Seks av ti rektorer har ingen systematisk plan for kompetanseheving av lærerne i bruk av teknologi. Foto: Junior Gomes, Free Images
Seks av ti rektorer har ingen systematisk plan for kompetanseheving av lærerne i bruk av teknologi. Foto: Junior Gomes, Free Images

Rektorer satser lite på teknologikompetanse

Seks av ti rektorer har ingen systematisk plan for kompetanseheving av lærerne i bruk av teknologi. Samtidig sier tre av fire rektorer at de er fornøyde med skolens datautstyr.

Publisert

Det viser ferske data fra rektordelen av undersøkelsen «Monitor skole 2016». Hele undersøkelsen skal presenteres i desember. Utdanning har spurt forskningsleder Ola Berge og forsker Gunstein Egeberg om de viktigste funnene i spørreundersøkelsen.

– Mange skoler har ikke fått til en systematisk satsing på kompetanseheving i kollegiet. I undersøkelsen vi har gjennomført, svarer 60 prosent at de er helt eller delvis uenige i at dette er på plass, sier forskningsleder Ola Berge og fortsetter:

– Digital kompetanse er viktig for å gjøre lærerne bedre i stand til å undervise mot kompetansemålene i læreplanen. Mange av kompetansemålene fordrer bruk av teknologi.

På 10. trinn har Utdanningsdirektoratet innført en ordning der det er obligatorisk å gjennomføre deler av eksamen i matematikk med bruk av teknologi.

– Hvordan skaffer lærere seg kompetanse til å ta i bruk ny teknologi?

– På de fleste skolene er teknologi med i virksomhetsplanene og teknologistrategier er utbredt. Teknologi er også en del av årsplaner og lokale læreplaner. Likevel er det slik at rektorene sterkest vektlegger de uformelle møtene lærerne imellom. I ganske stor grad vektlegges også andre interne tiltak, slik som å benytte IKT-ansvarlig, interne kurs og deling av undervisningsopplegg, sier Berge.

– Hva er grunnene til at kompetanseheving innen teknolog er så lavt prioritert?

– Observasjon av kollegers undervisning og eksterne kurs er minst vektlagt. Det samme har vi sett i tidligere undersøkelser. Vi har ikke stilt direkte spørsmål om årsakene, men vi vet jo at eksterne kurs er mer kostnadskrevende. Deltakeravgifter og vikarutgifter trengs jo ikke til de interne tiltakene. Dette kan sikkert spille inn på hvordan rektorene prioriterer.

 

Digital kartleggingsprøve utbredt

– Spørreundersøkelsen viser at rektorer i stor grad er fornøyde med datautstyret. Tre av fire er helt eller delvis enige i at internettforbindelsen, interaktive tavler og prosjektører, samt digitale læringsressurser er av tilstrekkelig kvalitet. Men 40 prosent mener at kvaliteten på datamaskiner og nettbrett ikke er tilstrekkelig, sier Egeberg.

En stor del av skolene benytter Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve i digital kompetanse på 4. trinn, selv om kartleggingen er frivillig. Rundt 80 prosent av rektorer rapporterer at de bruker denne. De aller fleste bruker resultatene fra disse prøvene til å følge opp elevenes digitale ferdigheter. Særlig følger de opp elever som er under bekymringsgrensen. 

Det er stor spredning i svarene på hvordan personvern og informasjonssikkerhet er ivaretatt i planverket. Forskerne mener at gode rutiner og kompetanse på dette feltet er viktig.

 

 

Mer mangfoldig teknologi

Antall elever per datamaskin har i mange år vært en indikator på datamaskintilgjengelighet i skolen. Men en slik form for måling begynner å bli utdatert.

– I dag brukes både nettbrett, mobiltelefoner, prosjektører, interaktive tavler og digitale læremidler. Men for blant annet å kunne sammenligne med tidligere års undersøkelser av utbredelsen av teknologi blant elevene, så måler vi fortsatt dette, sier Egeberg.

– I årets undersøkelse rapporterer rektorer at det i snitt er 3,6 datamaskiner eller nettbrett per elev. Men forskjellene fra skole til skole er fortsatt store. Mens noen skoler har flere datamaskiner enn elever rapporterer andre om 20 elever per datamaskin. Det er ingen signifikante forskjeller mellom skoleledere når det gjelder kjønn i spørsmålet om antall elever per datamaskin. Alder og ansiennitet spiller heller ikke noen rolle, forteller Egeberg.

 

Få klager på datautstyret

Skolene organiserer datautstyret sitt på ulike vis. Noen elever får egen datamaskin eller nettbrett. Andre skoler har mobile klassesett eller egne datarom. Selv om utstyrssituasjonen er ulik fra skole til skole, er 60 prosent av rektorene i undersøkelsen fornøyde.

– Det er nærliggende å anta at en del av datamaskinene i grunnskolen er utrangerte og ikke lengre fungerer optimalt, mens nettbrettene er av nyere dato. Seks av ti rektorer svarer at de er helt eller delvis enige i at kvaliteten er god. Tre av fire er fornøyde med internettforbindelsen og de interaktive tavlene, sier Egeberg.

– Det er positivt at så mange rektorer er fornøyde med den tekniske kvaliteten. Likevel ser vi at 25 prosent av rektorene klager på dårlig internettforbindelse. Vi ser likevel en bedring fra tidligere,  sier forskerne.

 

Høy grad av e-modenhet

Monitorundersøkelsen bruker begrepet teknisk e-modenhet definert som fire områder:

  • internettforbindelsen
  • datamaskiner/nettbrett
  • interaktive tavler/prosjektører 
  • digitale læringsressurser

67 prosent av skolelederne er fornøyde med minst tre av disse områdene.

– Dette er gode tall, konstaterer forskerne, men legger til: - Gruppen som ikke er fornøyde med noe område utgjør nå bare seks prosent. De som kun er fornøyde med ett område utgjør litt over syv prosent. På disse skolene er situasjonen uholdbar

 

Etterlyser innkjøpskompetanse

– Det pågår en debatt blant lærere om hva som passer best i undervisningen PC eller nettbrett eller begge deler. Hvordan finner man fram til riktig utstyr?

– Skolene bestemmer i hovedsak selv over innkjøp av læringsressurser. Det kan tyde på at skolene har felles innkjøpsordninger, men at de også har medbestemmelse, sier Egeberg.

I 2015 gjennomførte Senter for IKT i utdanningen en spørreundersøkelse i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og NIFU.  Svarene på denne indikerer at rektorer opplever at de har medbestemmelse i valg av digitale læremidler. Rektorer som har eget budsjett for innkjøp av datamaskiner og nettbrett er mest fornøyde med utstyret ved skolen.

 

Lærere mangler faglige tilbakemeldinger

Rektorene rapporterer at lærerne er villige til å prøve ut ny teknologi i klasserommet, at kompetanse deles og at det samarbeides godt. Nesten alle som svarer er enten helt eller delvis enige i dette. Men når det kommer til faglige tilbakemeldinger fra leder til lærer, så varierer svarene mer. Her ser vi at den store majoriteten bare er delvis enige, og også en ikke ubetydelig andel som sier at seg delvis uenige i dette, viser Monitor 2016.

Undersøkelsen viser at det er stor variasjon i hvordan skolene har organisert den pedagogiske IKT-støtten. Det er få fulle stillinger og de fleste skolene er så små at det heller ikke er forventet. Mange skoler har ressurslærer med avsatt tid. En del skoler har den pedagogiske støtten organisert sentralt. Omtrent en tredjedel av skolelederne mener at det passer helt eller delvis at de ikke har pedagogisk IKT-støtte med formelt ansvar.