Annonse
Magasin

Vær forsiktig med bilder, gi oppfølgingsansvaret til noen få ansatte og ikke bruk Facebook som eneste informasjonskanal for foreldre. Det er rådene fra erfarne Facebook-barnehager. Foto: Istockphoto

Slik navigerer du riktig med barn på Facebook

Mange barnehager har egne Facebook-sider, og det krever tydelige retningslinjer. Her er noen råd fra erfarne Facebook-barnehager.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

 

Sted: Røyseplassen barnehage på Konnerud i Drammen.

Likes på Facebook: 274.
Daglig leder: Geir Andre Bøyum.

– På Konnerud er det overskudd på barnehageplasser, derfor er det viktig å profilere oss. Facebook er en god måte å gjøre det på, i tillegg til at det er fint for foreldrene å kunne følge barnehagehverdagen. Men det er selvsagt en forutsetning at personvernet er ivaretatt, sier daglig leder Geir Andre Bøyum.

Før de avgjorde å opprette en egen Facebook-side for barnehagen for et par år siden, ble saken diskutert i styret. Deretter ble det laget klare retningslinjer for bruken.

– Alle ansatte har skrevet under på retningslinjene, og disse ble sendt til foreldrene i forkant. Foreldrene fikk et fullmaktsskjema, og vi har vært veldig klare på at vi har full respekt for at noen foreldre ønsker å reservere seg, sier Bøyum.

Facebook blir ikke brukt som primær kommunikasjonskanal mellom barnehagen og foreldrene.

– De som ikke ønsker å bruke Facebook, skal ikke gå glipp av informasjon, så vi bruker e-post og andre kanaler for å informere foreldrene, sier Bøyum.

Han sier noen var litt skeptiske i starten.

– Men etter at vi informerte foreldre om hvordan det skulle brukes og satte klare og tydelige retningslinjer, har vi ikke hørt noe negativt. Jeg tror foreldrene så at dette var gjennomtenkt fra barnehagens side, sier Bøyum.

Han er selv administrator på siden og har hovedansvaret.

– I tillegg har vi en redaktør på hver avdeling, og bare disse kan legge ut innlegg fra barnehagen. Det er viktig at det ikke åpnes for at alle kan legge ut, sier Bøyum.

Stort sett brukes Facebook-siden til å legge ut bilder fra barnehagehverdagen.

–Vi legger aldri ut bilder av barn med lite klær. Heller ikke nærbilder. Bildene skal være prosessfokusert, ikke personfokusert, og vi bruker selvsagt kun bilder av de barna hvor vi har fullmakt fra foreldrene. Barnet skal ikke være gjenkjennbart for dem som ikke kjenner barnet godt, som foreldrene. Vi bruker heller aldri navn på barna, sier Bøyum.

Han sjekker jevnlig siden og går gjennom bilder og innboksen.

– Det er sjelden jeg må slette bilder eller ser at noe blir feil. Men det hender jeg ser et bilde hvor et ansikt ble litt klarere enn slik det så ut på mobilen da den ansatte tok bildet, og da sletter jeg bildet. Dette er noe de ansatte blir mer og mer bevisste på, og vi snakker om rutinene for bildebruk på morgenmøter, sier Bøyum.

 

Sted: Myrertoppen barnehage i Oslo.

Likes på Facebook: 1364.
Pedagogisk leder: Cathrine Fragell Darre.

 

Myrertoppen startet egen blogg i 2010.

– Vi ønsket et sted hvor vi kunne ta vare på prosjektene vi gjorde i barnehagen, som en slags idébank. Vi så at en blogg kunne være løsningen, noe som også ville gjøre det lettere å få oversikt over hva de andre avdelingene i barnehagen jobber med, sier pedagogisk leder Cathrine Fragell Darre .

Det skulle være et pedagogisk verktøy hvor de ansatte kunne dokumentere hvordan de jobbet.

– Etter en stund begynte foreldre å gi tilbakemeldinger om at de syntes det var fint å kunne følge med på hva som skjedde i barnehagen gjennom bloggen. Men utgangspunktet er ikke at dette først og fremst skal være en informasjonskanal for foreldrene, sier Darre.

Barnehagen opprettet en egen Facebook-side og Twitter-konto etter hvert. Her publiseres stort sett kun lenker til blogginnleggene, noe som gjør det lettere å følge barnehagen.

– Vi bruker ikke Facebook til dialog med foreldre, den tar vi på huset eller via e-post. Vi vil ha kontroll med dialogen med foreldre, for kommunikasjon kan være vanskelig. Det skal små ting til før det blir misforståelser.

Hun skjønner at de som jobber med markedsføring, mener alle barnehager bør bruke Facebook til å profilere seg.

– Men selv om foreldrene er våre kunder, er det ungene vi er her for. Uansett hva vi gjør i barnehagen, må vi ta en risikovurdering. Det gjelder også sosiale medier, sier Darre.

De har stengt Facebook-siden, slik at andre ikke skal kunne skrive innlegg på veggen, men det er mulig å kommentere under innlegg. Kommentarfeltet modereres.

– Det betyr at én eller flere ansatte må være på ballen hele tiden. Minst en må ha hovedansvaret for hva som dukker opp i kommentarfeltet, sier Darre.

På bloggen og Facebook legger de kun ut ikke-gjenkjennbare bilder av barn.

– Vi vet ikke hva Iselin på seks år vil synes om et bilde når hun blir 16 år. Det blir tatt veldig mye bilder av barn nå som legges ut overalt. Barn i barnehagen skal slippe at det legges ut masse digitale spor etter dem.

Hun sier sosiale medier kan være nyttig som kommunikasjonsplattform, men at man skal være bevisst fallgruvene.

– Begeistring og engasjement gir energi og glede, men kan også være kilde til bevisstløs tilnærming om det går for fort i svingene.

 

Sted: Kirketunet barnehage i Mo i Rana.

Likes på Facebook: 278.
Styrer: Trine Danielsen Selfors.

Kirketunet barnehage har hatt sin egen blogg og Facebook-side i tre-fire år.

– Vi hadde en lang prosess før vi gikk ut på sosiale medier. Det var viktig å få med alle i personalgruppa. Det tar mye tid å bruke det, og da må alle skjønne hensikten, sier styrer Trine Danielsen Selfors.

De hadde flere runder med etiske vurderinger, og selv tok hun et kurs i bruk av Facebook i barnehagen før de satte i gang. Kun de pedagogiske lederne får legge ut noe på Facebook-siden, og én av disse er også administrator.

– Før de legger noe ut, skal de ha sjekket med minst én annen leder slik at det alltid er to som gjør vurderingen. Filteret for hva som er greit å legge ut, sitter i vårt eget hode, sier Selfors.

Heller ikke Kirketunet har valgt Facebook som en hovedkanal for informasjon.

– Alle foreldre er ikke på Facebook, og vi kan ikke ekskludere noen. Det er hjemmesiden vi i all hovedsak bruker til informasjon, og vi sender også ut et nyhetsbrev til foreldrene på e-post hver måned, sier Selfors.

De har klare retningslinjer for bildebruk, og de legger ikke ut videoer. De spør også barna om deres mening om bilder de vil legge ut.

Selfors er opptatt av at det tar tid å være til stede i de sosiale mediene.

– Hvis en barnehage velger å bruke slike verktøy, må siden være god fra starten av, og den må leve. Det skal være et profesjonelt produkt. Det kan ikke gå tre måneder mellom hvert innlegg. I vår barnehage er vi spisset på bruk av IKT i barnehagen, og på bloggen viser vi vår digitale hverdag. Vi ønsker å få fram innholdet i barnehagen, sier Selfors.

– Er dere også opptatt av at det skal være en kanal for å profilere barnehagen?

– Det er klart det også er markedsføring av barnehagen, og da må du tenke: «Hva vil du faktisk vise at barnehagen er?». Mange synes det er spennende å følge oss, også fagpersoner, sier Selfors.

  

 

Senter for IKT i utdanningen: Ansatte er redde for å gjøre feil

Ved Senter for IKT i utdanningen sier seniorrådgiver Helle Jacobsen at flertallet av barnehagene fremdeles ikke bruker sosiale medier i arbeidshverdagen.

 

– Og de fleste barnehagene som er på sosiale medier, publiserer ikke bilder der. I undersøkelsen Barnehagemonitor svarer også en del ansatte at de er redde for å gjøre feil, siden det er så alvorlig hvis bilder av barn kommer på avveie, sier Jacobsen.

– Det er vel bra at de ansatte er forsiktige?

– Det er kjempebra, men ulempen er at de da heller ikke får utnyttet potensialet der.

 

– Vis hva barnehagen gjør

Hun sier sosiale medier kan være en god kanal for å formidle hva de faktisk jobber med i barnehagene.

– Der kan de synliggjøre hva en barnehage er og verdien i arbeidet de gjør. De barnehagene vi kjenner til som bruker sosiale medier, er veldig gode til akkurat det. De viser de pedagogiske prosessene de er i, og slik kan de oppnå større forståelse blant foreldrene for det pedagogiske arbeidet i barnehagen, sier Jacobsen.

Hun viser også til at disse barnehagene lar barna delta når de publiserer tekst og bilder på nettet. Det gir barna en stemme, og de får være med og velge hva de synes er fint å fortelle fra hverdagen.

– Det gir barna erfaring med å bruke internett til noe annet enn å konsumere innhold. De får kommunisere og uttrykke seg, og det er en god anledning til å diskutere enkle prinsipper knyttet til personvern og eierskap til bilder. Med en så teknologirik hverdag er det viktig å introdusere nettvett for barn og starte arbeidet tidlig med å utvikle deres digitale dømmekraft, sier Jacobsen.

 

 

– Sosiale medier er fantastiske læringsverktøy

– Facebook er en folkekanal, og da må barnehagene være til stede der, sier Cecilie Staude, høyskolelektor på BI og forsker på bruk av sosiale medier.

 

For noen år tilbake så hun på bruken av sosiale medier i noen utvalgte barnehager. Hun sier det den gang var mye skepsis og at kunnskapsnivået var lavt.

– Det kommer mer og mer kunnskap om hvilken nytteverdi sosiale medier kan ha. Hvis det brukes på en god måte, ligger det masse muligheter i disse kanalene for barnehagene, sier Staude.

 

Merkevarebygging

Hun viser til at sosiale medier kan være en velfungerende kommunikasjonskanal med foreldre, at det gjør det lettere å dele pedagogiske verktøy og opplegg med andre barnehager, og at det også gir muligheter for merkevarebygging.

– Når foreldre søker etter barnehager, begynner mye av letingen på Facebook. Det er konkurranse mellom barnehager, og de må vise seg fram i de kanalene folk i stadig større grad bruker, sier Staude.

Hun mener det må være greit å bruke Facebook som den viktigste kommunikasjonskanalen ut mot foreldre.

– Som barnehagestyrer kan man si at «slik gjør vi det her hos oss», så må foreldrene forholde seg til det. I 2016 bør det være greit.

– Men det er vel ting man som barnehage må være forsiktig med på sosiale medier?

– De ansatte må hele tiden spørre seg om det som legges ut, er greit å legge ut fra barnehagens side, blant annet med tanke på bilder. Dette bør også diskuteres med foreldrene, sier Staude.

 

Inspirasjonskilde

Hun mener kunnskapen om hva som er greit og ikke greit å legge ut, er langt bedre enn før.

– Det er sjeldnere vi ser virkelige blemmer. Med økt bruk blir vi alle flinkere til å bruke sosiale medier på gode måter, sier Staude.

Sosiale medier kan også være en inspirasjonskilde for de ansatte, mener hun.

– De er fantastiske læringsverktøy. Mye kunnskap deles på blogger, Facebook og YouTube. De ansatte kan plukke opp nye måter å tenke på og tips til pedagogiske opplegg.

 

 

Datatilsynet: – Publiser minst mulig

Seniorrådgiver Guro Skåltveit i Datatilsynet mener barnehager skal være forsiktige med sosiale medier.

– Det er enorme forskjeller fra barnehage til barnehage på hvor bevisste de er i sin bruk av sosiale medier. Dette er et felt hvor det er viktig å være veldig klar over hva man gjør, sier Skåltveit.

Datatilsynet er opptatt av personvernhensynene knyttet til barna i barnehagene.

– Rådet til barnehager på sosiale medier er at de bør publisere minst mulig. Du er ute på glattisen hvis du tenker at på en lukket side med kun foreldre som brukere, kan du publisere bilder som du vil, sier Skåltveit.

Hun er uenig i at en barnehage bør kunne kreve at foreldre er på Facebook.

– Det vil være uheldig. Facebook må bare være et tillegg til andre former for kommunikasjon, sier Skåltveit.

Hun har snakket med mange barnehageansatte om fallgruvene ved bruk av sosiale medier. Noen barnehager har sagt til henne at publisering av bilder og annet ikke er noe problem fordi de har en lukket Facebook-side.

– Da spør vi gjerne om de rydder i medlemslista med jevne mellomrom, om de sletter bilder av barn som ikke lenger går i barnehagen, om de har kontroll på at de som melder seg inn på siden, faktisk er de foreldrene de sier at de er. Her er det fryktelig lett å trå feil, sier Skåltveit.

Passordbeskyttelse er heller ikke nok.

– Da skal man ha gode rutiner for hvor ofte passordet endres, hvor mange som har tilgang og så videre, sier Skåltveit.

 

Snapchat fra barnehagen

Hun har hørt eksempler hvor uerfarne assistenter har tatt Snapchat-bilde fra arbeidsdagen av barn i artige situasjoner og delt det med venner.

– Det er ubetenksomt, og ikke mer enn det, men det er viktig å ha retningslinjer for slike ting. Som forelder ville du neppe syntes det var særlig greit at bilder av barnet ditt ble delt slik, sier Skåltveit.

Barna skal alltid spørres før publisering, understreker Skåltveit.

– Vis bildet til barnet og spør om de synes det er fint og om det er greit å vise det til andre. Det voksne synes er søtt, er det ikke sikkert barna synes er greit. Dette handler også om å få nettvett inn i tankegangen til barna fra de er veldig små; å vise at man skal ha respekt for andres personopplysninger og privatliv, sier Skåltveit.

 

Ha detaljerte samtykkeskjema

Bruk av navn på barna er heller ikke greit. Blant annet med tanke på at noen barn av gode grunner lever på hemmelig adresse.

– Det handler om sunn fornuft. De ansatte skal spørre seg selv: Hvorfor skal vi publisere dette? sier Skåltveit.

Hun mener det er viktig å ha et godt samtykkeskjema for foreldrene (se faktaboks, red.anm.)

– Jeg har selv fått lapper med spørsmålet «Er det greit at vi tar bilde av barnet ditt i barnehagen?», hvor alternativet er ja eller nei. Men hva slags situasjoner er det snakk om, hvor deles bildene, er det kun til internt bruk, hva om media er på besøk? Alle disse spørsmålene påvirker om jeg svarer ja eller nei. Barnehagen må være så konkret som mulig for at foreldre skal ta gode valg, sier Skåltveit.

 

Lik Første steg på Facebook

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

Fakta

Flere barnehager bruker sosiale medier

Barnehagemonitor 2015 er en spørreundersøkelse blant pedagogiske ledere og assistenter i barnehager over hele landet.

Svarene fra 2013-undersøkelsen står i parentes:

Hvilke digitale tjenester bruker barnehagen?

  • Hjemmeside: 73 % (2013: 80 %)
  • Sosiale medier (for eksempel Facebook): 24 % (2013: 15 %)
  • Administrativt system: 20 % (2013: 33 %)
  • Blogg: 3 % (2013: 2 %)

 

Èn av fire svarte i 2013 at de publiserer bilder online ofte eller svært ofte. Samme år svarte 72 prosent at de hadde regler for publisering av bilder på nett.

I 2015 svarte ansatte i 553 barnehager, noe som gir en svarprosent på 21.

 

Datatilsynets sjekkliste for å dele bilder av barn

  • Type bilde: Hvordan er bildet av barnet?
  • Vis respekt og ikke del åpent for eksempel bilder av nakne barn eller barn i veldig private situasjoner.
  • Mengde: Det er stor forskjell på å publisere noen få bilder og det å publisere masse, eller å publisere film.
  • Kanalbruk: Del med færrest mulig. Bruk personverninnstillinger i sosiale medier eller lag lukkede grupper.
  • Bildetilpasninger: Bruk ulike filter eller lav oppløsning.
  • Spør før du deler: Spør alltid barnet før du deler bildet med andre. Bruk spørsmål som «Synes du det er greit at jeg deler dette bildet med familie og venner?». Da gjør du det forståelig. Respekter svaret.
  • Vårrengjøring: Ta en gjennomgang av bilde-arkivene du har publisert på ulike sosiale medier innimellom. Kan noe av det gamle slettes?
  • Alt må ikke ligge åpent for alltid.

 

Tips til innhold i en samtykkeerklæring til foreldre

  • Er det greit at det tas bilder/film av barnet?
  • Er det greit at bildene publiseres på passordbeskyttede nettsider?
  • Er det greit at bildene publiseres i trykksaker relatert til barnehagen?
  • Er det greit at gruppebilder som tas, publiseres i lokalavisen og på dennes nettsider?

 

Les mer i Datatilsynets hefte «I beste mening – Et veiledningshefte om bilder av barn på nett» (lenke til datatilsynet.no).

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________

Fakta

Flere barnehager bruker sosiale medier

Barnehagemonitor 2015 er en spørreundersøkelse blant pedagogiske ledere og assistenter i barnehager over hele landet.

Svarene fra 2013-undersøkelsen står i parentes:

Hvilke digitale tjenester bruker barnehagen?

  • Hjemmeside: 73 % (2013: 80 %)
  • Sosiale medier (for eksempel Facebook): 24 % (2013: 15 %)
  • Administrativt system: 20 % (2013: 33 %)
  • Blogg: 3 % (2013: 2 %)

 

Èn av fire svarte i 2013 at de publiserer bilder online ofte eller svært ofte. Samme år svarte 72 prosent at de hadde regler for publisering av bilder på nett.

I 2015 svarte ansatte i 553 barnehager, noe som gir en svarprosent på 21.

 

Datatilsynets sjekkliste for å dele bilder av barn

  • Type bilde: Hvordan er bildet av barnet?
  • Vis respekt og ikke del åpent for eksempel bilder av nakne barn eller barn i veldig private situasjoner.
  • Mengde: Det er stor forskjell på å publisere noen få bilder og det å publisere masse, eller å publisere film.
  • Kanalbruk: Del med færrest mulig. Bruk personverninnstillinger i sosiale medier eller lag lukkede grupper.
  • Bildetilpasninger: Bruk ulike filter eller lav oppløsning.
  • Spør før du deler: Spør alltid barnet før du deler bildet med andre. Bruk spørsmål som «Synes du det er greit at jeg deler dette bildet med familie og venner?». Da gjør du det forståelig. Respekter svaret.
  • Vårrengjøring: Ta en gjennomgang av bilde-arkivene du har publisert på ulike sosiale medier innimellom. Kan noe av det gamle slettes?
  • Alt må ikke ligge åpent for alltid.

 

Tips til innhold i en samtykkeerklæring til foreldre

  • Er det greit at det tas bilder/film av barnet?
  • Er det greit at bildene publiseres på passordbeskyttede nettsider?
  • Er det greit at bildene publiseres i trykksaker relatert til barnehagen?
  • Er det greit at gruppebilder som tas, publiseres i lokalavisen og på dennes nettsider?

 

Les mer i Datatilsynets hefte «I beste mening – Et veiledningshefte om bilder av barn på nett» (lenke til datatilsynet.no).