– Bedre ledelse er viktigere enn prestasjonslønn

– Kristin Skogen Lund bør heller foreslå tiltak som fremmer god utdanningsledelse i skolen framfor forslag om prestasjonslønn, sier Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet.

– Det finnes nok av forskning som viser at prestasjonslønn for lærere ikke er det tiltaket som skal til for å fremme gode resultater i skolen, sier Handal og viser blant annet til BI-professor Bård Kuvaas.

Kuvaas, som er professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, er en av Norges fremste eksperter på ulike former for belønningssystemer. Ifølge Kuvaas er en av fallgruvene at prestasjonslønn kan være egnet til å fremme kvantitet, men ikke kvalitet.

Administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon, Kristin Skogen Lund, vil bruke prestasjonslønn for lærere som virkemiddel for å gjøre skolene bedre. Steffen Handal mener imidlertid at god ledelse er en av de viktigste faktorene for å fremme kvalitet i skolen:

– Skolelederne har i dag altfor liten tid til pedagogisk ledelse, til å veilede lærerne og til å drive utviklingsarbeid. Handlingsrommet er rett og slett for lite. Skogen Lund bør heller gi oss støtte på at det er behov for å styrke ledelsesressursene i skolen. I tillegg bør hun gi oss støtte på at vi må få avskaffet unødvendig byråkrati, sier Handal til Utdanning.


Virkemidler finnes
– Skogen Lund mener prestasjonslønn vil motivere de gode lærerne og fremme rekruttering.
– Det er feil. NHO bør heller være med på å argumentere for at det generelle lønnsnivået for lærere må opp. Det er et godt virkemiddel for å fremme økt rekruttering. Våre 150.000 medlemmer i Utdanningsforbundet har aldri etterspurt prestasjonslønn. Prestasjonslønn har ingen legitimitet blant pedagoger, sier Handal og legger til: – Jeg tror neppe Skogen Lund vet bedre hva som motiverer våre 150.000 medlemmer enn det ledelsen i Utdanningsforbundet gjør, sier Handal.


– Kristin Skogen Lund viser til en OECD-undersøkelse der norske ungdomstrinnslærere svarer at det ikke får konsekvenser hvis de gjør en dårlig jobb over tid. Hva tenker du om det?

– Slik skal det selvsagt ikke være. Gjør lærere en dårlig jobb, skal det få konsekvenser. Men det som i første rekke trengs, er en skoleledelse som tar tak i slike problemer og som har mulighet til å gi hjelp og støtte til lærere som har behov for veiledning og økt kompetanse. I ytterste konsekvens vil lærere som ikke fungerer i jobben bli veiledet ut, sier Handal.

– Med utgangspunkt i OECD-undersøkelsen sier Skogen Lund også at norske lærere mangler insentiver til å bedre kvaliteten i undervisningen eller være innovative. Hva tenker du om det?

– Det som først og fremst motiverer lærere, er å kunne gjøre en faglig innsats og utgjøre en forskjell for sine elever. De ønsker seg tid til faglige diskusjoner, til å drive med utviklingsarbeid og kollegabasert veiledning. De vil ha muligheter til å fordype seg faglig både i dybden og i bredden for å kunne gjøre en enda bedre jobb, sier Handal.


Objektive kriterier

– Er ikke økt lønn motiverende for lærere?

– Selvsagt vil lærere gjerne ha mer i lønn, men de vil at lønn skal være basert på objektive kriterier, som drøftes og som gis innenfor kompetanselønnssystemet.

– Skogen Lund mener dagens lønnssystem gir for lite rom til å prioritere lønn til de gode lærerne.
– Det finnes en rekke muligheter til å gi lærere individuelle lønnstillegg innenfor dagens lønnssystem. Men da basert på kriterier arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er enige om. Hvis Skogen Lund ønsker å vite mer om det, vil jeg anbefale henne å ta kontakt med lærernes arbeidsgiver KS, sier Handal.

– Hva hvis kommunene ønsker å rekruttere flere realfagslærere eller lærere til spesielle skoler?

– Det finnes det også muligheter til innenfor dagens lønnssystem. For seks år siden ble det innført egne stillingskategorier som kan brukes, men nesten ingen kommuner har benyttet den. Vi har også Groruddalssatsingen i Oslo, som går ut på at det ble satt av ekstra lønnsmidler til rekruttering av lærere til noen skoler. Det skjedde etter avtale med Utdanningsforbundet, understreker Handal.

– Mange land har innført prestasjonslønn for lærere, blant annet Storbritannia og USA. Er det ikke noe vi kan lære av dem?
Handal viser til en rapport laget på oppdrag for OECD av Owen Harvey Beavis. Den tar for seg resultatlønn i USA.
– Også Owens rapport laget på oppdrag for OECD, viser at resultatlønn ikke fungerer i skolen. Og når forskere har gjennomgått resultatene i de internasjonale undersøkelsene som PISA og TIMSS finner de ingen sammenheng mellom prestasjonslønn og elevresultater, understreker Handal.