden var også opptatt av at samfunnet er blitt mer og mer avhengig av forskning. Bakgrunnen er at det vil skje en omstilling økonomisk og økologisk.

– Det grønne skiftet gjør at staten får mindre rause inntekter fra oljefondet, sa Isaksen.

Han snakket også om den store oppmerksomheten forskning får og premissene for en sunn vitenskapelig kultur. I tillegg var kunnskapsministeren opptatt av mangelen på respekt for og forståelse for vitenskapelig metode. Men forskere har også selv et ansvar for å inngi tillit, framholdt statsråden.

– Driven mot å publisere noe nytt må ikke komme i veien for det å skulle gå tilbake og forske på et område på nytt, sa statsråden, som også vil ha såkalt disruptiv innovasjon.

Teorien om disruptiv innovasjon, om hvordan små og ikke spesielt ressurssterke bedrifter kan utfordre og utkonkurrerer selv de største industrigigantene, ble lansert av Clayton Christensen i en artikkel i Harvard Business Review i 1995. Christensen er professor ved Harvard Business School og artikkelen het "Disruptive Technologies: Catching the Wave".

– Oppsiktsvekkende resultater får mer oppmerksomhet. Men det er også vikig å ta seg tid til å få bekreftet om kunnskapen man har forsket seg fram til holder i møtet med andre forskere. Noen mener vi lever i et postfaktuelt samfunn. Det er betydelig overdrevet, tror jeg. Men vi har en større skepsis til forskere og eksperter i dag. Det mener jeg er bra.

– Politikerne bruker også forskning aktivt for å få bekreftet sine politiske standpunkter.

 – Sist har vi sett det i debatten rundt snus og laks. Det er rimelig å anta at snus er usunt og at laks er sunt. Men hva så? Vi må også vite Hvorfor er snus usunt? Hvordan kan vi holde tobakksforbruket ned? Hva er utfordringene i marin næring? Er laks like sunt som før?

Jeg vet at dere ønsker å løfte forskning inn i valgkampen. Jeg har liten tro på at forskningspolitikk blir det store temaet. Men vi kan jo håpe at valgkampen blir en mer opplyst og dannet samtale, sa han.

 

Mottok Brekke–utvalgets rapport i juni

Da Isaksen mottok Brekke–utvalgets rapport i juni sa han: «Regjeringens mål er at forskning som er finansiert med offentlige penger, skal være åpent tilgjengelig for offentligheten. Dette vil fremme både akademisk arbeid og bruken av forskning i samfunnet.

Mens utvalget har arbeidet med rapporten, har EU nylig vedtatt full åpenhet innen 2020.

«EUs mål om full åpenhet innen 2020 er ambisiøse, og vi mener Norge må støtte opp under dette målet», sa utvalgsleder Torkel Brekke da han overleverte rapporten til kunnskapsministeren.

 

Her er utvalgets viktigste anbefalinger:

  • Utvalget mener at Norge må støtte opp under EUs mål om full åpenhet innen 2020. 
  • Utvalget foreslår å innføre et krav om at vitenskapelige artikler må lagres i et nasjonalt vitenarkiv. Dette skal påvirke utbetalinger til institusjonene.
  • For å gjøre det mulig for forskerne å oppfylle dette kravet, foreslås ulike tiltak for å forbedre infrastruktur og støttetjenester. Det foreslås blant annet økte ressurser til å vedlikeholde et Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes register over gode publiseringskanaler, bedre funksjonalitet rettet mot åpen tilgang i forskningsinformasjonssystemet CRIStin og informasjonstiltak i institusjonene for å støtte forskerne.
  • Det foreslås å innføre en tilleggsfaktor for åpen publisering (gull åpen tilgang) i publiseringsindikatoren for å gjøre det mer attraktivt å velge dette fremfor lukket publisering i abonnementsbaserte tidsskrift.
  • Norge må engasjere seg aktivt i internasjonalt samarbeid om forhandlinger med forlagene om overgang til åpen tilgang. 

I tillegg til Torkel Brekke fra Universitetet i Oslo, har arbeidsutvalget bestått av Petter B. Brandtzæg fra SINTEF, Tove Klæboe Nilsen fra Universitetssykehuset i Nord–Norge, John–Arne Røttingen fra Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet, Oddrun Samdal fra Universitetet i Bergen, Margunn Aanestad fra Universitetet i Oslo og Johannes Waage Løvhaug fra Norges forskningsråd.

 

Utdanningsforbundet positive til Brekke-utvalget

Utdanningsforbundet sier i sin høringsuttalelse at: «Utdanningsforbundet er svært positive til regjeringens mål om at resultater av norsk forskning skal være åpent tilgjengelige og at Norge skal være et foregangsland i arbeidet. Vi støtter regjeringens intensjon om at også andre former for forskningsresultater bør og kan bli åpent tilgjengelige, og publiserte artikler må sees som en del av en større helhet hvor målet er åpen vitenskap.»

Utdanningsforbundet støtter også EUs mål om full åpen tilgang innen 2020.

I høringsuttalelsen heter det at lærere er en målgruppe med et stort behov for enklere, raskere og fri tilgang til forskningsresultater også etter endt utdanning. Det handler om koblingen mellom undervisning og forskning, og å styrke lærerprofesjonen som skal legge et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag til grunn for sin yrkesutøvelse. Slik det er i dag mister lærerstudenter tilgangen til forskningslitteratur når de forlater høgskole eller universitet.

Brekke–utvalget foreslår at forskere som velger tidsskrift uten åpen tilgang, skal gjøre artikkelen åpent tilgjengelig i et vitenarkiv. Tilgang bør gis maksimalt seks måneder etter publisering for vitenskapsfag, teknologi og medisin og tolv måneder for humaniora og samfunnsvitenskap i tråd med EU–kommisjonens anbefalinger.

«Utdanningsforbundet mener at det må være et mål at også forskningsresultater innen humaniora og samfunnsvitenskap skal være tilgjengelige etter maksimalt seks måneder.»

 

Unio gir Brekke-utvalget kritikk

Unio kommer med flere innvendinger i sin høringsuttalelse. Selv om de mener åpenhet til offentlig finansiert forskning er et viktig prinsipp, får utvalget kritikk for å drive ukritisk markedsføring av åpen tilgang.

Unio ser også problemer med finansieringsordningene. Og med bortfall av det faglitterære fond mener Unio at konsekvensene bagatelliseres og overlates til en politisk debatt. En annen bekymring er utviklingen av det norske fagspråk og publisering på norsk.

 

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!