Tor Arne Gangsø, KS og UDF-leder Steffen Handal før forhandlingsstart.
Tor Arne Gangsø, KS og UDF-leder Steffen Handal før forhandlingsstart.

Brudd i forhandlingene i kommuneoppgjøret

Alle de fire forbundene LO, YS Unio og Akademikerne har brutt forhandlingene med KS i lønnsoppgjøret for kommunesektoren.

Publisert Sist oppdatert

Fristen for forhandlingene i kommunesektoren var midnatt fredag, men partene valgte å bryte forhandlingene fredag ettermiddag. Oppgjøret går dermed til mekling.

– Avstanden mellom partene er altfor stor til at vi klarer å bli enige innen fristen, sier arbeidslivsdirektør i KS Tor Arne Gangsø i en pressemelding.

Det samme uttaler Steffen Handal, Utdanningsforbundets leder og forhandlingsleder for Unio kommune.

– For lite penger og stor avstand mellom tilbud og krav gjorde at vi ikke fant en forhandlingsløsning. De store rekrutteringsutfordringene, særlig blant sykepleiere og lærere, må KS nå anerkjenne og ta tak i. Tilbudet fra KS var ikke godt nok og ville ikke gitt helt nødvendig kjøpekraftforbedring, sier Handal i en pressemelding.

– Tilbudet hadde en ramme rett i underkant av 2,7 prosent, som var på linje med privat sektor og ville gitt en svak reallønnsnedgang for våre medlemmer. Det kunne vi ikke akseptere, sier Handal.

Unio krever en kompensasjon for etterslepet fra i fjor og en klar reallønnsvekst for deres arbeidstakergrupper.

– Men KS viser liten vilje til å komme oss i møte. Dette svekker rekrutteringen til yrkene våre og muligheten for å gi barn, unge, pasienter og gamle et tilbud med god kvalitet. Slik kan det ikke fortsette. Lønnsnivået må opp – derfor krever vi en klar kjøpekraftforbedring for alle våre medlemmer, sier Handal.

Meklingsfristen er satt til midnatt 26. mai.

Dersom det ikke blir enighet, blir det streik fra 27. mai.

Les også: Brudd i statsoppgjøret – lønnsoppgjøret går til mekling

– Over privat sektor

Frontfagene ble enige om en ramme på 2,7 prosent lønnsvekst i årets oppgjør, men arbeidstakersiden i offentlig sektor meldte klart i fra om at de forventet mer enn det etter fjorårets magre koronaoppgjør for offentlig sektor.

– Det betyr at vi må ligge over resultatet i privat sektor. Vi er nødt til å hente inn noe av det tapte fra i fjor. Så forventer jeg også at de med lengst utdanning og lengst ansiennitet får mest, sa Handal til Utdanningsnytt før forhandlingene startet.

I fjorårets oppgjør var rammen fra frontfagene på 1,7 prosent, noe som også ble resultatet for ansatte i kommunal sektor. Privat sektor derimot, viste seg å sprenge rammen fra frontfagene og endte på 2,2 prosent lønnsvekst, noe som har provosert fagforeningene i offentlig sektor.

– Folk er forbannet for det som skjedde. Det rapporteres om enorm streikevilje. Det har jeg merket personlig også, sa Handal.

LO: – Rimelige krav

Også lederen for Akademikerne kommune, Tonje Leborg, er skuffet.

– Vi gikk inn i oppgjøret med en klar forventning om reallønnsvekst for våre lektormedlemmer, som har hatt en svakere lønnsutvikling enn andre kommuneansatte siste årene, sier hun.

Akademikerne krevde i tillegg at lønnsforhandlingene skal skje lokalt, ikke gjennom sentrale forhandlinger.

– Pengene som ble foreslått lokalt, var for lite til Akademikerne kunne akseptere, sier Leborg.

Leder i LO Kommune Mette Nord, som representerer rundt 190.000 arbeidstakere, mener kravene i utgangspunktet var rimelige.

– De var i tråd med frontfaget, men fanget også opp at vi fikk en lavere lønnsvekst etter lønnsoppgjøret for 2020. Når det nå viste seg at det var umulig å nå fram, selv med et så moderat krav, var det ingen vei utenom et brudd, sier LO Kommunes leder, Mette Nord.