Norskstilens bedrøvelige historie

I artikkelen "Fisken ingen fanger" i magasinet Levende historie (nr. 6/2003) spør Johnsen hvorfor elever og norsklærere vil seg selv så vondt når de har kjempet med skolestilen i to hundre år. Inntil 1883 ble prøven i morsmål avlagt ved universitetet.
 
Johnsen bruker fisken som metafor på norskstilen, med hodet som innledning og fiskekroppen der innholdet er. Til slutt kommer sporden med et spenstig sprell.
 
I oppgavesammenheng var det fram til første verdenskrig det tre tradisjoner som rådde: Religiøse refleksjoner om hva vår bestemmelse her på jorden, moralfilosofiske problemer og til sist, retoriske utlegninger.
 
Fra1852 virket Knud Knudsen som overlærer ved Christiania Katedralskole. Johnsen forteller at Knudsen innførte allerede den gangen skrivemåter som først har vunnet bredere innpass i undervisningen i nyere tid.
 
Knudsen krevde at elevene hjemme skulle skrive et førsteutkast til stilen, og dette skulle diskuteres med læreren på skolen, før neste utkast skulle utformes, og så videre - helt til et sluttresultat forelå. Denne metodikken kalles i dag prosessorientert skriving, og ifølge Johnsen er den ennå fjern hos en del norsklærere.
 
To stiler
I 1859 kom bestemmelsen om at det til studenteksamen skulle skrive to norskstiler, den ene fra fagpensumet, mens den andre var mer fri. Eksempler på den siste oppgavetypen: "En Skildring af en Sommerdag paa Landet" og " Europas Tilstand ved Martin Luthers Fremtræden som Reformator".
I 1917 ble det obligatorisk å skrive den ene stilen på sidemålet.
 
Helt til etter annen verdenskrig var det ulike typer oppgaver til eksamen der elevene blant annet skulle diskutere samfunnsproblemer eller skrive om for eksempel kjente personer eller reiser.
 
Utlevert kildestoff
I 1963 kom et nytt element inn i eksamensstilen. I sidemålet skulle elevene analysere ett av to dikt. Elevene fikk for første gang ved eksamensbordet utlevert et materiale å arbeide med. Denne eksamensformen ble godt mottatt av både elever og lærere.
 
Neste milepæl i norskstilens historie tidfestes til 1982, for da ble sakprosaanalyse innført i eksamenssammenheng. Det ble reist innvendinger mot disse oppgavene fordi man mente at kandidatene hadde for dårlig leseferdighet til å beherske sjangeren.
 
I 1984 dukket novellen opp som oppgavevalg. Sensorene ble tatt på senga, for omkvedet var: Hvem kan sette karakter på en novelle?
 
Johnsen referer forfatteren Einar Øklands svar da han ble spurt om han trodde stilskrivingen hadde skadet han: "Så langt eg kan døme sjølv, har aldri sjangeren 'norsk stil' hemma meg. Derimot har eg sett medelevar ta skade. Somme blei trøtte og matte, dei fekk det ikkje til. Andre blei strebarar, dei tykte dei visste korleis det skulle gjerast, dei fekk det til. Vi andre slit vel framleis med desse som får det til."
 
Gagner stilen vår alminnelige evne og moralske habitus, spør Johnsen - og svaret hans er nei. Det begrunner han ved å se på de jevnt over dårlige karakterene kandidatene får til eksamen i norsk etter 12 års morsmålsundervisning. Han konkluderer med at en konsekvens burde være at de som ikke behersker sjangeren, burde få slippe!
(wg)