Illustrasjonsfoto: Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: Foto: Berit Roald / NTB scanpix

- Det er strenge regler for hvordan man skal behandle forsøkspersoner

Sosiologiprofessor Fredrik Engelstad mener elevene på Lillestrøm videregående har vært med i et eksperiment uten å ha den beskyttelsen forsøkspersoner skal ha.

Publisert   Sist oppdatert

- Hadde dette vært et forskningsprosjekt hadde det åpentbart ikke levd opp til kravene som stilles, sier sosiologiprofessor Fredrik Engelstad. Engelstad har forsket både ved Universitetet i Oslo og ved Institutt for Samfunnsforskning.

Tidligere denne uka ble det kjent at NRK-programmet «Folkeopplysningen» har manipulert elever ved Lillestrøm videregående skole gjennom falske nyheter for å se om det kunne påvirke resultatet i skolevalget. Eksperimentet var godkjent av rektor ved skolen. Eksperimentet var journalistisk, men benyttet seg av forskningsmetoder.

- Dette er ikke forskning, men det ligner veldig. Forskningsetikken er streng på det feltet som handler om forsøkspersoner. Forsøkspersonene skal vite hva de er med på, og ha mulighet til å trekke seg. Det hadde ikke elevene her, sier Engelstad.

I forskningen har man funnet at personer kan oppføre seg annerledes enn normalt når de vet at de blir observert. Det vil igjen påvirke forskningsresultatet. For å unngå dette er noen ganger nødvendig ikke å informere forsøkspersoner om at de blir forsket på. Men da stilles det andre, og strengere krav.

Elever som forsøkspersoner

- Det er viktig å forholde seg til de etiske lover og regler som finnes, både innen jussen og forskningssamfunnet, når man gjennomfører et eksperiment. Forsøket må være godkjent av en etikkprøvingsnemd, sier professor Stefan Dahlberg ved institutt for sammenlignende politikk i Bergen.

Sosiologiprofessor Fredrik Engelstad understreker at det ikke bare er forarbeidet som er viktig.

Professor emeritus i sosiologi Fredrik Engelstad. foto: UiO
Professor emeritus i sosiologi Fredrik Engelstad. foto: UiO

- I forsøk hvor personene ikke vet om at de blir forsket på, er etterarbeidet svært viktig. Forsøkspersonene må følges opp, sier Engelstad.

Engelstad mener det er problematisk at NRK har utført et eksperiment som ligner på forskning, men som ikke forholder seg til reglene som skal beskytte forsøkspersonene. Han mener journalistikkens egne regler ikke er gode nok.

- Journalistenes regler holder ikke

- NRK sitt prosjekt på Lillestrøm videregående er ikke forskning, men det ligner. Forsøkspersonene opplever det samme, enten prosjektet er drevet av journalister eller forskere, sier Engelstad.

Journalister forholder seg til Vær varsom plakaten, og de etiske reglene som er listet opp der. Engelstad er ikke imponert over journalistenes regelverk.

- Journalister tror at de kan gjøre hva som helst, bare de ikke bryter reglene i Vær-Varsom-plakaten. Pressens regelverk er langt fra utfyllende, og for dårlig, og det er et problem for oss som samfunn, mener Engelstad.

- NRK bør ikke formidle falske nyheter

- NRK er en institusjon skolen ikke uten videre kan avvise. Det er en mektig og kritisk nyhetsleverandør, og dette prosjektet hadde jo en interessant problemstilling. Det kan ikke ha vært enkelt for rektor å avvise dette, sier Engelstad. Han er også kritisk til at NRK formidler «fake news.»

- Min oppfatning er at medier som er seriøs nyhetsformidlere ikke skal fabrikkere falske nyheter. De kan sage av den grenen de sitter på, sier Engelstad.