Inntektssikringen for lærlinger gjør risikoen for arbeidsgiver mindre og kan bidra til at flere tar inn nye lærlinger., mener Solfrid Lerbekk, SVs representant i arbeids- og sosialkomiteen. Illustrasjonsfoto av en lærling i Forsvaret.
Inntektssikringen for lærlinger gjør risikoen for arbeidsgiver mindre og kan bidra til at flere tar inn nye lærlinger., mener Solfrid Lerbekk, SVs representant i arbeids- og sosialkomiteen. Illustrasjonsfoto av en lærling i Forsvaret.

Regjeringen vil stenge kompensasjonsordningen for nye lærlinger

Lærlinger skal etter 1. november ikke lenger garanteres full lønn gjennom kompensasjonsordningen, foreslår regjeringen. Dette reagerer SV kraftig på.

Publisert Sist oppdatert

– Ordningen må videreføres ut dette året, sier Solfrid Lerbrekk, SVs representant i arbeids- og sosialkomiteen til Yrke.

Kompensasjonsordningen for lærlinger ble vedtatt av Stortinget 3. april i år. Den sikrer at lærlinger på de laveste satsene får 100 prosent av sin lønn dersom de mister lærlingplassen eller blir permitterte.

– Regjeringen vil nå avvikle ordningen for nye tilfeller fra I. november i år. Det er for dårlig, sier Solfrid Lerbrekk, SVs representant i arbeids- og sosialkomiteen, til Yrke.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Anja Johansen (V), bekrefter overfor Yrke at regjeringen foreslår å stenge ordningen.

Fakta om ordningen

* Vedtatt av Stortinget 3. april i år, med virking fra 30. mars.

* Sikrer lærlingene en kompensasjon på 100 prosent lønn av 12 482 kroner hver måned og 62,4 prosent av dette, opp til 49 929 kroner.

* Kompensasjonen beregnes fra lønnen lærlingen hadde ved permittering eller opphør av læreplass.

* For å få tilgang til ordningen må lærlingen søke dagpenger hos Nav på vanlig måte.

* Regjeringen vil stenge ordningen for lærlinger som blir permittert eller mister læreplassen fra 1. november i år.

* Regjeringen foreslår også å videreføre ordningen for dem som allerede er omfattet av ordningen, eller blir det frem til 31. oktober, inntil maksimal stønadsperiode på 52 uker.

– I et forslag (Prop. 142 S (2019–2020) som ligger til behandling i Stortinget nå, foreslår regjeringen å stenge den midlertidige ordningen for nye saker fra 1. november 2020. For å sikre forutsigbarhet for lærlinger som har fått innvilget stønaden, foreslår regjeringen å videreføre ordningen for løpende saker inntil maksimal stønadsperiode på 52 uker. Det vil si at lærlinger som har blitt eller skal permitteres før 31. oktober 2020 fortsatt vil kunne motta støtte i deler av 2021, sier hun.

Omkamp

Men SV sier at regjeringen vil få omkamp om denne delen av krisepakken i Stortinget. Også ved tidligere behandlinger av regjeringens koronapakker, har Stortinget vist at de vil gå lenger enn regjeringen, og plusset på pakkene.

– Den midlertidige inntektssikringen for lærlinger kan være med på å sikre flere lærlingplasser fremover, sier Solfrid Lerbrekk om hvorfor hun mener det er viktig å videreføre ordningen.

Hun mener en slik ordning gjør risikoen for arbeidsgiver mindre og kan bidra til at flere tar inn nye lærlinger.

– Det er et stort behov for lærlingplasser i flere bransjer. Det er særlig viktig å sikre lærlingplasser i krisetid slik at unge mennesker ikke blir stående utenfor når samfunnet går tilbake til normalen, sier hun.

Full inntektssikring

Også Rødt mener det er viktig at kompensasjonsordningen sikres, og partiets leder, Bjørnar Moxnes sier til Yrke at partiet vil ha full inntektssikring for ledige lærlinger, styrking av yrkesfag, økt lærlingtilskudd og at flere sikres lærlingplass.

– I år har det vært viktig å hindre at regningen for koronakrisen veltes over på arbeidsfolk, deriblant lærlingene. Derfor var det viktig at Rødt fikk gjennomslag for at lærlinger skulle sikres inntekt på nivå med lærlinglønnen, noe som har kommet over 3000 lærlinger til gode.

Samtidig mener Rødt det trengs en offensiv satsing på kompetanseutvikling, og har foreslått å sette av 417 millioner på å styrke bransjeprogram for kompetanseutvikling og omstilling, full inntektssikring for ledige lærlinger, styrking av yrkesfag, økt lærlingtilskudd og at flere sikres lærlingplass. Av dette skal 316 millioner gå til styrking av yrkesfag og økt lærlingtilskudd.

Haster

Også Senterpartiet mener at det haster med å sikre lærlinger utdanningsløpet sitt, og at flest mulig får fullført med fagbrev.

– Det er viktigere enn noen gang at man beholder lærlingene for å vise at det er en framtid i bransjen. Fylkene har fått omdisponere midler til lærlinger for å sikre gode alternative tilbud. Fylkeskommunene har et stort ansvar med å sikre gode muligheter for yrkesfagelevene i alle bransjer.

Senterpartiet mener fylkene også burde hatt større økonomisk handlingsrom til å følge dette opp, og foreslo det i revidert nasjonalbudsjett for 2020 – og vil jobbe for det i statsbudsjettet for 2021, sier Marit Knutsdatter Strand som sitter i Stortingets utdannings- og forskningskomite for Senterpartiet.

– Tallene fra Utdanningsdirektoratet viser at spesielt lærlingene i hotell- og restaurantbransjen har vært hardt rammet under koronakrisen. Hva mener du kan gjøres for disse lærlingene?

– Vi har foreslått mer til lærlingtilskudd og utstyr. Bedre økonomi i lærlingordninga ville kanskje bidratt til færre permitteringer. Et interessant innspill jeg har fått, er bedrifter som har fått et tillegg i timesats og betaling for jobb, og i denne sammenhengen levert mat, ved bruk av lærlinger. Her kan det offentlige og privat næringsliv som avhenger av en levende restaurant- og matbransje ha et påslag i betaling ved bruk av lærlinger. På den måten gir man en gulrot for opprettholdt aktivitet og for å holde lærlinger. Opplæringskontorene er viktige for å koble lærlinger og bedrifter, og oppfølging av lærlingene underveis. Her mener jeg de også bør kobles på for å se hva mer som kan bli gjort for bransjen og lærlingene som rammes av korona-pandemien, sier Knutsdatter Strand.

Får følger

SV mener det er viktig å opprettholde trykket slik at lærlingplasser nå ikke forsvinner.

– På grunn av krisen vil mange lærlinger ikke få fullført fagbrev, og mange lærekontrakter blir nå skjøvet ut i tid. Dette fører til alvorlige følgeproblemer, siden det i tiden som kommer vil være ekstra mange som konkurrer om plassene. Det haster veldig å få på plass kraftfulle tiltak for lærlinger, og sikre at lærlinger får fullført utdannelsen sin, sier Lerbrekk.

Dette er statssekretær Anja Johansen helt enig i.

– Det viktigste vi kan gjøre for lærlinger og elever i videregående er å sørge for at ingen havner bakpå i opplæringsløpet sitt. I vår var det opp mot 4 400 permitterte lærlinger på landsbasis. Dette tallet har gått gradvis nedover, og i midten av september hadde dette tallet sunket til drøyt 400 – det vil si om lag 1 prosent av det samlede antall lærlinger. Det er fortsatt for mange, men det har vært en positiv utvikling. Vi har et tett samarbeid med partene i arbeidslivet og jobber på flere områder for at lærlinger skal få fullført læretiden sin, sier statssekretæren.

Utdanningsløftet

Hun viser til regjeringen i vår lanserte Utdanningsløftet 2020.

–Det er en historisk stor satsing på til sammen 1,6 milliarder kroner. Dette er midler som skal gå til kompetansetiltak og bedre kapasitet i utdanningene på alle nivå. Av de 1,6 milliarder kronene var 350 millioner til tiltak for lærlinger.

– Hva mener regjeringen må gjøres for å sikre lærlingene nå?

– I Utdanningsløftet 2020 har vi blant annet bevilget 350 millioner kroner til tiltak for lærlinger. Det omfatter 175 millioner kroner som fylkeskommunene kan bruke til å rekruttere lærebedrifter eller andre stimuleringstiltak for hardt rammede lærefag. Det er også bevilget 170 millioner kroner til å øke lærlingtilskuddet for alle kontrakter med 4 250 kroner i høst. For å avhjelpe situasjonen denne høsten har regjeringen lagt til rette for at yrkesfagelever og lærlinger kan ta påbygg. Det gjør vi ved å utvide ungdomsretten som gir rett til å ta vg3 påbygg til generell studiekompetanse, og samtidig beholde ungdomsretten slik at de kan tegne en lærekontrakt innenfor ungdomsretten senere. Vi åpner for at de som skulle avlagt fag- eller svenneprøve våren 2020, skal kunne tas inn til Vg4 påbygg selv om prøven ikke er avlagt, sier Johansen.

Hun viser også til at fylkene har fått 250 millioner kroner i en ekstra tilleggsbevilgning gjennom rammetilskuddet som blant annet skal gå til videregående opplæring.