Hva angår reservestyrken, må det likevel sies at det kan være lettere sagt enn gjort å få dem tilbake til skolen, skriver professor Karl Øyvind Jordell. Arkivfoto: Utdanning
Hva angår reservestyrken, må det likevel sies at det kan være lettere sagt enn gjort å få dem tilbake til skolen, skriver professor Karl Øyvind Jordell. Arkivfoto: Utdanning

SVs forslag for bedre lærerdekning: Too little, too late

Arbeidsgivere vil nemlig primært være interessert i lærere som de slipper å etterutdanne. Sekundært vil de være interessert i lærere som har vært i skolen nylig.

Publisert

SV har fremmet 13 forslag for bedre lærerdekning; forslagene er omtalt på Utdanningsnytt 12. november. Mye av det man foreslår, er vel ikke kontroversielt: styrke veiledning av nyutdannede lærere (pkt. 4), rekrutteringskampanje, (pkt. 5), utvidet stipendordning (pkt. 6), kompetanseløft for ukvalifiserte lærere (pkt. 7), tiltak for å få tilbake ‘rømmelærerne’, dvs. lærere som ikke er i skolen, og derfor er benevnt ‘reservestyrke’ (pkt. 8), seniortiltak (pkt. 11), desentralisert yrkesfaglærerutdanning (pkt. 12), norm for lærertetthet i videregående skole (pkt. 13).

 

Hva angår reservestyrken, må det likevel sies at det kan være lettere sagt enn gjort å få dem tilbake til skolen, og særlig hvis ‘avskiltingen’ (pkt. 3), dvs. tvungen etterutdanning iflg. nye kompetansekrav med tilbakevirkende kraft, ikke oppheves. Arbeidsgivere vil nemlig primært være interessert i lærere som de slipper å etterutdanne. Sekundært vil de være interessert i lærere som har vært i skolen nylig.

Mange av ‘rømmelærerne’ tilfredsstiller ikke disse kravene, og stiller bakerst i køen. Allerede i utgangspunktet vil de da måtte søke til utkantene; hvis lærernormen opprettholdes, vil dette bli enda mer fremtredende. Siden de fleste av dem nok bor i sentrale strøk, vil de altså både måtte bytte yrke, ta etterutdanning, og flytte på seg. Jeg tror ikke det er så mange som vil det. SV vil oppheve ‘avskiltingen’, men det spørs om det har så stor virkning på hva rømlingene gjør.

 

SV har beregnet at 4-kravet i matematikk (pkt. 1) har medført at man har gått glipp av 1800 lærere, og vil fjerne dette kravet. At vi har mistet 1800 er egentlig litt unøyaktig, siden kravet ble innført i 2016, og derfor ikke får virkning før 2020. Men det er mulig vi kommer til å miste så mange.

Vi har imidlertid allerede en lærermangel på 4–5000. Den skyldes kravet om 3,5 i snitt for å bli lærer, som man ikke foreslår å endre. Men dette kravet er heller ikke bærekraftig, særlig ikke siden lærermangelen vil øke med et par tusen som følge av innføring av master, og med 2–3000 som følge av lærernormen, til en sum på ca. 10000 i 2021. SV hadde kunnskapsministeren i hele perioden 2005-2013, og kunne justert gjennomsnittskravet da. Dagens forslag er dermed ‘too little, too late’. Antagelig ville en justering til 3,3 medført angrep fra Høyre, om nivåsenkning. Men det fritar ikke SV for et hovedansvar for dagens lærermangel, et ansvar de deler med Høyre.

 

Siden man heller ikke forslår å endre masterkravet og lærernormen, styrer også SV mot omtrent den samme lærermangelen som det regjeringen legger opp til. Den vil primært ramme de laveste klassetrinnene, i utkantene, hvor mangelen allerede er stor. Årets opptak på ca. 1500, med et forventet høyt frafall som følge av master-kravet, innebærer en produksjon i årene fremover på ca. 1000 i året. Det kan ikke være tilstrekkelig, særlig ikke når man mangler 10000, på toppen av det ordinære erstatningsbehovet.

Det er uklart om «andre og mer egnede former for opptakskrav enn dagens opptakskrav» (pkt. 2) er kontroversielt. Men siden det nok innebærer mindre vekt på karakterer, kan man vel vente motstand.

 

To av punktene omhandler lønn – at lærerne skal forhandle med staten fremfor kommunene (pkt. 9), og heving av lønnsnivået (pkt. 10). Det første vil innebære en reversering av en ordning, iverksatt av statsråd Clemet for ca. 15 år siden, og vil derfor møte motbør fra Civita. Hva angår hevet lønnsnivå, viste vel den siste OECD-rapporten ‘Education at a glance’ at det kan være et berettiget krav. Kongeriket får de lærerne de er villige til å betale for.

 

  • Karl Øyvind Jordell er professor ved Universitetet i Oslo.

 

Powered by Labrador CMS