Ekspert på universell utforming i Blindeforbundet, Kristoffer Lium, demonstrerer et verktøy for svaksynte og blinde for finansminister Siv Jensen og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Foto: Jørgen Jelstad.
Ekspert på universell utforming i Blindeforbundet, Kristoffer Lium, demonstrerer et verktøy for svaksynte og blinde for finansminister Siv Jensen og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Foto: Jørgen Jelstad.

Regjeringen vil kreve universell utforming av alle digitale læremidler

Digitale læremidler har vært unntatt fra lovverket om universell utforming. Regjeringen vil nå ha slutt på unntaket, noe som blir dyrt for forlagene.

Publisert

I klasserommet til 9B på Holmlia skole i Oslo er noe så uvanlig som to statsråder på besøk i anledningen. Finansminister Siv Jensen og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner skuer ut over klasserommet hvor Ipadene ligger framme på hver eneste pult.

Universell utforming

Universell utforming handler om å forme omgivelsene slik at det tas hensyn til innbyggernes variasjon i funksjonsevne, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne. 

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven stiller krav om universell utforming til offentlige og private virksomheter.

Loven definerer universell utforming slik:

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.

Hovedregelen er at IKT-løsninger i Norge skal være universelt utformet.

Kilde: Difi.

– Vi er her i dag fordi vi har en stor og viktig nyhet som vil bety veldig mye for mange, sier Sanner.

 

Slår inn i 2018

I diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er det krav om universell utforming av
IKT-løsninger rettet mot allmennheten. Men det er gjort et unntak for opplærings- og
undervisningssektoren. Det unntaket vil regjeringen til livs.

 Vi legger fram et lovforslag i løpet av våren 2017, og vi håper Stortinget vil si et rungende ja, sier Sanner.

Det vil si at alle nye digitale løsninger i skolen fra 2018 må tilpasses elever med ekstra utfordringer som for eksempel lese- og skrivevansker og synsproblemer. Og innen 2021 skal også alle gamle digitale læremidler og løsninger oppfylle kravene.

 

Gjelder mange elever

Tidligere i år leverte analysebyrået Proba en samfunnsøkonomisk analyse av en slik lovendring på bestilling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De pekte på at internasjonal forskning tyder på at universell utforming av digitale læremidler gir økt læringsutbytte for elever med spesielle behov. Den største gruppen er elever med lese- og skrivevansker, som ifølge Proba utgjør 15-30 prosent av elevene.

– Dette er et viktig verktøy for at flere kan få god undervisning. Vi har god tro på at dette også kan gjøre at færre faller fra i skolen, sier Sanner. 

Han understreker at det ikke bare er det rent tekniske som skal være universelt utformet, men også innholdet skal være tilpasset de ulike gruppene.

 

Har mast lenge

Forbundsleder i Blindeforbundet, Unn Ljøner Hagen, sier de har ventet på dette lovverket i lang tid.

– Vi har i lengre tid mast og kranglet for å få til dette. Det er klart vi er kjempeglade nå, sier Hagen.

– Hvorfor har det tatt så lang tid tror du?

– Det har tatt tid før det har sunket inn en erkjennelse av hvor viktig dette er, sier Hagen.

Hun sier det fortsatt er noen utfordringer.

– Det er viktig at ikke bare de tekniske løsningen, men også innholdet i de digitale verktøyene tilrettelegges på en god måte. Det er noen pedagogiske utfordringer i dette, men det tror jeg utviklerne og lærerne får til, sier Hagen.

 

Dyrt for forlagene

Rapporten fra Proba anslår at lovendringen vil koste forlagene 50-109 millioner kroner årlig i økte kostnader til læremiddelproduksjon. Ifølge rapporten vil en lovendring uten tvil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, men det står også at regjeringen bør vurdere å redusere forlagenes byrde i en overgangsfase for å unngå at det går ut over læremiddelproduksjonen.

Ekspert på universell utforming i Blindeforbundet, Kristoffer Lium, tror dette etter hvert vil gå av seg selv.

– Det viktigste er å få på plass lovverket. Deretter må man sørge for at de som utvikler verktøyene, blant annet forlagene, har kompetansen til å gjøre det. Når forlagene er rigget for dette, vil det gå av seg selv, sier Lium til bladet Utdanning.