Gyldendalprisen til Paal-Helge Haugen

• Prisen er på 300.000 kroner, og den er en heder til et betydelig norsk forfatterskap.
• Prisen deles ut av Gyldendals legatstyre
• Styret består av kritikerne Kåre Bulie og Tom Egil Hverven, konsernsjef Geir Mork og professorene Tone Selboe og Kjersti Bale.

Til 20 språk

Haugen er født i 1945 i Valle i Setesdal. Han debutert i 1958 med diktsamlinga "Blad frå ein austleg hage". Han studerte medisin i Oslo, og reiste deretter til USA og ble der et år. Etter heimkomsten skrev han ei lang rekke med diktsamlinger, en roman, barnebøker og drama. Han har også samarbeidet med bildekunstnere og komponister. Han er oversatt til 20 språk.

Kjersti Bale framførte juryens begrunnelse for pristildelingen. Hun dro fram det mangefasetterte i prisvinnerens forfatterskap: Det har uvanlige kvaliteter, og det binder sammen ulike aspekter på kryss og tvers av tradisjoner, sjangere, kunstformer, språk og historiske epoker. Dette gir til sammen forfatterskapets særegenhet.

Bred litterær produksjon

Bale listet opp eksempler fra Haugens mangesidige litterære virke: Han har skrevet japanske haiku-dikt og gjendiktet kinesisk lyrikk. I romanen "Anne" fra 1968 har han forent dokumentarisk stoff og poesi på en måte slik at boka representerer et skille i norsk litteraturhistorie. Han har skrevet librettoer (operatekster) og musikkdramaer.

I noen av sine bøker henter han sekvenser fra religiøs litteratur, slik som i "Kvartett" fra 2008, og det er denne som knyttes spesielt til pristildelingen. Prisen skal nemlig gå til en forfatter som har tilført sin profil noe spesielt gjennom en utgivelse av året.

Dante

I "Kvartett" siterer han både fra Dantes "Guddommelige komedie" og fra den første nynorske bibeloversettelsen. Denne diktsamlingen består av en samling dikt ordnet i fire selvstendige bolker.

Han problematiserer blant annet hva som skjedde med Dantes levninger, der Haugen trekker fram en notis som dukket opp for om lag ti år siden. Den fortalte at man under et restaureringsarbeid i Firenze hadde funnet Dantes aske i en liten pose. Men da Dante ifølge historien ikke ble kremert, kunne det ikke være Dantes aske. "Støvet i Firenze er ikkje Dantes oske. Dantes oske finst overalt", skriver Haugen.

Juryen konkluderer at på denne måten får Haugen fram det litteratursynet "Kvartett" bygger på: Rester og levninger fra historiens skraphaug lever videre ved å bli innlemmet i våre dagers litteratur og kultur.

(Og vi legger til for egen regning at når litteraturviterne i sin begrunnelse bruker det bildet at flyktig asken forvandles til bestandig krystall. "Det er mulig fordi asken liksom krystallen (mener vel da diamant) består av karbon". Men her blir bildet helt forfeilet, fordi aske er det som er igjen når karbonet i et "brensel" er gått over til karbondioksid.)

Les også disse sakene