Omstridt skolestatistikk ga ingen svar:
Funnene er ubrukelige til å si noe om hvorfor noen skoler bidrar mer til elevers læring, mener ekspertgruppe

Hva kjennetegner skoler som bidrar mest til elevenes læring? Det skulle forskerne finne ut ved å analysere de omstridte skolebidragsindikatorene.

Publisert Sist oppdatert

Skolebidragsindikatorer har vært et omstridt ord i skolekretser de siste årene. Enkelt sagt skal de fortelle noe om hva skolens innsats har å si for elevenes resultater, uavhengig av elevenes sosioøkonomiske bakgrunn. Hvert år regner Statistisk sentralbyrå (SSB) seg fram til dette skolebidraget for alle skoler i landet.

Ifølge forkjemperne for denne type målinger, skal de si noe om hvilke skoler som bidrar mest til elevenes læring, og hvilke som bidrar minst. Dermed kan man sette inn tiltak der det trengs.

Kritikerne har ment at skolebidragsindikatorene isolert sett ikke gir noe godt bilde på skolenes bidrag til læring, og at det kun fører til svært usikre rangeringer av antatte gode og dårlige skoler.

I november i fjor satte regjeringen ned en «Ekspertgruppe for skolebidrag».

– Vi må finne ut mer om hvorfor noen lykkes, og hva vi kan gjøre for at flere skoler lærer av dem som er flinke til å løfte elevene sine, sa daværende kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

De omstridte skolebidragsindikatorene skulle stå sentralt i jakten på hvordan alle kunne lære av de beste skolene. Hva gjør disse skolene bedre enn andre?

Nå har regjeringen fått første svar. Eller rettere sagt, mangel på svar.

Inkonsistente og ulogiske

Ekspertgruppen ga SSB i oppgave å analysere skolebidragsindikatorene for å finne ut hva som kjennetegner skoler som bidrar mer enn andre til elevenes læring.

Svaret var neppe som forventet. I den første delrapporten fra ekspertgruppen skriver de at sammenhengene SSB finner «generelt er svake og til dels inkonsistente og ulogiske».

Konklusjonen til ekspertgruppa er at analysene er ubrukelige til å gi noen klare svar, så de ser i stor grad bort fra dem. Det er ikke mulig å finne noen klare kjennetegn på de skolene som skårer høyt på disse indikatorene over tid.

– Det var overraskende, og SSB mente også selv at man ikke kunne tillegge disse analysene for stor vekt, sier leder av ekspertgruppen, Sølvi Lillejord, som er fagdirektør ved Universitet i Bergen.

Samme i Danmark

Ekspertgruppa viser også til at en tilsvarende dansk undersøkelse konkluderer med akkurat det samme. Danskene konkluderer med «at mye av variasjonen i resultater eller trivsel mellom skolene skyldes elevenes bakgrunn, og at bare en liten del av forskjellene kan knyttes til at skolene gjør noe markant forskjellig».

– Dere sier sammenhengene SSB fant viste seg å være generelt svake, inkonsistente og ulogiske – ganske sterke ord?

– SSB var også overrasket over resultatet i analysene. En variabel kunne gi helt forskjellig utslag på ulike trinn i skolen. Hvis for eksempel andelen lærere med eller uten utdanning slår ulikt ut på forskjellige trinn, er det både ulogisk og inkonsistent, og dermed vanskelig å tillegge analysen stor vekt.

Samtidig understreker hun at det ikke er så overraskende at man ikke finner enkle svar på hva som kjennetegner skoler som bidrar mye og lite til elevenes læring.

– Alle tidligere forsøk på enkle løsninger i skolen har strandet. Det finnes ingen kvikk fiks, og det må vi ta innover oss, sier Lillejord.

Nå skal de høre med skolene

Hun sier de har hatt en uformell høring blant enkelte skoler. Tilbakemeldingen er at de tar skolebidragsindikatorene med stor ro og ser på dem som én av mange informasjonskilder om hvordan det går på skolen. Nå skal de gjennomføre dialogmøter med skoleeiere, skoleledere, lærere og elever som neste del av arbeidet.

– Hvis skolebidragsindikatorene ikke kan brukes til å peke på faktorer som gjør at noen skoler bidrar mer enn andre, hva er de da nyttige for?

– Det kan jeg forhåpentligvis svare på etter at vi har hatt dialogmøtene med skolene, sier Lillejord.

– Interessant å se

Kunnskapsminister Guri Melby (V) kommenterer rapporten på følgende vis i en pressemelding.

– Det er interessant å se at ekspertgruppa ikke finner én enkelt faktor som kjennetegner de skolene eller kommunene som bidrar mest til å løfte elevene faglig, sier hun.

Skolemiljø og trivsel er viktig

Ekspertgruppa har allikevel en oppramsing av kjennetegn på skoler og skoleeiere som lykkes med å løfte skolenes bidrag til elevenes læring. Men dette er i all hovedsak basert på en forskningsgjennomgang, ikke de omstridte skolebidragsindikatorene.

Blant annet trekker de fram godt skolemiljø og at elevene trives som viktig.

«Forskningen som er gjennomgått, viser at skoler som bidrar mye til elevenes læringsutbytte, tilbyr sosiale aktiviteter i tillegg til undervisningen og har et svært godt læringsmiljø,» konkluderer ekspertgruppa.

Her er ekspertgruppas oppsummering av kjennetegn på skoler som lykkes:

Kjennetegn ved skoler som lykkes med å løfte skolens bidrag til elevenes læring

Kjennetegn ved skoleeiere som lykkes

  • Skoleeier er resultatorientert, og balanserer støtte og oppfølging med skolens egne ambisjoner for elevene.
  • Skoleeier har tett dialog med skolelederne slik at det er enighet mellom nivåene om mål og kvalitetsutviklende tiltak.
  • Skoleeier har kompetanse og kapasitet til å sammen med skolene analysere resultater, drøfte nødvendige tiltak og bidra til skoleutvikling.
  • Skoleeier prioriterer kompetanse- og profesjonsutvikling i skolen, slik at arbeidet i skolen er kunnskapsbasert.
  • Skoleeier er ambisiøs på skolenes vegne, og har engasjement for og kunnskap om skolene.
  • Det er en tydelig avklart rollefordeling mellom politisk og administrativt skoleeiernivå.
  • Skoleeiere i mindre kommuner deltar i interkommunalt samarbeid.

Kjennetegn ved skoleledere som lykkes

  • Skolelederne drøfter opplæringens kvalitet med lærerne, og etablerer felles forståelse og retning for arbeidet ved å koble bruk av resultater til tiltak for å forbedre undervisningen.
  • Skolelederne tenker fleksibelt, bruker varierte lederstrategier og har kontinuerlig oppmerksomhet på skolens resultater, arbeidsmåter og læringsmiljø.
  • Skolelederne forstår grunnprinsipper for lærernes profesjonelle læringsfellesskap og tar ansvar for ledelse av læringsfellesskapene.
  • Skolelederne etablerer koblinger mellom faglig læringsmiljø, fellesskap og trygghet og institusjonelle omgivelser.
  • Skolelederne ser skolen i en større kontekst og skaper koblinger mellom skolen og lokalsamfunnet.
  • Skolelederne tenker helhetlig om elevenes læring og lærernes læring.
  • Skolelederne forstår betydningen av et godt skolemiljø, og tilbyr sosiale aktiviteter i tillegg til undervisningen.

Kjennetegn ved systemer for å vurdere og utvikle kvalitet

  • Skoleeier og skoleleder har felles forståelse av hva som kjennetegner gode prosesser for kvalitetsvurdering, og de samarbeider om å analysere resultater og drøfte mulige tiltak.
  • Skoleledere må engasjere seg aktivt og konstruktivt i arbeidet med å bruke data som en kunnskapskilde i kontinuerlig skoleutvikling.
  • Arbeidsmiljøet ved skolen er preget av gjensidig respekt, myndiggjorte ansatte og en felles oppfatning av hva det vil si å følge opp resultater.
  • Skolene bruker informasjon og data fra tester og prøver til å utvikle undervisningen og arbeidsmåtene, men har ikke all oppmerksomheten rettet mot tall og statistikk fordi det kan gjøre det vanskelig å få til kvalitetsutvikling og profesjonslæring.
  • Tall må presenteres på en måte som hjelper lærerne til å lykkes, ikke slik at tallene blir stående som en barriere mellom lærerne, opplæringen og elevene.