Lønnsomt å opprette friskoler

Bindal kommune i Nordland tjener på å legge ned de offentlige skolene og opprette friskoler.
- Ved å legge ned tre offentlige skoler og opprette tre friskoler, sitter kommunen igjen med en gevinst på 4,5 millioner kroner, sier ordfører Magne Paulsen (Ap).
 
Dette forklarer han slik: - Friskolene får 85 prosent tilskudd av den gjennomsnittlige satsen per elev i kommunen. Kommunen ligger forholdsvis høyt i tilskudd per elev. Samtidig blir ikke kommunen trukket fullt ut for hver elev som går i privatskole. Stemmer regnestykket, kan flere kommuner komme til å gjøre som Bindal.
 
I fjor vedtok kommunestyret i økonomiplanen å legge ned en barneskole og slå sammen to ungdomsskoler. Det ville føre til at elevene fikk lang reisevei med buss og båt. Foreldrene mislikte vedtaket og ønsket heller å opprette tre friskoler. I oktober i år vedtok kommunestyret enstemmig å støtte foreldrenes søknad.
 
Villet politikk
Ordføreren mener regjeringens politikk tar strupetak på kommuneøkonomi og lokal handlefrihet. Han har liten sans for å opprette friskoler, men mener politikerne ikke har noe valg. De må legge ned eller privatisere.
 
- Jeg tror det er en villet politikk. Vi synes det er bak mål. Ingen i Bindal ønsker friskoler. Men jeg har ennå ikke hørt om noen som har fått avslag på søknad om å opprette friskole. I kommunen har vi heller ingen grunner til å si nei, sier ordføreren. Han mener noe er feil.
 
- Det må kunne gå an å ha en rammeoverføring til kommunen som gjør at vi kommer likt ut. Hadde vi fått de 4,5 millionene, kunne vi opprettholdt skolene. Men det er klart det er flott å få 4,5 millioner kroner som vi ikke har bedt om, sier Paulsen.
 
Mye er fortsatt uklart. Lærerne føler uro, og er redde for arbeidsplassene. Lokaler må leies. Foreldre må betale skolepenger og bidra med egeninnsats.
- Jeg har ikke sans for skole på dugnad, sier Paulsen.
 
Pest eller kolera
Utdanningsforbundets lokallagsleder i Bindal, Martin Halle Eriksen, synes det er beklagelig at det offentlige ikke er i stand til å opprettholde skolen. Men når alternativet er sentralisering og barna må kjøre lang vei med buss, og kanskje også båt, er friskole et bedre alternativ, mener han.
 
- Det er et valg mellom pest og kolera. Lærerne ved skolene som legges ned, frykter framtida. Tariffavtale og pensjonsforhold må forhandles på nytt, sier Eriksen. 
 
42 nye friskoler
Det er ikke lenger et krav at en skole må være et religiøst eller pedagogisk alternativ for å få godkjenning som privatskole med statstilskudd. Siden friskoleloven trådte i kraft for ett år siden, er det godkjent 42 nye private skoler, 33 av dem grunnskoler, ni videregående.
 
I høst har Utdanningsdirektoratet mottatt ytterligere ti søknader, blant annet fra den svenske utdanningskjeden Ultra som ønsker å etablere seg i fem norske byer. Flere av de nye friskolene er opprettet av foreldre som har opplevd at dårlig kommuneøkonomi førte til at grendeskolen ble nedlagt. I 2003 ble 59 offentlige skoler nedlagt. I alt er det nå 216 private skoler i Norge.
 
Avslår sjelden
Det skal mye til før Utdanningsdirektoratet avslår en søknad om å opprette en friskole.
- Bare hvis det kan dokumenteres at det vil ha langvarige og omfattende negative konsekvenser for kommunen, kan en søknad bli avslått, sier avdelingsdirektør Lars Gunnar Nag i Utdanningsdirektoratet.
 
- Ideologiske eller politiske argumenter, som for eksempel at kommunen ikke har sans for privatskolen, er ikke tilstrekkelig, forklarer han. Han mener det er vanskelig å si konkret hva som kvalifiserer til avslag, og at søknadene må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
 
Skoler legges ned
Hordaland har i dag 32 private skoler.
- Jeg er overbevist om at det kommer flere private skoler, sier leder i Utdanningsforbundet Hordaland, Ingunn Alver.
 
På ett år er det oppsamlede underskuddet i Hordalands-kommunene mer enn fordoblet. Halvparten av dem sliter med store underskudd, og ti kommuner er satt under statlig administrasjon.
 
- Tallene for 2004 ventes å bli enda verre. Ett eksempel er Vaksdal kommune som av økonomiske grunner vil legge ned to skoler. Dette landet ligger i prinsippet helt åpent for private tilbydere fra inn- og utland selv om vi ikke har ikke sett det store skredet ennå, sier Alver.
 
Avhengig av kvalitet
- Om vi får en kraftig vekst i antallet private skoler, avhenger av hvor god kvalitet de offentlige skolene har, sier utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde i Hordaland. - Foreldre tror ofte at de private skolene er et bedre alternativ. Men det er både gode og mindre gode private skoler. Mange av dem har dårligere lokaliteter enn de offentlige.
 
Friskoler fordoblet på ett år
I Nord-Trøndelag er antall friskoler doblet fra fem til ti, etter at friskoleloven trådte i kraft.
- Det er mange i et lite fylke med lavt folketall, mener Hans Marschhäuser, seksjonsleder for grunnskolen i Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag.
 
- De fleste er opprettet fordi kommuner legger ned grendeskoler av økonomiske årsaker. Før friskoleloven trådte i kraft ble det opprettet en rekke religiøse skoler. Folk flest vil at vi skal ha en sterk offentlig skole. Bare et fåtall er opptatt av å ha valgmuligheter. Når friskoleloven gir slike utslag, da er noe galt med loven. Men det ser ut til at det er en ønsket utvikling, sier Marschhäuser.