Marie Hegerberg er kontaktlærer på 7. trinn og fortsetter undervisningen som tidligere.
Marie Hegerberg er kontaktlærer på 7. trinn og fortsetter undervisningen som tidligere.

Leksefri skole har skapt brennhet debatt

I Trondheim kommune vil man finne ut mer om hva som skjer når elevene ikke har lekser.

Publisert   Sist oppdatert

– Vi leser mye på skolen. Jeg er midt i ei av Harry Potter-bøkene på engelsk. Det er veldig spennende, sier Magnus Mandal Sergejeff (12).

Leksefri-forsøket

  • Trondheim kommune gjennomfører dette skoleåret et forsøk med leksefri skole.
  • Bakgrunnen er at det har vært gitt målrettet leksehjelp på 4. til 7. trinn, men en evaluering viste at tilbudet varierte veldig fra skole til skole.
  • Bystyret bestemte seg derfor for å prøve ut andre modeller for å få bedre kunnskap om hva lekser gjør med elevene.
  • Fire skoler deltar i prosjektet. Ved Romolsia skole og Byåsen skole prøves det ut en ordning der det ikke gis tradisjonelle lekser på 5. til 7. trinn. Ved Flatåsen skole og Stabbursmoen skole er skoletiden utvidet med inntil to timer per uke for samme alderstrinn. Her jobber elevene videre med tema og stoff som tas opp i den vanlige skoletiden og får hjelp og støtte fra lærere.
  • I tillegg er det fire kontrollskoler. De skal fortsette som før, men resultatene dokumenteres.
  • Lærerne vil tilpasse undervisningen til endringsbehovene som kan dukke opp i og med leksefri skole. Skolens og lærernes skjønn er det vesentlige.
  • Forskere fra Institutt for pedagogikk og livslang læring ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet skal følge opp prosjektet og finne ut mer om hva som skjer når elevene ikke har lekser.

Kilde: Prosjektansvarlig Mikael Lyngstad/Trondheim kommune

Han og de andre sjuendeklassingene ved Romolslia skole i Trondheim sitter bøyd over pultene sine og jobber. Kontaktlærer Marie Hegerberg rusler rundt, veileder og svarer på spørsmål. Undervisningen foregår som den har gjort tidligere. Det er bare en forskjell. Når jentene og guttene går hjem for dagen, har de ikke lekser, og tiden på skolen er heller ikke utvidet.

Har du lest denne? Lærer Kjetil Våg trenger ingen betenkningstid: – Dagens leksesituasjon er gammeldags.

Magnus er godt fornøyd med den nye hverdagen.

– Jeg ble glad da jeg hørte at vi ikke skulle ha lekser. Nå har jeg mer fritid etter skolen og slipper å sitte inne med leksene, sier han.

Rektor John André Hansen ved Romolslia skole styrer leksefriprosjektet, som gir både skolen og kommunen mange nye erfaringer.
Rektor John André Hansen ved Romolslia skole styrer leksefriprosjektet, som gir både skolen og kommunen mange nye erfaringer.

– Gikk i forteste laget

Romolslia var en av de første drabantbyene i Trondheim. Her i skogkanten, sju kilometer syd for sentrum, skjøt det små og store blokker i været på 1970-tallet. Nå har bydelen gått seg til med butikk, helsestasjon og idrettslag, og 200 elever ved skolen.

Da politikerne i Trondheim fant ut at de trengte mer kunnskap om lekser og etterlyste skoler til et prøveprosjekt, var Romolslia skole blant dem som meldte seg.

– Vi søkte primært om å få være en av skolene som fikk utvidet skoledagen, men fikk tilbakemelding om at vi kunne være én av de to leksefrie skolene i prosjektet, sier rektor John André Hansen.

Han hadde tatt en prat med personalet, leder for Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), elevrådet og Utdanningsforbundet i Trondheim, før han sendte søknaden.

– Jeg trodde elevene skulle juble og lærerne være skeptiske. Meningene viste seg imidlertid å være delte i alle gruppene. Flertallet syntes likevel det var et spennende prosjekt, sier Hansen, som har vært rektor siden nyttår.

Han tror forsøket vil gi dem ny og verdifull kunnskap om lekser, men er den første til å innrømme at alt har gått i forteste laget.

I mai fikk skolen vite at 5. -7. trinn skulle bli leksefrie. Elevene fikk beskjeden rett før sommeren. En del foreldre reagerte og klaget på manglende informasjon. Hvordan skulle skolen gjøre det? Elevene fikk ikke mer tid på skolen, og lærerne skulle ikke kompensere for manglende lekser?

– Prosjektbeskrivelsen var ikke klar. Veien blir til mens vi går, sier rektoren.

Bibliotek og stillelesing styrkes

Trondheim kommune har tidligere gjennomført målrettet leksehjelp for elevene fra 4.–7. trinn. Da det ikke fungerte så godt som de håpet, bestemte bystyret at de ønsket å teste ut andre modeller. De ville ha mer kunnskap om hva lekser gjør med elevene, hva det betyr for deres læring, men også hvordan det påvirker dem og familielivet.

Åtte skoler er med i prosjektet, som tok til i høst og skal vare ett skoleår. To skoler er helt leksefrie på 5. til 7. trinn. To har utvidet skoledagen med inntil to timer i uka, mens fire kontrollskoler fortsetter som før.

Det er de helt leksefrie skolene som har virvlet opp følelsene og skapt størst debatt. Noen foresatte frykter at de skal miste oversikten over hva barna gjør på skolen og om elevene går glipp av noe rent faglig, ikke minst 7.-klassingene som skal begynne på ungdomsskolen til høsten. Rektor John André Hansen er mest spent på lesetreningen.

– Jeg lurer på om det gjør noe med leseferdighetene når de ikke har pålagt mengdetrening, sier han.

Derfor styrker skolen bibliotekstilbudet, og 7.-trinnet begynner dessuten hver morgen med stillelesing. På den andre siden skal ikke skolen endre og legge til rette i for stor grad, for da blir det vanskelig å måle effekten av leksefri når året er gått.

Håper på mer motivasjon og nærvær

Mikael Lyngstad.
Mikael Lyngstad.

Både Romolslia-rektoren og Mikael Lyngstad, ansvarlig for leksefriprosjektet i Trondheim kommune, forsikrer også foresatte om at de vil legge til rette for et godt skole-hjem-samarbeid i prosjekt-perioden.

– De foresatte skal vite hvor eleven står og kunne følge med på faglig og sosial utvikling. Ukeplaner finnes som før, sier Lyngstad.

Han venter seg ikke de store utslagene rent faglig, sier han. Han er langt mer nysgjerrig på om de vil se andre utslag.

– Vi vil finne ut om leksefri kan gi større motivasjon og mer nærvær i skolehverdagen. De tradisjonelle leksene har også gitt foreldrene et ganske omfattende arbeid, men utbyttet er kanskje mindre enn innsatsen. Her vil vi også gjerne vite mer, sier Lyngstad.

Rektor Johan André Hansen mener skolene i dag gir for mye ubevisste lekser.

– Vi trenger gode diskusjoner om hvilke lekser vi skal gi og hvordan, sier han.

– Hvilket forhold hadde du til lekser da du gikk på skolen?

– Blandet. På barneskolen likte jeg å skrive fantasifortellinger, men mislikte en del oppgaver i matematikk. Foreldrene mine ville forklare, men det ble til at de løste oppgavene, og jeg satt igjen uten kunnskap. Det snudde da jeg kom på ungdomsskolen, der læreren tok meg på alvor og hjalp meg å tilpasse faget.

– Tror du at dere er en leksefri skole også etter at prosjektet er over?

– Det vet jeg ikke. Skulle vi gå tilbake til tradisjonelle lekser, blir det ikke det samme. Vi har fått et verktøy som kan hjelpe oss å justere kvaliteten i forhold til tidligere.