Ny bok om den politiske Torborg Nedreaas

I et foredrag i Prosalong, som er i regi av Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening, fortalte Iversen om den politiske virksomheten til Nedreaas og om de politiske innslagene i hennes forfatterskap – hennes litterære virke falt sammen med den kalde krigens tid.

Nedreaas debutert i 1945 med novellesamlingen ”Bak skapet står øksen”. Hun begynte å orientere seg mot kommunismen under krigen, og etter at freden kom, sto hun fram som kommunist.. Hun hørte da til et antiborgerlig bohemmiljø av kunstnere i Bergen. Ifølge Iversen var Nedreaas aldri medlem av Norges kommunistiske parti, men hun forble moskvatro hele resten av sitt liv.

Tok parti for tyskerjentene

Debutboka var skrevet med stort engasjement, for hun var dypt indignert over hvordan ”tyskerjentene” ble behandlet. Nordmennene oppførte seg svært likt det okkupantene gjorde. I Norge begynte man nemlig å snakke om tyskerbarna på samme måten som tyskerne snakket om barn de ville ha bort.

Da ”Av måneskinn gror det ingenting” kom i 1947, var det mange som spurte om det virkelig gikk an å gi ut noe slikt, og det på grunn av bokas omtale av en selvframkalt abort.

Flyttet til Oslo

I 1947 giftet Nedreaas seg med Aksel Bull Njå, som var sekretær i Sambandet Norge-Sovjetunionen, De flyttet til Nesodden, der hun ble boende resten av livet. Boka ”De varme hendene” (1952) er en dystopisk bok med beskrivelse av Norge under Nato-herredømmet. I datidens politiske situasjon tok denne boka nesten fra henne hennes litterære aura.

Iversen mente Nedreaas etter hvert fikk en sterk posisjon i det litterære miljøet, selv om hun var kommunist..

Norge ble vestvendt

Etter som årene gikk etter krigen, ble Norge mer og mer vendt bort fra Øst-Europa. I 1947 kom Truman-doktrinen – USA forpliktet seg til å støtte land som var truet av kommunismen. I den berømte Kråkerøy-talen 29.januar 1948 vendte Einar Gerhardsen ryggen til kommunismen. Nato ble opprettet i 1949. Sovjet fikk atomvåpen samme år. Norges Kommunistiske Parti ble splittet dette året.. Haakon Lie agiterte for at man skulle motarbeide Sovjets kulturelle påvirkning. Ifølge Iversen var situasjonen i Norge nærmest paranoid, ensrettingen var temmelig bastant. Den rådende stemningen var antikommunistisk og proamerikansk.

Radiokåsør

I 1959 ble Torborg Nedreaas invitert til å være radiokåsør, noe hun holdt fram med helt til 1978. Iversen mente at NRK kanskje var et nisjested der det var mer rom for politiske motforestillinger enn i resten av samfunnet.

- Nedreaas var klar over at det var grenser for hva hun kunne si og skrive. Kåsøren greidde på en finurlig måte å få fram sitt budskap ved at hun ofte i sine kåserier tok utgangspunkt i nære og dagligdagse situasjoner, og i neste omgang penset hun tilhørernes tanker inn på politiske budskap – i forkledd form, for så å vende tilbake til det nære. Redselen for krig var en grunnfrykt hos henne. Hun var aktiv i bevegelsen mot atomvåpen, sa Iversen.

I 1966 kunne man i Norge oppleve at NRK for første gang slapp til kritikk av USA for amerikanernes bombing i Vietnam. Det var da den svenske forfatteren Sara Lidman fikk fortelle i NRK om det hun hadde opplevd etter en reise i det krigsrammede Nord-Vietnam.

Men etter hvert vokste det til en storm på Stortinget om å få et av hennes annonserte radiokåseri stoppet – det måtte bli mer kontroll med statsradioen slik at kommunistene ikke fikk boltre seg så fritt. Iversen mente at det ikke var kringkastingssjef Elster som sto bak, men heller Halfdan Hegtun. Kåseriet kom raskt på trykk i Dagbladet. Men Nedreaas slapp til igjen, og da sa hun at hun hadde forståelse for at Elster måtte holde hustukt!

Kritikerne

Utdanning spurte Iversen om hvordan kritikerkorpset i Norge møtte Nedreaas’ politiske budskap.

- I Norges Handels- og Sjøfartstidende ble det skrevet negativt om hennes bøker. Det samme skjedde i Morgenbladet i Bergen. Jeg tror hun ble bedømt ut fra at hun var kvinnelig forfatter, og hun fikk ofte positiv omtale fordi hun skildret kvinner så godt. Men hun ble rangert hakket under de mannlige forfatterne kanskje også fordi hun skrev mest om kvinner. Hvis vi i dag sammenlikner forfatterskapene til for eksempel Sigurd Hoel og Nedreaas – hvem er det da som rager høyest? Willy Dahl har skrevet om Nedreaas, men han nevner ikke hennes politiske side, selv om han personlig var godt plassert på venstresiden.

Utdanning har spurt norsklektorer i videregående skole om hvilken plass Nedreaas har i skolens leseverk. De forteller at der finner man ofte tekster av denne forfatteren, og elevene gir uttrykk for at de er begeistret for henne. Beretningene om ungjenta Herdis som er sentral i flere av hennes bøker, vekker også stor interesse hos de unge.