Fredrikstad er en av kommunene der kvinnene er i flertall blant rektorene. Fra venstre: Lin Sandhaug Ramberg, Ann-Heidi Jensen, Anne Grete Lindahl, Anette Annesdatter Huseby, Catarina Selbekk, Camilla K. Dahlstrøm, Hanne Lothe, Grethe A. Hasselgård, Mona Häckert, Else Marit Barth-Hansen, Elisabeth Norum Olsen, Marit Mundahl, Kristine Osøren Winsvold, Kari Lo Edvardsen og Kari Lund Kallerød. Foto: Tom-Egil Jensen
Fredrikstad er en av kommunene der kvinnene er i flertall blant rektorene. Fra venstre: Lin Sandhaug Ramberg, Ann-Heidi Jensen, Anne Grete Lindahl, Anette Annesdatter Huseby, Catarina Selbekk, Camilla K. Dahlstrøm, Hanne Lothe, Grethe A. Hasselgård, Mona Häckert, Else Marit Barth-Hansen, Elisabeth Norum Olsen, Marit Mundahl, Kristine Osøren Winsvold, Kari Lo Edvardsen og Kari Lund Kallerød. Foto: Tom-Egil Jensen

Kvinner tar over rektorkontorene

Seks av ti rektorer er kvinner, viser en kartlegging Utdanning har gjort av over 500 skoler.

 

Av 567 grunnskoler Utdanning har undersøkt, hadde 344 kvinnelig rektor. Det er en kvinneandel på 60,6 prosent. I 1998 var bare 39 prosent av rektorene her i landet kvinner.

Utdanning undersøkte samtlige grunnskoler i Oslo, Trondheim, Vestfold, Østfold, Finnmark og sju Akershus-kommuner. Resultatet viser at stadig flere sjefsstoler på skolene blir besatt av kvinner.

– Ny trend

I Fredrikstad er 56 prosent av rektorene i grunnskolen kvinner.

– Vi har sett en ny trend de senere årene, 11 av kommunens kvinnelige rektorer er blitt ansatt siden 2011, sier fagsjef for grunnskole i Fredrikstad kommune, Marit Mundahl.

I Fredrikstad får de også stadig flere søknader fra kvinner på rektorstillingene.

– Nå er det like mange av hvert kjønn som søker, sier Mundahl.

 

Mannlige sjefer i det private

At menn søker seg til private lederstillinger, kan være en forklaring på den store økningen kvinnelige rektorer.

– Vi har hatt en lang periode med stor velstand her til lands. Mennene har hatt en tendens til å velge kanskje mer usikre, men også økonomisk langt mer lukrative karrièrer, mens kvinnene har valgt tryggere løpebaner innen offentlig sektor, som utdanning, sier Sølvi Lillejord, direktør ved Kunnskapssenter for utdanning ved Norges forskningsråd.

Lillejord var med på å etablere Rektorutdanningen ved Universitetet i Bergen, og hun mener kvinner får tilgang til lederstillinger i det offentlige i gode tider. Lillejord vil ikke se bort fra at i en ny tid med trangere kår i privat sektor vil også menn begynne å søke seg til stillinger, inkludert lederstillinger, i både grunnskole og videregående skole.

 

Kvinner leder kvinner

– Når kvinnene er i flertall i klasserommene, er det naturlig at de også er i flertall på rektorkontorene, sier Tormod Korpås, rektor og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

Han mener utviklingen er et sunnhetstegn.

– Et stort innslag av kvinner blant rektorene i både grunnskole og videregående skole er med på å gi skolelederne legitimitet blant dem de skal lede, nemlig det sterkt kvinnedominerte lærerkorpset. Denne utviklingen er selvfølgelig også en konsekvens av en kontinuerlig bevegelse i retning av mer og mer likestilling, sier Korpås.

Han tror at denne nye skolelederrollen ikke appellerer til menn på samme måte som den gjorde for 20 år siden.

– Skolelederrollen var annerledes da. I det man kan kalle den «gamle skolen» var rektor mye av en seremonimester, sier Korpås.

 

Sverige har størst andel

I Sverige er 66 prosent av rektorene i grunnskolen kvinner, mens kvinneandelen blant gymnasielærerne er 42,9 prosent, opplyser Skolverket til Utdanning.

I Danmark er 47,5 prosent av rektorene i folkeskolen kvinner, ifølge Ministeriet for barn, undervisning og likestilling.