Skolen mistenkte plaging - foreldrene engasjerte advokat

Foreldrene meiner at skolen, en ungdomsskole i Oslo, med denne samtalen har skapt en uholdbart vanskelig situasjon for deres barn, men at «skolen ikke ønsker å ta ansvar for den situasjonen den selv har skapt», som advokat Karina Ranking skriver i sin klage til Utdanningsetaten i Oslo, på vegne av foreldra til ett av barna.

Ugreie i trekløveret

Bakgrunnen var at en av elevene, vi kaller henne «Kari», hadde fortalt læreren under en utviklingssamtale at to medelever, «Mari» og «Mette», ikke lenger alltid var greie med henne. De tre jentene hadde i lengre tid blitt oppfatta som bestevenninner. I advokatens klage refereres det til at «Kari» skal ha sagt at de to andre dreiv med «nedsettende bemerkninger, utestenging med mer».

De to klassestyrerne for klassen til jentene henta derfor alle tre ut av en time for en samtale. Men det var akkurat det de ikke skulle gjort, ifølge foreldrene til «Mette».

Klaget over rykter

Et halvt år etter klassestyrernes samtale med de tre barna får Utdanningsetaten i Oslo en seks siders klage på skolen fra foreldrenes advokat. «Saken dreier seg i korte trekk om skolens behandling av en sak vedrørende XXX og udokumenterte og uriktige påstander om at XXX skal ha mobbet en annen elev», skriver advokat Karina Rankin.

Av sakspapira fra skole, advokat og foreldre kommer det fram at «Mette» returnerte til klassen tydelig emosjonelt påvirket av det som hadde skjedd. De andre elevene så dette. Dermed begynte, ifølge advokatens klage, rykter å gå blant de andre elevene. «Mette» følte seg utestengt og baksnakka. Dette meiner foreldra skyldtes skolens håndtering av saka.

Under møtet var «Mari» og «Mette» blitt konfrontert med at «Kari» ikke alltid syntes de var greie. Lærerne skal også trukket fram at en elevundersøkelse hadde gitt mistanke om at det var spenninger i elevgruppa, og at «Mette» var en del av den problematikken.

Avviste samtaler med rådgiver

Begge de to avviser at de bevisst har vært ugreie med «Kari». Men «Mari» sier likevel unnskyld fordi «Kari» har oppfatta det slik. «Mette» vil ikke si unnskyld. Argumentet er at den som ikke har gjort noe galt, ikke har noe å unnskylde.

Ifølge et brev «Mettes» foreldre sender skolen, er dette kommet ut blant medelevene. «Mette» blir dermed beskyldt av medelever for å ha vært slem uten å ville si unnskyld. Slik får «Mette» sosiale problemer på skolen, ifølge foreldra. Problemene omfatter etter hvert også fritida. Foreldra har dessuten registrert en generell endring i barnets holdning til skolen. Alt dette skyldes skolens håndtering, ifølge foreldrene.

Det som framstår som foreldrenes viktigste klage, er at skolen holdt møte med de tre elevene samla, og at elevene ble tatt ut av klassen mens klassekameratene så det. Dessuten skal skolens lærere ha beskyldt «Mette» for å være en mobber, trass i at dette ifølge foreldra strider mot «Mettes» grunnprinsipper.

Skolen har tilbudt elevene i konflikten jevnlige samtaler med rådgiver. Det har forelda til «Mette» avvist. Argumentet er at deres barn ikke har gjort noe galt. Derfor skal ikke tiltak handle om barnet. I stedet skal det handle om hvordan skolen retter opp feilene som er begått.

Baksnakking, ifølge advokaten

Fire dager etter møtet med klassestyrerne og de tre elevene
hadde «Mettes» foreldre sitt første møte med skoleledelsen. Av advokatens klage kommer det fram at de under møtet forutsatte at skolen skulle ta kontakt med foresatte til «Kari», altså barnet som hadde klaga over at de to andre ikke alltid var greie. Skoleledelsen skulle si at de hadde tatt saken videre, men ikke funnet grunn til å tro at den var slik «Kari» hadde framstilt den. Dette har ikke skolen gjort. Ifølge advokaten har det at skolen ikke umiddelbart avkreftet at det forelå mobbing, sammen med skolens øvrige håndtering av saka, ført til at «Mette» er blitt utsatt for rykter og baksnakking. Skolen har hele tida nekta for at noen av skolens ansatte har sett på «Mette» som en mobber.

Bytte av klasse

«Mette» har fått og akseptert tilbud om å bytte klasse. Men ellers har foreldra avvist alle tiltak som har innbefatta barnet. I dokumentene i saka sier skolen at det derfor har vært vanskelig å komme med tiltak for å bedre situasjonen. Skolen har i løpet av prosessen beklaga at de tre barna ble tatt ut til samtale samla og ikke én og én. Rektor har ringt alle jente-foreldra i klassen og sagt at ingen av skolens ansatte ser på «Mette» som en mobber.

Skolen har ikke akseptert å endre referatene fra møtene mellom skolen og foreldra slik «Mettes» foreldre vil. Skolen bemerker at innholdet i referatene har lite å si for barnets sosiale forhold på skolen. Men foreldrenes kommentarer legges ved referatene. I sin klage skriver advokat Rankin at «Retting av den skriftlige dokumentasjonen vil for øvrig også ha betydning dersom hendelsene har satt dypere spor og det senere blir aktuelt med erstatningskrav mot skolen». 

Foreldra får ikke medhold i klagen

Utdanningsetaten i Oslo kommune gir ikke støtte til klagen. I avslaget heter det blant annet at påstanden om at det er skolens håndtering som er grunn til utestenging av barnet, «oppleves svært drøy». Dermed går klagen videre til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Saka omfatter nå i alt 17 ulike skriv; dokumenter, vedlegg og bilag.

 Fylkesmannen slår fast at å ha samtale med alle tre barna sammen, ikke med én og én slik «Mettes» foreldre har klaga på, «viste seg å være uheldig ut fra elevenes subjektive opplevelse på dèt tidspunktet». Det var altså i utgangspunktet ikke opplagt at dette ville falle uheldig ut. Det er nå gått ett år og to måneder siden samtalen.

Fylkesmannen uttrykker undring over at «Mette» ikke kan be om unnskyldning. At hun ikke hadde som intensjon å såre vennen, er ikke noen grunn til ikke å si unnskyld når «Kari» likevel er blitt såra. Fylkesmannen viser også til at det tredje barnet i dette trekløveret, «Mari» ba om unnskyldning for å ha såret kameraten ufrivillig.

Fylkesmannen viser til at ansatte ved skolen har en plikt til å handle ved mistanke om at noen barn ikke har et godt miljø på skolen. I denne saka var det flere tegn på at et barn ikke hadde det bra. Det var utgangspunktet for at de tre elevene ble henta til samtale. Fylkesmannen minner om at når skole og foreldre er uenige om hva som er barnets beste, kan det ha en naturlig forklaring i at foreldre ikke har samme mulighet som skolen til å observere barnet i samhandling med andre barn og med lærere.

Fylkesmannen er undrende til at foreldrene avviser skolens forslag om at rådgiver skal ha samtaler med de tre elevene i konflikten. Dette vanskeliggjør ifølge Fylkesmannen det videre arbeidet med saka.

At foreldra insisterer på å kalle det for et møte, det skolen kaller en samtale, sier Fylkesmannen er ordkløveri og ikke grunnlag for å kreve endring i referat.

Alt i alt konkluderer Fylkesmannen med at skolen har handla ut fra barnets beste. Skolen har strukket seg langt både gjennom beklagelser og handlinger for at barna skal få det bra. Barnas situasjon er tatt på stort alvor. Foreldra får ikke medhold i klagen.

Skolens rektor ønsker ikke å kommentere saka i Utdanning.

Foreldreutvalget fraråder advokatbruk

– Det er flott at foreldre står på for barna sine. Men de må innse at skolen har ansvar for alle barna, ikke bare for deres.

Det sier Elisabeth Strengen Gundersen, leder i Foreldreutvalget for grunnutdanninga (Fug).

Hun erkjenner at foreldre kan få «tunnelsyn» på sine egne barn og at dialogen med skolen da kan bli vanskelig.

– Og god dialog er helt avgjørende for samarbeidet, understreker hun.

Når det gjelder denne spesielle saka, deler hun Fylkesmannens undring over at barnet ikke kan si unnskyld for at en medelev er blitt såra, sjøl om det ikke har vært tilsikta å såre.

– Å lære seg å forstå og beklage når et budskap blir misoppfattet av mottaker, går inn under vanlig barneoppdragelse, sier hun.

– Det jeg kan forstå, er at barna kan ha funnet det utfordrende å ha det første møtet om saka samla. Men hva som er rett i en slik situasjon, er aldri entydig.

– Flere foreldre gjør som foreldra i denne saka og engasjerer advokat når det blir konflikt med skolen. Er det lurt?

– Å møte skolen med advokat vil gjøre noe med maktbalansen, men jeg kan forstå at enkelte foreldre kan føle behovet. En advokat vil ikke nødvendigvis kunne bidra til bedre dialog. Så generelt sett vil jeg ikke anbefale det, sier Elisabeth Strengen Gundersen. 

– Foreldra tar svaret til etterretning

 Advokat Karina Rankin har ført saka for foreldra til «Mette».

– Er dine klienter fornøyd med svaret fra Fylkesmannen?

– De tar det til etterretning, men har foreløpig ingen kommentar ut over det.

– Fylkesmannen gir klar ros til skolens håndtering av saka og bemerker at det er foreldra som ved sitt nei til foreslåtte tiltak hindrer at mer blir gjort. Har du en kommentar til det?

– Ikke ut over at ros til skolens håndtering ikke er i tråd med slik min part opplevde saka.

– Veit dere hvordan de andre elevene hadde fått oppfatningen av at barnet til dine klienter «hadde vært slem og ikke ville si unnskyld»?

– Det er ett av poengene til foreldra. Det er ikke fornærmede i saka som etter første møte gikk ut med det. Trolig kommer det fra eleven som først starta saka.

– Har du hatt flere oppdrag for foreldre der skolen er motpart?

– Jeg har ikke hatt slike saker ofte, men kjenner til andre skolesaker der det er engasjert advokat.