Arbeidsgruppen skal blant annet se på hvordan digitalisering kan frigjøre tid og på hvordan fagfornyelsen vil kunne endre skoleeieres, skoleleders og læreres tidsbruk. Ill.foto: Kerem Yucewl, Free images
Arbeidsgruppen skal blant annet se på hvordan digitalisering kan frigjøre tid og på hvordan fagfornyelsen vil kunne endre skoleeieres, skoleleders og læreres tidsbruk. Ill.foto: Kerem Yucewl, Free images

Ny arbeidsgruppe skal se på lærernes tidsbruk

Hvis elevene skal oppleve mestring, må lærere og skoleledere bruke mer tid på undervisning og mindre på byråkrati. En ny arbeidsgruppe skal derfor drive kontinuerlig jakt på tidstyver.

Publisert

Kunnskapsdepartementet vil nok en gang gjennomgå unødig tidsbruk i skolen. To rapporter om samme tema er levert tidligere, en i 2009 og en i 2014.

– Mye er gjort for å redusere unødig tidsbruk i skolen tidligere. Men skolen er i stadig endring. Når krav til rapportering og arbeidsmåter i liten grad hever kvaliteten på opplæringen, og stjeler viktig tid, da er det riktig å kalle disse for tidstyver. Å fjerne tidstyver må vi jobbe med hele tiden, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Arbeidsgruppen som starter sitt arbeid i januar 2019, skal møtes 2–3 ganger i året. Arbeidet skal drives kontinuerlig og vil bli ledet av Kunnskapsdepartementet.

 

 

Skal også se på krav fra andre enn skolesektoren

Arbeidsgruppen får i oppdrag å se på nasjonale og lokale krav til dokumentasjon og på handlingsrommet til skoleeiere, skoleledere og lærere.

Medlemmene skal også se på konsekvenser av nye tiltak og lovendringer. I tillegg skal de se på hvordan digitalisering kan frigjøre tid og på hvordan fagfornyelsen vil kunne endre skoleeieres, skoleleders og læreres tidsbruk. 

– I Jeløya-plattformen satte regjeringen som mål å redusere skolebyråkratiet for å fjerne tidstyver, slik at læreren får mer tid til hver enkelt elev. Nå følges dette opp, sier Sanner. 

– Arbeidsgruppas mandat er ikke begrenset til krav fra skolesektoren. Også kravene til dokumentasjon fra andre sektorer og samfunnsområder skal identifiseres og vurderes. Dette vil skape forståelse for helheten i de kravene som stilles til skoleledere og lærere, sier Sanner.

 

 

Gjennomgang av tidsbruk er blitt en gjenganger 

I desember 2009 leverte det såkalte «Tidsbrukutvalget», ledet av tidligere utdanningsminister Kirsti Kolle Grøndahl, en rapport om skolelederes og læreres tidsbruk til daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV). Den inneholdt 114 forslag. 

I desember 2014 ble det levert en ny rapport om skoleleders og læreres tidsbruk til daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Den såkalte Grindheim-rapporten gjennomgikk en rekke av de samme områdene som den nye arbeidsgruppen nå skal se på. 

I desember 2018 settes det altså ned en arbeidsgruppe som skal drive et kontinuerlig arbeid. Statsråden er blitt enig med KS, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolelederforbundet, Skolenes Landsforbund og Elevorganisasjonen om å nedsette en arbeidsgruppe som skal gå inn i de ulike problemstillingene knyttet til unødig tidsbruk i skolen. 

Stortingsmelding 19 ble behandlet i Stortinget i februar 2011. Denne meldingen handlet primært om forslag som sentrale myndigheter kunne gjennomføre. De viktigste forslagene fra Tidsbruksutvalget ble gjennomført.

  

Regjeringen har fult opp Grindheim-rapporten 

Grindheim-rapporten hadde tre hovedmål: Kartlegge det samlede rapporterings- og dokumentasjonsomfanget på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Identifisere styrker, svakheter med dagens rapportering. Bidra til at skoleledere og lærere opplever en god balanse mellom krav til dokumentasjon/rapportering og muligheter til å utnytte informasjonen til å forbedre egen ledelse, undervisning og skolen som organisasjon. 

Regjeringen har fulgt opp noen av anbefalingene, blant annet endringer i GSI-statistikken, gjennomgang av tilsynet etter opplæringsloven, reduserte krav til skriftlig dokumentasjon av underveisvurdering og erstatning av kartleggingsprøver med frivillige læringsstøttende prøver. 

Anbefalingen om å gjøre Elevundersøkelsen frivillig for skolene å gjennomføre, valgte departementet ikke å følge ettersom undersøkelsen gir både skoler, skoleeiere og statsforvaltningen viktig og oppdatert kunnskap om bl.a. elevenes skolemiljø. 

KS lanserte høsten 2015 et eget debattopplegg om lokale krav som kommunene kunne bruke som grunnlag for lokale diskusjoner. 

I lærerrollerapporten fra 2016 ligger det også anbefalinger knyttet til jakten på tidstyver.

 En av konklusjonene var at skoler og lærere kan bli overbelastet i møtet med krav og forventninger som i praksis vanskelig lar seg realisere. For å motvirke dette, anbefalte de færre og tydeligere mål for skolesektoren, åpen dialog mellom skolemyndighetene og sektoren, samt en bedre balanse mellom nasjonale og lokale kvalitetsvurderingssystemer.

  

Røe Isaksen ba om konkrete innspill 

I 2015 ba tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om konkrete innspill til oppfølgingen av Grindheim-rapporten. Han sa at kommunene må vurdere sine egne lokale krav, og at de må arbeide med forenklinger. 

– Regjeringen og KS vil ha en skole hvor elevene lærer mer. Vi vet at lærerne er nøkkelen til dette. Da må vi sikre at lærere og skoleledere får mer tid til kjerneoppgavene, god ledelse og god undervisning, uttalte Røe Isaksen til Utdanning i 2015. Han la til: 

– Vi ser at debatten om tidstyver i skolen har skapt engasjement blant lærere. Det viser at denne debatten er viktig. Nå ønsker vi engasjement og innspill fra dem som kjenner problemene best.

  

Dette er noe de tidligere tidsbruksutvalgene har sett på 

De tidligere tidsbruksutvalgene har blant annet sett på tid til kjerneoppgaver, tid til å følge opp nasjonale og lokale dokumentasjonskrav, tid til ledelse, lover og regelverk og skoleeiers plikt til å sørge for nødvendig skolefaglig kompetanse. 

De har også sett på delegering av oppgaver, oppfølging av ansatte gjennom tilstrekkelige ressurser og veiledning, samt betydningen av jussifisering av skole- og barnehagefeltet. 

Og i tillegg samarbeid hjem og skole, veiledning av nyutdannede og kompetanseutvikling.

 

 

Powered by Labrador CMS