Mediekunnskapsfagets skjebne i framtidens videregående skole

Hvilke tilbud har elevene i videregående skole i dag i mediefag, og hva vet vi om skolemyndighetenes planer for fagfeltet i den nye grunnutdanningen?
 
Den forholdsvis nye yrkesfaglige studieretningen Medier og kommunikasjon med mulighet for studiekompetanse etter tre år, søkes av en hel del elever. Tilbudet skal heldigvis opprettholdes i den nye grunnutdanningen.
 
Elevene ved studieretning for allmenne fag kan i dag velge studieretningsfaget mediekunnskap, et cirka 20 år gammelt fag i videregående skole. Faget er både populært og svært verdifullt. Men hvilken skjebne er mediekunnskap tiltenkt?
 
Under overskriften "Musikk, dans og drama for alle" (www.odin.dep.no/ufd) informerte Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) før jul om forslag til programområde og programfag i den nye grunnopplæringen. Der vil departementet legge ned faget mediekunnskap (nå 4 moduler à 5 timer) til fordel for et nytt, som UFD kaller medie- og informasjonskunnskap (2 moduler à 5 timer). Bare den samfunnsfaglige siden ved faget skal beholdes, ikke praktisk mediearbeid.
 
Dette forslaget kommer fra et departement som snakker varmt om utvikling av digital kompetanse som basisferdighet i skolen!
 
Dagens mediekunnskap er et glimrende eksempel på digital kompetanse i praksis. Å kombinere medie- og samfunnsteori med praktisk mediearbeid fører til klarere forståelse for det komplekse felt som medieverdenen er.
 
Dessuten åpner varierte arbeidsmetoder for tilpasset opplæring. Som kjent er mangfold og tilpasset opplæring honnørord i UFDs markedsføring av endringene i grunnopplæringen.
Ved 74 skoler i landet kan man per dato velge mediekunnskap. En rekke elever velger faget fordi det blant annet gir en god basis for en rekke studier på høyskole- og universitetsnivå, for eksempel samfunnsvitenskapelige utdanninger, lærerutdanning, journalist-, film- og fjernsynsutdanninger.
 
Vi er glade for at Medier og kommunikasjon fortsatt skal tilbys som yrkesfaglig utdanningsprogram. Men mediekunnskap må også tilbys videre på utdanningsprogram for studiespesialisering, og da i en helt annen fasong enn det som nå er foreslått!
 
UFD bør tenke seg grundig om før det lar forslaget som nå ligger ute - et lite kombifag med en bit informasjons- og kommunikasjonsteknologi og en bit mediekunnskap - være grunnlag for læreplangruppas arbeid som starter med det første.
 
Egil Skjetne er leder av Nasjonalt fagråd for mediefag i Utdanningsforbundet.
 
Elisabeth S. Aase er styreleder i Landslaget for medieundervisning (LMU) og Fagforum for mediefag, Utdanningsforbundet Hordaland.