De videregående skolene i Oslo havner på bunn når det gjelder å bidra til at elevene fullfører, viser Utdanningsdirektoratets skolebidragsundersøkelse.
De videregående skolene i Oslo havner på bunn når det gjelder å bidra til at elevene fullfører, viser Utdanningsdirektoratets skolebidragsundersøkelse.

Videregående skoler i Oslo bidrar minst til at elevene fullfører

De videregående skolene i Oslo havner på bunn når det gjelder å bidra til at elevene fullfører, viser Utdanningsdirektoratets skolebidragsundersøkelse.

Publisert Sist oppdatert

Både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram på videregående skoler i Oslo kommer dårligst ut når det gjelder å bidra til at elevene fullfører og består, viser skolebidragsindikatorene.

Samtidig understreker undersøkelsen at forskjellene mellom fylkene nå er mindre enn i tidligere år.

Den viser også at de videregående skolene i Innlandet fylke bidrar mest til at elever i utdanningsforberedende utdanningsprogram består.

For yrkesfaglige utdanningsprogram havner skolene i Troms og Finnmark og private skoler på topp.

Omstridt målemetode

Inga Marte Thorkildsen (SV) skriver i en e-post at tallene for Oslos skoler er tall de tar på største alvor.

– Samtidig er skolebidragsindikatorene omdiskutert. På en rekke andre parametere har Osloskolen en framgang. For eksempel er karakterene fra grunnskolen i Oslo nå rekordhøye. Samtidig er det stadig flere som fullfører og består videregående skole. Disse tingene henger sammen. Derfor må vi gjøre en grundig analyse, for å se hva som faktisk er situasjonen, sier Thorkildsen.

I høst advarte en regjerings-oppnevnt ekspertgruppe mot overdrevet bruk av skolebidragsindikatorene for hvor mye skolene bidrar til læring.

«Analysene viser at de statistiske sammenhengene SSB finner mellom ulike forhold og sannsynligheten for å være en skole eller kommune som bidrar stabilt mer eller mindre enn forventet, generelt er svake og til dels inkonsistente og ulogiske. Ekspertgruppen vurderer det derfor slik at det ikke kan legges stor vekt på de enkelte kjennetegnene og deres betydning,» skrev utvalgsleder Sølvi Lillejord og ekspertgruppen i sin rapport.

– Det var overraskende, og SSB mente også selv at man ikke kunne tillegge disse analysene for stor vekt, uttalte leder av ekspertgruppen, Sølvi Lillejord, som er fagdirektør ved Universitet i Bergen til Utdanningsnytt den gangen.

Utdanningsforbundet har på sin side i mange år vært kritiske til både målemetoden og til hvordan resultatene tolkes og brukes. Da utvalgsrapporten ble kjent ba leder Steffen Handal regjeringen om å avvikle målemetoden.

(©NTB)