Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal.
Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal.

Handal før lønnsforhandlingene:
– Vi er godt forberedt

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal mener det er mulig å gjennomføre reelle forhandlinger nå. Torsdag inntar partene møterommet.

Publisert Sist oppdatert

– Det var riktig å utsette oppgjøret. Situasjonen i vår var spesiell, og alt var uforutsigbart. Nå vet vi mer om norsk økonomi. Det er mulig å gjennomføre reelle forhandlinger, og vi er klare, sier Steffen Handal, leder for Utdanningsforbundet.

Handal er også forhandlingsleder for Unio kommune, og om kort tid setter han seg ned ved forhandlingsbordet med motparten; kommunenes arbeidsgiverorganisasjon, KS.

Årets lønnsoppgjør ble utsatt i mars grunnet epidemisituasjonen, og startet opp igjen 3. august. Som vanlig var frontfagene først ut, men etter kun et par timer ble forhandlingene brutt. Saken er dermed sendt til Riksmekleren.

Forhandlingene i kommunesektoren begynner 3. september.

Oppgjøret i frontfaget endte på 1,7 prosent. Det har betydning for lønnsoppgjøret i de andre tariffområdene.

– Vi er godt forberedt på de forhandlingene som skal skje utover høsten, sier Handal.

Svakere lønnsvekst

Da fjorårets lønnsoppgjør endte i mekling, ble KS, Unio kommune og Akademikerne enige om å sette ned et partssammensatt utvalg som skulle se på lærerens lønnsutvikling 2004-2019, sammenlignet med andre kommunalt ansatte.

I 2004 ble forhandlingsansvaret for lærerne overført fra staten til KS. LO kommune og YS kommune sluttet seg senere også til arbeidet. 25. juni forelå den endelige rapporten. Den viser at lærergruppene har hatt en svakere lønnsvekst de siste 15 årene enn andre ansatte i KS-området.

Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren (TBSK) har gjennomført arbeidet. Ifølge deres analyser har undervisningspersonalet i perioden 2004–2019 hatt 14,1 prosentpoeng lavere lønnsvekst enn andre ansatte i KS-området.

Cirka 50.000 kroner for lavt

Dersom undervisningspersonalet hadde hatt samme gjennomsnittlige lønnsutvikling som øvrige kommunalt tilsatte siden 2004, viser Utdanningsforbundets beregninger at det gjennomsnittlige lønnsnivået for lærerne i dag ville vært cirka 50.000 kroner høyere.

Det er i den første del av perioden, 2004–2009, at forskjellen i lønnsvekst har vært størst. I perioden 2010–2018 har undervisningspersonalet hatt tilsvarende sentralt avtalt lønnsvekst som sammenlignbare grupper.

Ifølge rapporten kan forskjellene blant annet forklares med

1) resultatene av sentrale tariffoppgjør

2) lokal lønnsdannelse, herunder resultat av pottforhandlinger

3) strukturelle forhold.

– Må bruke flere oppgjør

Da Utdanning snakket med Handal i juni, sa han at han var overrasket over at tallet var så høyt.

– Rapporten forteller oss dessuten at den verste utviklingen skjedde i de første årene etter at KS tok over forhandlingsansvaret for lærerne. Og vi vet nå også mer om hvilke elementer som har gjort at vi har sakket akterut, sa Handal.

Han mener lønnsrapporten bidrar til å rydde uenighet om lærernes lønnsutvikling av veien.

– Det gjør at vi kan se fremover og forhåpentlig også jobbe sammen med KS, sa han i juni, men la til at det er frustrerende å sitte med denne rapporten nå og samtidig se at norsk økonomi er i en så vanskelig situasjon.

– Det er vanskelig å se for seg at vi skal få den uttellingen som vi hadde tenkt da vi forberedte oss til dette oppgjøret. Samtidig har vi aldri fortjent det mer.

– Vi må tenke langsiktig. Vi kan ikke bare konsentrere oss om oppgjøret til høsten. Vi må bruke flere oppgjør fremover for å rette opp skaden som har skjedd de siste femten årene.

– Ulike stillingskoder

KS mener det gir lite mening å legge vekt på tallet rapporten gir for undervisningspersonell samlet.

– Som det framgår av rapporten har lønnsutviklingen for de fem stillingskodene som utgjør undervisningspersonell vært svært ulik. Da gir det lite mening å bare fokusere på et tall for undervisningspersonell samlet. Som det kommer fram av rapporten er det spesielt stillingskodene 7961-lærer og 7962-adjunkt som historisk har hatt en svakere lønnsutvikling enn andre grupper. DisPse stillingskodene fikk et løft i oppgjøret i 2019. I tillegg utgjør gruppen av «øvrige ansatte» også en mengde ulike stillingskoder, som på ingen måte har hatt lik lønnsutvikling, skriver spesialrådgiver i KS, Gunnar Nygaard Owren i en e-post til Utdanning.

Han har ledet arbeidet i det partssammensatte utvalget som har levert rapporten.

– Lønnsnivået for lærere er i dag omtrent som for andre grupper ansatte med samme utdanningsnivå. Noen ligger litt over, andre litt under. Sånn vil det til enhver tid være. I dagens hovedtariffavtale er det lik garantilønn for stillinger med samme utdanningsnivå, og dette er et prinsipp jeg tror det er stor enighet om, sier Owren.

– Vil rapporten påvirke KS’ utgangspunkt før det kommende lønnsoppgjøret?

– All kunnskap er fint å ha med seg inn i forhandlingene.