Regjeringen vil kreve universell utforming av alle digitale læremidler

I klasserommet til 9B på Holmlia skole i Oslo er noe så uvanlig som to statsråder på besøk i anledningen. Finansminister Siv Jensen og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner skuer ut over klasserommet hvor Ipadene ligger framme på hver eneste pult.

– Vi er her i dag fordi vi har en stor og viktig nyhet som vil bety veldig mye for mange, sier Sanner.

Slår inn i 2018

I diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er det krav om universell utforming av
IKT-løsninger rettet mot allmennheten. Men det er gjort et unntak for opplærings- og
undervisningssektoren. Det unntaket vil regjeringen til livs.

– Vi legger fram et lovforslag i løpet av våren 2017, og vi håper Stortinget vil si et rungende ja, sier Sanner.

Det vil si at alle nye digitale løsninger i skolen fra 2018 må tilpasses elever med ekstra utfordringer som for eksempel lese- og skrivevansker og synsproblemer. Og innen 2021 skal også alle gamle digitale læremidler og løsninger oppfylle kravene.

Gjelder mange elever

Tidligere i år leverte analysebyrået Proba en samfunnsøkonomisk analyse av en slik lovendring på bestilling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De pekte på at internasjonal forskning tyder på at universell utforming av digitale læremidler gir økt læringsutbytte for elever med spesielle behov. Den største gruppen er elever med lese- og skrivevansker, som ifølge Proba utgjør 15-30 prosent av elevene.

– Dette er et viktig verktøy for at flere kan få god undervisning. Vi har god tro på at dette også kan gjøre at færre faller fra i skolen, sier Sanner. 

Han understreker at det ikke bare er det rent tekniske som skal være universelt utformet, men også innholdet skal være tilpasset de ulike gruppene.

Har mast lenge

Forbundsleder i Blindeforbundet, Unn Ljøner Hagen, sier de har ventet på dette lovverket i lang tid.

– Vi har i lengre tid mast og kranglet for å få til dette. Det er klart vi er kjempeglade nå, sier Hagen.

– Hvorfor har det tatt så lang tid tror du?

– Det har tatt tid før det har sunket inn en erkjennelse av hvor viktig dette er, sier Hagen.

Hun sier det fortsatt er noen utfordringer.

– Det er viktig at ikke bare de tekniske løsningen, men også innholdet i de digitale verktøyene tilrettelegges på en god måte. Det er noen pedagogiske utfordringer i dette, men det tror jeg utviklerne og lærerne får til, sier Hagen.

Dyrt for forlagene

Rapporten fra Proba anslår at lovendringen vil koste forlagene 50-109 millioner kroner årlig i økte kostnader til læremiddelproduksjon. Ifølge rapporten vil en lovendring uten tvil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, men det står også at regjeringen bør vurdere å redusere forlagenes byrde i en overgangsfase for å unngå at det går ut over læremiddelproduksjonen.

Ekspert på universell utforming i Blindeforbundet, Kristoffer Lium, tror dette etter hvert vil gå av seg selv.

– Det viktigste er å få på plass lovverket. Deretter må man sørge for at de som utvikler verktøyene, blant annet forlagene, har kompetansen til å gjøre det. Når forlagene er rigget for dette, vil det gå av seg selv, sier Lium til bladet Utdanning.